Obadja 1:11
På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
Den dagen du sto på avstand, mens fremmede tok hans rikdom, og inntrengere brøt seg inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som dem.
På den dagen da du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede førte bort hans styrker, og fremmede gikk inn i hans porter og kastet lodd over Jerusalem, var du også som en av dem.
Den dagen du stod på den andre siden, da fremmede førte hans styrker bort i fangenskap, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også en av dem.
Den dagen du stod på avstand, den dagen fremmede førte bort hans hær som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du selv som én av dem.
Den dagen du sto på motsatt side, den dagen fremmede førte bort hans rikdom og fremmede gikk inn i portene hans og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
On the day you stood aloof, on the day strangers carried off his wealth and foreigners entered his gates and cast lots for Jerusalem, you were like one of them.
Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
Paa den Dag, du stod tvært over for (ham), paa den Dag, de Fremmede førte hans Hær fangen, og Udlændinge gik ind ad hans Porte og kastede Lod over Jerusalem, (da var) du ogsaa som En af dem.
In the day that thou stoodest on the other side, in the day that the strangers carried away captive his forces, and foreigners entered into his gates, and cast lots upon Jerusalem, even thou wast as one of them.
Den dagen du sto på den andre siden, dagen da fremmede førte bort hans hærskarer, da utlendinger kom inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
In the day that you stood on the other side, in the day that strangers carried away captive his forces, and foreigners entered his gates, and cast lots for Jerusalem, even you were as one of them.
Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
Den dagen du sto imot ham, dagen da fremmede førte hans makt bort i fangenskap, og utlendinger gikk gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
På den dagen du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede bar bort hans rikdom, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
Fordi du sto der og så på da fremmede tok hans eiendeler, og fremmede folk kom inn i hans porter, og kastet lodd om Jerusalem; du var som en av dem.
In the day that thou stoodest on the other side, in the day that strangers carried away his substance, and foreigners entered into his gates, and cast lots upon Jerusalem, even thou wast as one of them.
& that because of the tyme, when thou didest set thyself agaynst him, euen when the enemies caried awaye his hoost, and when the aleauntes came in at his portes, and cast lottes vpon Ierusalem, and thou thyself wast as one of them.
When thou stoodest on the other side, in the day that the strangers caried away his substance, and straungers entred into his gates, and cast lots vpon Ierusalem, euen thou wast as one of them.
When thou stoodest on the other side, in the day that the straungers caried away his substaunce, and straungers entred into his gates, and cast lottes vpon Hierusalem, euen thou wast as one of them.
In the day that thou stoodest on the other side, in the day that the strangers carried away captive his forces, and foreigners entered into his gates, and cast lots upon Jerusalem, even thou [wast] as one of them.
In the day that you stood on the other side, in the day that strangers carried away his substance, and foreigners entered into his gates, and cast lots for Jerusalem, even you were like one of them.
In the day of thy standing over-against, In the day of strangers taking captive his force, And foreigners have entered his gates, And for Jerusalem have cast a lot, Even thou `art' as one of them!
In the day that thou stoodest on the other side, in the day that strangers carried away his substance, and foreigners entered into his gates, and cast lots upon Jerusalem, even thou wast as one of them.
In the day that thou stoodest on the other side, in the day that strangers carried away his substance, and foreigners entered into his gates, and cast lots upon Jerusalem, even thou wast as one of them.
Because you were there watching when men from other lands took away his goods, and strange men came into his doors, and put the fate of Jerusalem to the decision of chance; you were like one of them.
In the day that you stood on the other side, in the day that strangers carried away his substance, and foreigners entered into his gates, and cast lots for Jerusalem, even you were like one of them.
You stood aloof while strangers took his army captive, and foreigners advanced to his gates. When they cast lots over Jerusalem, you behaved as though you were in league with them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
13Du skulle ikke ha trådt inn i mitt folks port på dagen for deres ulykke; du skulle ikke ha sett deres lidelser den dagen, heller ikke lagt fingre på deres eiendom.
14Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
15For Herrens dag er nær over alle hedninger: slik du har handlet, skal det skje med deg; din belønning skal komme tilbake over ditt eget hode.
10For din vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli fullstendig opphørt.
4Du har gjort deg skyldig ved alt det blod du har utgytt, du har vanhelliget deg med de avgudene du har laget, og du har fått dine dager til å nærme seg – dine år er kommet. Derfor har jeg gjort deg til et vanære for folkeslagene og til et håne for alle land.
5Nære som fjerne skal håne deg, du som bærer slik skam og elendighet.
6Se, Israels ledere har alle utnyttet deg til å utgyte blod.
7I deg har de angrepet far og mor, og midt i deg har de undertrykt fremmede, samt plaget de foreldreløse og enkene.
1Se, Herrens dag kommer, og byttene dine skal deles midt iblant dere.
4Den dagen vil man fremføre en lignelse mot dere, klage med sorgfulle rop og si: 'Vi er fullstendig ødelagt! Han har endret vårt folks del – hvordan har han tatt den fra oss? Han har snudd seg bort og delt våre åkrer!'
1Ve deg, du som plyndrer, men som selv ikke har blitt plyndret; du som handler uredelig, mens de ikke handlet uredelig mot deg! Når du slutter å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du slutter med å handle svikfullt, skal de gjøre det samme mot deg.
11Gå bort, du som bor i Saphir, med din skamplett blottlagt; for den som bor i Zaanan kom ikke frem i sorgen over Bethezel, og han skal få sin del fra dere.
11Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
7Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.
8Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
11Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
6Derfor har du forlatt ditt folk, Jakobs hus, fordi de fylles opp av dem som kommer fra øst, og fordi de er spåmenn som filisterne og behager seg i fremmeds barn.
10Motstanderen har strukket ut sin hånd over alle hennes gleder, for hun har sett at hedningene har trådt inn i hennes helligdom, slik som Du befalte at de ikke skulle komme inn i Din forsamling.
12I deg har de tatt imot bestikkelser for å utgyte blod; du har tatt opp åk og profitt med grådighet, du har utnyttet dine naboer ved utpressing – og du har glemt meg, sier Herren Gud.
13Se, derfor har jeg slått ned med min hånd over din uærlige gevinst og over det blodet som flyter midt i deg.
7Alle dine medhjelpere har ført deg til grensen; de som var i fred med deg, har bedratt deg og seiret over deg; de som deler ditt brød, har påført deg et sår – det finnes ingen innsikt hos dem.
17Samle sammen dine varer fra landet, o du som bor i befestningen.
8Nylig har mitt folk reist seg som en fiende, og dere river fra dem kapper og klær, fra dem som ellers trygt farer forbi, som menn som unngår strid.
10Og nå har dere til hensikt å holde dem fra Juda og Jerusalem som tjenere for dere, men er det ikke allerede mange synder mot Herren, deres Gud, blant dere?
11Hør derfor etter meg og la de fangne gå fri igjen, de dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede hviler ilter over dere.
25«Dette er din skjebne, din del av de mål du får fra meg, sier HERREN; fordi du har glemt meg og stolte på løgner.»
15«Sønn av menneske, dine brødre – faktisk dine egne slektninger og hele Israels hus – er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere borte fra Herren, for denne jorden har vi fått i besittelse.'
57Før din ondskap ble oppdaget – slik som da du vanæret datter av Syria og alle de omkringliggende, filisternes døtre, som forakter deg overalt.
7Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
8Fordi du har ødelagt mange nasjoner, skal alle de gjenværende folkeslagene plyndre deg; på grunn av menneskers blod og den vold som hersker i landet, i byen og blant alt som bor der.
6Dere har også solgt Juda og Jerusalems barn til grekerne for å fjerne dem langt fra deres grenser.
8Han avdekket Judas vern, og den dagen vendte du blikket mot rustningen til skogshuset.
17Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
51Vi er blitt forlegne, for vi har hørt skammens ord, og skam har dekket våre ansikter, for fremmede har trådt inn i HERRENS tempel.
43For dagene skal komme da dine fiender graver en grøft rundt deg, omringer deg og holder deg innestengt på alle sider,
7Se, jeg vil la fremmede komme mot deg, de fryktinngytende nasjonene; de skal trekke sine sverd mot skjønnheten i din visdom, og de skal vanhellige din prakt.
10Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også knust midt på alle gatene, og lodd ble trukket for hennes æresmenn, mens alle hennes store menn ble bundet i lenker.
11Du skal også bli beruset; du skal gjemme deg, og du skal søke etter styrke på grunn av fienden.
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
11På den dagen når murene dine bygges, vil den fastsatte dommen bli fjern.
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda har falt, fordi deres tale og handlinger er imot Herren, for å provosere hans herlighet.
27Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
11Denne byen skal ikke lenger være deres gryte, og dere skal ikke lenger utgjøre kjøttet midt i den; for jeg vil dømme dere ved Israels grense.
3Og hva skal dere gjøre på den dag da Guds besøk inntreffer, og i den ødeleggelsen som kommer langvekk? Til hvem skal dere vende dere for hjelp, og hvor skal dere etterlate deres herlighet?
2Se, jeg har gjort deg liten blant hedningene; du er sterkt foraktet.
17Men du har innfridd de ondes dom; rettferdighet og rettsskaffenhet har tatt deg.