Klagesangene 1:7

o3-mini KJV Norsk

Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk King James

    Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Jerusalem ihukommer i sin Elendigheds og sin Forfølgelses Dage alle sine ønskelige Ting, som den havde i gamle Dage, at dens Folk er faldet i Modstanderens Haand, og der er Ingen, som hjælper den; Modstanderne saae den, de loe ad dens Sabbater.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • KJV 1769 norsk

    Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

  • KJV1611 – Modern English

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Jerusalem{H3389} remembereth{H2142} in the days{H3117} of her affliction{H6040} and of her miseries{H4788} all her pleasant things{H4262} that were from the days{H3117} of old:{H6924} When her people{H5971} fell{H5307} into the hand{H3027} of the adversary,{H6862} and none did help{H5826} her, The adversaries{H6862} saw{H7200} her, they did mock{H7832} at her desolations.{H4868}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Jerusalem{H3389} remembered{H2142}{(H8804)} in the days{H3117} of her affliction{H6040} and of her miseries{H4788} all her pleasant things{H4262} that she had in the days{H3117} of old{H6924}, when her people{H5971} fell{H5307}{(H8800)} into the hand{H3027} of the enemy{H6862}, and none did help{H5826}{(H8802)} her: the adversaries{H6862} saw{H7200}{(H8804)} her, and did mock{H7832}{(H8804)} at her sabbaths{H4868}.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.

  • Geneva Bible (1560)

    Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.

  • Authorized King James Version (1611)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.

  • Webster's Bible (1833)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Bible in Basic English (1941)

    Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.

  • World English Bible (2000)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.

Henviste vers

  • Sal 77:5-9 : 5 Jeg har minnet de gamle dager, de eldgamle tidene. 6 Jeg kaller fram min sang i natten og taler med mitt hjerte; min ånd søker flittig. 7 Skal Herren forkaste oss for evig? Vil han ikke lenger vise sin barmhjertighet? 8 Er hans miskunnhet fullstendig borte for evig? Svikter hans løfter for alltid? 9 Har Gud glemt å vise nåde? Har han i sin vrede lukket sine ømme barmhjertigheter? Selah.
  • Sal 79:4 : 4 Vi har blitt en skamplett for våre naboer, en forakt og hån for dem som omgir oss.
  • Sal 42:4 : 4 Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.
  • Sal 77:3 : 3 Jeg husket Gud og ble berørt; jeg klagde, og min ånd ble overveldet. Selah.
  • 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket folk finnes så stort, som har en Gud som er så nær dem, slik som HERREN, vår Gud, er i alt vi påkaller ham for? 8 Og hvilket folk finnes så stort, som har lover og dommer så rettferdige som all den loven jeg i dag setter fram for dere?
  • 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres? 35 Dette ble vist dere, slik at dere skulle vite at HERREN er Gud; det finnes ingen andre enn ham. 36 Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte. 37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres ætt etter dem og førte dere ut i sin nærhet med sin mektige kraft fra Egypt.
  • 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud leder deg inn i et godt land, et land med små bekker, kilder og dype vann som springer opp fra daler og fjell. 8 Et land med hvete, bygg, vinranker, fikentrær og granateple; et land med olivenolje og honning. 9 I dette landet skal du få brød uten knapphet, og du skal ikke mangle noe. Det er et land der steinene er jern, og hvorfra du kan utvinne messing.
  • Job 29:2-30:1 : 2 Å, om jeg var som i gamle dager, da Gud bevart meg; 3 Da hans lys skinte over mitt hode, og jeg ved dets lys vandret gjennom mørket; 4 Som i mine unge dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt tabernakel; 5 Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var nær omkring meg; 6 Da jeg vasket mine fotspor med smør, og fjellet rant ut for meg elver av olje; 7 Da jeg gikk ut til byens port, da jeg tok mitt sted midt på gaten! 8 De unge mennene så meg og trakk seg til side, mens de eldre reiste seg og sto opp. 9 Fyrstene avsto fra å tale og la hånden over munnen. 10 De edle forble stille, og tungen satt fast mot ganen. 11 Når øret hørte meg, velsignet det meg, og da øyet så meg, vitnet det om meg: 12 For jeg reddet den fattige som ropte, den foreldreløse, og den som ikke hadde noen til å hjelpe seg. 13 Velsignelsen for den som var på randen av undergang falt over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å synge av fryd. 14 Jeg iførte meg rettferdighet, og den omga meg; min dom var som en kjortel og et diadem. 15 Jeg var øyne for de blinde og føtter for de lamme. 16 Jeg var en far for de fattige; og den saken jeg ikke kjente til, tok jeg på alvor. 17 Jeg knuste den onde kjeve og rev byttet ut av hans tenner. 18 Da sa jeg: «Jeg skal dø i mitt rede, og mine dager skal være like tallrike som sanden.» 19 Min rot strakte seg ved vannet, og duggen lå hele natten på min gren. 20 Min herlighet var ny i meg, og buen min ble fornyet i min hånd. 21 Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke mer, og mitt budskap falt over dem. 23 De ventet på meg som de ventet på regn; de åpnet sine lepper vidt, som for den sentkommende regn. 24 Om jeg lo av dem, ville de ikke tro det; og lyset i mitt ansikt ble ikke dempet. 25 Jeg valgte deres vei og trådte fram som leder, og jeg bodde som en konge blant forsamlingen, som en som trøster de sørgende. 1 Men nå forakter de som er yngre enn meg meg, de hvis fedre jeg ville ha foraktet å stille opp med flokkens hunder.
  • Sal 137:3-4 : 3 For de som tok oss til fange krevde en sang fra oss, og de som plaget oss krevde munterhet, og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss.' 4 Hvordan skal vi synge HERRENS sang i et fremmed land?
  • Sal 147:19-20 : 19 Han åpenbarer sitt ord for Jakob, sine lover og dommer for Israel. 20 Han har ikke handlet slik med noe annet folk, og når det gjelder hans dommer, har de ikke forstått dem. Lov Herren!
  • Jes 5:1-4 : 1 Nå vil jeg synge en sang for min elskede, en sang for min venn om hans vingård. Min elskede har en vingård på en særdeles fruktbar høyde: 2 Han har gjerdet den, fjernet steinene derfra, plantet de aller fineste vinrankene, reist et tårn midt i den og anlagt en vindekker. Men da han forventet at den skulle gi druer, kom den ute med ville druer. 3 Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn fra Juda, døm meg, jeg ber dere, mellom meg og min vingård. 4 Hva kunne jeg ellers ha gjort med min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Derfor, da jeg så at den skulle bære druer, bærte den ut ville druer.
  • Jer 37:7 : 7 Slik sier Herren, Israels Gud: Si til Juda-kongen, som sendte deg for å spørre meg: ”Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, deres eget land.”
  • Klag 2:15-16 : 15 Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?» 16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg; de hvisker og knirker med tennene og sier: «Vi har slugt henne opp – denne dagen har vi ventet på; vi har funnet den, vi har sett den.»
  • Klag 4:17 : 17 Når det gjelder oss, har våre øyne ennå sviktet i vår søken etter hjelp; vi holdt vakt og ventet på en nasjon som ikke kunne redde oss.
  • Hos 2:7 : 7 Hun skal følge sine elskere, men ikke innhente dem; hun skal søke dem, men de vil unnslippe henne. Da vil hun si: 'Jeg skal vende tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.'
  • Mika 4:11 : 11 Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
  • Luk 15:17 : 17 Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
  • Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: «Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, mens Lazarus fikk det onde; nå er han trøstet, og du lider pine.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    8 Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.

    9 Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.

    10 Motstanderen har strukket ut sin hånd over alle hennes gleder, for hun har sett at hedningene har trådt inn i hennes helligdom, slik som Du befalte at de ikke skulle komme inn i Din forsamling.

    11 Hele hennes folk sukker og leter etter brød; de har byttet sine gledelige ting mot mat for å lindre sin sjel. Se, O HERRE, og merk min nød, for jeg har blitt uverdig.

    12 Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.

  • 81%

    1 Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?

    2 Hun gråter bittert om natten, og tårer renner nedover kinnene hennes; blant alle sine kjære har hun ingen til å trøste seg, for alle hennes venner har sviktet henne og blitt til fiender.

    3 Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.

    4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de hellige høytidene; alle hennes porter er forlatt, hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er full av bitterhet.

    5 Hennes motstandere er de fremste, og hennes fiender går med pålagte, for HERREN har plaget henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er ført i fangenskap for fienden.

    6 Og all skjønnheten hos datteren av Zion er borte; hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite, og de har mistet sin kraft i møte med forfølgeren.

  • 78%

    16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.

    17 Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.

    18 HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.

  • 15 Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?»

  • 2 Juda sørger, og byens porter er i forfall; de er mørke som jorden, og Jerusalems klagesang har nådd himmelen.

  • 26 Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.

  • 74%

    7 Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.

    8 Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.

    9 Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.

    10 De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.

  • 5 For hvem vil ha medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller gå bort og spørre hvordan du har det?

  • 9 For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.

  • 7 Husk, o HERRE, Edoms barn på Jerusalems dag, som sa: 'Riv den ned, riv den ned helt til grunnmuren!'

  • 73%

    10 Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.

    11 Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'

  • 10 Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.

  • 11 På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.

  • 19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!

  • 8 Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.

  • 7 Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.

  • 10 Da skal den som er min fiende, se det, og skam skal dekke den som spurte: «Hvor er HERREN, din Gud?» Mine øyne skal se henne, og hun skal tråkkes ned som gjørme på gatene.

  • 1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?

  • 8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda har falt, fordi deres tale og handlinger er imot Herren, for å provosere hans herlighet.

  • 1 For se, i de kommende dagene og ved den tid, vil jeg gjeninnføre fangenskapet for Juda og Jerusalem,

  • 15 Dette er den selvsikre byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: ‘Jeg er, og det finnes ingen som meg.’ Hvordan har den blitt til en ødemark, et sted hvor ville dyr kan hvile! Enhver som passerer, skal forakte den med et hvesende blikk og en viftende hånd.

  • 9 Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte byer av Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk og har forløst Jerusalem.

  • 13 Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?

  • 6 For slik har HERRENS hærherre talt: Hugg ned trærne og reis en haug mot Jerusalem; dette er byen som skal få sin straff, for den er fullstendig preget av undertrykkelse.

  • 8 Lær på vekten, Jerusalem, så min sjel ikke forlater deg, og så jeg ikke omgjør deg til en øde, ubebodd mark.

  • 19 Se, jeg hører ropet fra min folkes datter over dem som bor i et fjernt land: Er ikke HERREN i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de opprørt meg med sine avgudsbilder og fremmede dårskap?

  • 19 Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 31 For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»

  • 19 Se, da vil jeg fjerne alt som plager deg; jeg vil frelse den som vakler og samle den som er bortvist, og gi dem ros og ære i hvert land der de har blitt ydmyket.

  • 14 O Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?

  • 12 Jordens konger og alle verdens innbyggere ville aldri ha trodd at fienden og motstanderen kunne tre inn gjennom Jerusalems porter.

  • 12 Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot dommerne som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har rammet Jerusalem.

  • 10 Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også knust midt på alle gatene, og lodd ble trukket for hennes æresmenn, mens alle hennes store menn ble bundet i lenker.

  • 2 For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres, og kvinnene voldtatt; halvparten av byens innbyggere skal føres bort i fangenskap, mens resten ikke skal utryddes fra byen.

  • 19 For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»