Klagesangene 2:10
De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.
De eldste av datteren Sion sitter på jorden i stillhet. De har kastet støv på sine hoder og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket sine hoder til jorden.
De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground in silence. They have thrown dust on their heads and dressed themselves in sackcloth. The young women of Jerusalem have bowed their heads to the ground in despair.
Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
Zions Datters Ældste laae paa Jorden, de taug, opkastede Støv paa deres Hoved, bandt Sække om; Jomfruer af Jerusalem hængte deres Hoved ned imod Jorden.
The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, and keep silence: they have cast up dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: the virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
De eldste på Sions datter sitter på bakken, stille; de har kastet støv på hodene sine og kledd seg med sekkestrie. Jerusalems jomfruer henger hodene ned til bakken.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground, and keep silence: they have thrown dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: the virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
De eldste av Sions datter sitter på bakken og er stille; de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene til bakken.
De ansvarlige mennene i Sions datter sitter på jorden uten et ord; de har lagt støv på hodene, de er kledd i sekkestrie: Jerusalems jomfruers hoder er bøyd mot bakken.
The elders{H2205} of the daughter{H1323} of Zion{H6726} sit{H3427} upon the ground,{H776} they keep silence;{H1826} They have cast up{H5927} dust{H6083} upon their heads;{H7218} They have girded{H2296} themselves with sackcloth:{H8242} The virgins{H1330} of Jerusalem{H3389} hang down{H3381} their heads{H7218} to the ground.{H776}
The elders{H2205} of the daughter{H1323} of Zion{H6726} sit{H3427}{(H8799)} upon the ground{H776}, and keep silence{H1826}{(H8799)}: they have cast up{H5927}{(H8689)} dust{H6083} upon their heads{H7218}; they have girded{H2296}{(H8804)} themselves with sackcloth{H8242}: the virgins{H1330} of Jerusalem{H3389} hang down{H3381}{(H8689)} their heads{H7218} to the ground{H776}.
The Senatours of the doughter Sion sit vpon the grounde in sylence, they haue strowed a?shes vpon their heades, and gyrded them selues with sack cloth. The maydens of Ierusalem hange downe their heades to the grounde.
The Elders of the daughter of Zion sit vpon the grounde, and keepe silence: they haue cast vp dust vpon their heades: they haue girded them selues with sackecloth: the virgines of Ierusalem hang downe their heades to the ground.
The senatours of the daughter Sion sit vpon the grounde in scilence, they haue strawed asshes vpon their heads, and gyrded them selues with sackcloth: the maydens of Hierusalem hang downe their heades to the grounde.
¶ The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, [and] keep silence: they have cast up dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: the virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground, they keep silence; They have cast up dust on their heads; they have girded themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
Sit on the earth -- keep silent do the elders of the daughter of Zion, They have caused dust to go up on their head, They have girded on sackcloth, Put down to the earth their head have the virgins of Jerusalem.
The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, they keep silence; They have cast up dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, they keep silence; They have cast up dust upon their heads; They have girded themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
The responsible men of the daughter of Zion are seated on the earth without a word; they have put dust on their heads, they are clothed in haircloth: the heads of the virgins of Jerusalem are bent down to the earth.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground, they keep silence; They have cast up dust on their heads; they have clothed themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
י(Yod) The elders of Daughter Zion sit on the ground in silence. They have thrown dirt on their heads; They have dressed in sackcloth. Jerusalem’s young women stare down at the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de hellige høytidene; alle hennes porter er forlatt, hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er full av bitterhet.
2 Juda sørger, og byens porter er i forfall; de er mørke som jorden, og Jerusalems klagesang har nådd himmelen.
11 Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.
12 De spør sine mødre: «Hvor er kornet og vinen?» mens de besvimer som sårede i byens gater og deres sjeler utøses mot mors bryst.
13 Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
8 Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
9 Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
26 Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
6 Og all skjønnheten hos datteren av Zion er borte; hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite, og de har mistet sin kraft i møte med forfølgeren.
7 Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.
8 Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
17 Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
18 HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
8 Sørg som en jomfru, ikledd sekkeklær, for sin ungdoms mann.
2 Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
10 Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?
2 Herren har slukt opp alle Jakobs boligsteder uten å vise barmhjertighet; i sin vrede har han styrtet Judy datters festninger og ført dem ned på jorden. Han har forurenset deres rike og dets fyrster.
21 Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
1 Kom ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babylon, sitt på bakken: det finnes ingen trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og sart.
12 Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
15 Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?»
18 De vil også ta på seg sekkeklær, og angst vil overvelde dem; skam skal ligge over alle ansikter, og alle hoder vil være skallede.
18 La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
19 For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»
20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, la ørene få høre ordet fra hans munn, og lær deres døtre sørgesang og hver sin nabo klagesang.
16 Herren sier videre: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med hevet nakke og flammende blikk, de beveger seg elegant med små, tinklende steg:
17 Derfor vil Herren ramme Sions døtres hodekrone med et byll, og han vil avsløre deres intime deler.
30 de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
31 de skal barbere seg for deg, iført sekkeklær, og gråte for deg med bittert hjerte og dyp klage.
31 For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
26 O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
1 Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?
10 Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt; i Afrahs hus, rull deg i støvet.
10 Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
11 Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
2 Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
2 Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og yndig kvinne.
22 så er dette ordet Herren har ytret om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet over deg.»
19 Se, jeg hører ropet fra min folkes datter over dem som bor i et fjernt land: Er ikke HERREN i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de opprørt meg med sine avgudsbilder og fremmede dårskap?
3 I gatene skal de ikle seg sekkeklær; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte i overflod.
11 De voldtok kvinnene i Sion og tjenestepikene i Judas byer.
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
18 Deres hjerter roper til Herren: «O mur, du som er Sions datters, la tårer strømme som en elv, dag og natt; hvil ikke – la ikke den dyrebare del av øyet ditt opphøre.»
10 Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
15 HERREN har trådt ned alle mine mektige menn midt iblant meg; han har innkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Han har tråkket ned jomfruen, datteren av Juda, som i en vinpresse.
8 Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.