Amos 5:2
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.
Jomfruen Israel er falt og vil ikke reise seg igjen. Hun ligger forlatt på sin jord, ingen er der til å reise henne.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
She has fallen, never to rise again—the virgin Israel; she is deserted on her land, with no one to lift her up.
Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
Israels Jomfru er falden, hun skal ikke opstaae mere; hun er forladt i sit Land, der er Ingen, som opreiser hende.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.
The virgin of Israel has fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
«Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
The vyrgin Israel shall fall, & neuer ryse vp agayne: she shall be cast downe vpon hir owne grounde, and no man shal helpe hir vp.
The virgine Israel is fallen, and shall no more rise: shee is left vpon her lande, and there is none to raise her vp.
The virgin Israel is fallen, & shall no more rise: she is left vpon her lande, and there is none to rayse her vp.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; [there is] none to raise her up.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; There is no one to raise her up."
`Fallen, not again to rise, hath the virgin of Israel, Left on her land -- she hath no raiser up.'
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel has been made low, never again to be lifted up: she is stretched out by herself on her land; there is no one to put her on her feet again.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; there is no one to raise her up."
“The virgin Israel has fallen down and will not get up again. She is abandoned on her own land with no one to help her get up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør dette budskapet jeg retter mot dere, en klage, o Israels hus.
26Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
3For slik sier Herren, Gud: Byen som dro ut med tusen, vil etterlate hundre, og den som dro ut med hundre, vil etterlate ti, for Israels hus.
19Israels prakt er drept på dine høye steder; se, de mektige har falt!
18Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.
19Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
1Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?
2Hun gråter bittert om natten, og tårer renner nedover kinnene hennes; blant alle sine kjære har hun ingen til å trøste seg, for alle hennes venner har sviktet henne og blitt til fiender.
3Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de hellige høytidene; alle hennes porter er forlatt, hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er full av bitterhet.
5Hennes motstandere er de fremste, og hennes fiender går med pålagte, for HERREN har plaget henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er ført i fangenskap for fienden.
13Derfor sier HERREN: Spør nå blant hedningene, hvem har hørt om slike ting? Israels jomfru har begått en fryktelig handling.
8Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
9Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
5Israels stolthet vitner mot ham; derfor skal Israel og Efraim falle i sin synd, og også Juda skal falle sammen med dem.
4Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
9Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
10De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
5For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
19For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»
9Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
21Sett opp veimerker, bygg høye hauger; vend ditt hjerte mot veien du en gang gikk. Vend om, jomfru i Israel, og vend tilbake til dine byer.
28For jeg vil gjøre landet totalt øde, og den prangende makt skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, slik at ingen kan ferdes der.
6For Herren har kalt deg en forlatt kvinne, nedbrutt i ånd, en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud.
17Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
1Kom ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babylon, sitt på bakken: det finnes ingen trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og sart.
1Å, Israel, vend tilbake til HERREN din Gud, for du har falt på grunn av dine synder.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
9Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
8Sørg som en jomfru, ikledd sekkeklær, for sin ungdoms mann.
10Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlates, liggende som en ødemark; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og forbruke grenene.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
9Å, Israel, du har ødelagt deg selv, men hos meg finner du hjelp.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
13Og nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørst jord.
14Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.
2Jorden og vinpressen skal ikke gi dem næring, og den nye vinen skal svikte.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?
13Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
15Rop mot henne fra alle sider – hun har strukket ut sin hånd; hennes fundamenter har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger!
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg. Hele landet er blitt øde, fordi ingen tar det til sitt hjerte.
17Derfor sier Herren: Din hustru skal bli en utuktig kvinne i byen, dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt inn etter linjer; du skal dø i et uren land, og Israel skal uten tvil tas til fange fra sitt land.
15HERREN har trådt ned alle mine mektige menn midt iblant meg; han har innkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Han har tråkket ned jomfruen, datteren av Juda, som i en vinpresse.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes soldater skal bli drept den dagen, sier Herren.
5Derfor skal du falle om dagen, og profeten skal også falle med deg om natten, og jeg vil ødelegge din mor.
12Og han sa: «Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, datter av Zidon; reis deg, dra over til Chittim, for der skal du heller ikke få hvile.»
14Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.»
20Sannelig, slik som en hustru forræderisk forlater sin mann, har dere handlet forrædersk mot meg, o Israels hus, sier HERREN.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
2Skrik, furutre; for sederen har falt, ettersom de mektiges herredømme har blitt ødelagt. Skrik, o eiketrær i Basan; for vinmarkens skog har lagt seg.