Klagesangene 2:13
Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?
Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.
Hva skal jeg ta som vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne med deg, for å trøste deg, jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg likne deg med, O Jerusalem-datteren? Hva skal jeg sammenligne deg med for å trøste deg, O jomfru Sion? For ditt sår er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg si for å vitne for deg, hvordan kan jeg sammenligne deg, Jerusalems datter? Hva skal jeg sidestille deg med for å trøste deg, du jomfru, Zions datter? For din ødeleggelse er stor som havet, hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?
What can I say on your behalf? To what can I compare you, O daughter of Jerusalem? What can I liken you to, so that I may comfort you, O virgin daughter of Zion? Your wound is as vast as the sea—who can heal you?
Hva skal jeg kunne si til deg? Hva skal jeg kunne sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg kunne sidestille med deg, for å trøste deg, Datteren av Sion? Ditt brudd er stort som havet; hvem kan helbrede deg? Sela.
Hvad skal jeg vidne for dig, hvormed skal jeg ligne dig, Jerusalems Datter? hvad skal jeg agte dig lig, at jeg kan trøste dig, du Jomfru, Zions Datter? thi din Forstyrrelse er stor som Havet, hvo kan læge dig?
What thing shall I take to witness for thee? what thing shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? what shall I equal to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? for thy breach is great like the sea: who can heal thee?
Hva kan jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likestille med deg for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
What can I witness for you? what can I liken to you, O daughter of Jerusalem? what can I compare to you, that I may comfort you, O virgin daughter of Zion? for your ruin is vast like the sea: who can heal you?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg vitne til deg, hva skal jeg sammenligne med deg, datter av Jerusalem? Hva skal jeg likestille med deg, og trøste deg, jomfrudatter av Sion? For så stor som havet er din skade, hvem kan gi deg helbredelse?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For skaden din er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva eksempel skal jeg gi deg? hvilken sammenligning skal jeg gjøre for deg, Sions jomfrudatter? hva skal jeg gjøre lik deg, så jeg kan gi deg trøst, Jerusalem? for din ødeleggelse er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
What shal I saye of the (O thou doughter Ierusalem) to whom shall I licke the? To whom shal I copare the (o thou doughter Sion) to comforte the withall? Thy hurte is like a mayne see, who maye heale the?
What thing shall I take to witnesse for thee? what thing shall I compare to thee, O daughter Ierusalem? what shal I liken to thee, that I may comfort thee, O virgine daughter Zion? for thy breach is great like ye sea: who can heale thee?
What shall I say vnto thee, O thou daughter Hierusalem? to whom shal I liken thee? To whom shall I compare thee O thou daughter Sion, to comfort thee withall? thy heart is lyke a mayne sea, who may heale thee?
What thing shall I take to witness for thee? what thing shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? what shall I equal to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? for thy breach [is] great like the sea: who can heal thee?
What shall I testify to you? what shall I liken to you, daughter of Jerusalem? What shall I compare to you, that I may comfort you, virgin daughter of Zion? For your breach is great like the sea: who can heal you?
What do I testify `to' thee, what do I liken to thee, O daughter of Jerusalem? What do I equal to thee, and I comfort thee, O virgin daughter of Zion? For great as a sea `is' thy breach, Who doth give healing to thee?
What shall I testify unto thee? what shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? What shall I compare to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? For thy breach is great like the sea: who can heal thee?
What shall I testify unto thee? what shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? What shall I compare to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? For thy breach is great like the sea: who can heal thee?
What example am I to give you? what comparison am I to make for you, O daughter of Jerusalem? what am I to make equal to you, so that I may give you comfort, O virgin daughter of Zion? for your destruction is great like the sea: who is able to make you well?
What shall I testify to you? what shall I liken to you, daughter of Jerusalem? What shall I compare to you, that I may comfort you, virgin daughter of Zion? For your breach is great like the sea: who can heal you?
מ(Mem) With what can I equate you? To what can I compare you, O Daughter Jerusalem? To what can I liken you so that I might comfort you, O Virgin Daughter Zion? Your wound is as deep as the sea. Who can heal you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
12For slik sier HERREN: «Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er dypt.»
13Det finnes ingen til å kjempe din sak, så du kan få dine sår leget; du har ingen helbredende midler.
14Alle dine kjære har glemt deg; de søker ikke etter deg, for jeg har såret deg med et fiendes sår, med straffen fra en nådeløs, på grunn av dine mange overtramp – for dine synder har blitt tallrike.
15Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.
5For hvem vil ha medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller gå bort og spørre hvordan du har det?
16Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
17Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
19Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
9For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
12Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.
31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
9Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
10Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og yndig kvinne.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
10De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
11Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.
12De spør sine mødre: «Hvor er kornet og vinen?» mens de besvimer som sårede i byens gater og deres sjeler utøses mot mors bryst.
13Som en mor trøster sitt barn, så vil jeg trøste dere; og dere skal få trøst i Jerusalem.
7Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.
8Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
9Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
17For jeg vil gjenopprette deg og helbrede dine sår, sier HERREN; for de kalte deg en utstøtt og sa: «Dette er Sion, som ingen søker etter.»
9Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte byer av Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk og har forløst Jerusalem.
14Dine profeter har sett tomme og dåraktige ting for din skyld, uten å avsløre den skyld som kunne ha vendt ditt fangenskap; de har isteden sett falske byrder og grunner til utvisning.
15Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?»
22Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
1Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?
2Hun gråter bittert om natten, og tårer renner nedover kinnene hennes; blant alle sine kjære har hun ingen til å trøste seg, for alle hennes venner har sviktet henne og blitt til fiender.
4Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
18Deres hjerter roper til Herren: «O mur, du som er Sions datters, la tårer strømme som en elv, dag og natt; hvil ikke – la ikke den dyrebare del av øyet ditt opphøre.»
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
22Finnes det ingen salve i Gilead, ingen lege der? Hvorfor da blir ikke min folkes datters helse gjenopprettet?
8Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
18Hvorfor er min smerte evigvarende, og såret mitt uhelbredelig – nægter å la seg lege? Vil du være for meg som en løgner, og som vann som svikter?
32Og i sitt gråt vil de fremføre en klagesang for deg, og si: ‘Hvilken by ligner Tyrus, den ødelagte midt i havet?’
23Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
2Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
2Tal med beroligende ord til Jerusalem, og rop til henne: «Din kamp er over, og dine synder er tilgitt, for du har fått dobbelt opp fra Herrens hånd for alle dine synder.»
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de hellige høytidene; alle hennes porter er forlatt, hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er full av bitterhet.
2Gå og rop til Jerusalem, og si: Slik sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms godhet og den kjærlighet du hadde i forlovelsestidene, da du fulgte meg gjennom ørkenen i et land som var usådd.
19Se, jeg hører ropet fra min folkes datter over dem som bor i et fjernt land: Er ikke HERREN i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de opprørt meg med sine avgudsbilder og fremmede dårskap?
13Derfor sier HERREN: Spør nå blant hedningene, hvem har hørt om slike ting? Israels jomfru har begått en fryktelig handling.
11For de har bagatellisert såret til min folkes datter ved å si: «Fred, fred,» selv om det ikke er fred.
14Syng, o datter av Sion; rop ut, o Israel; vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, o datter av Jerusalem.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?