Jeremia 48:27
Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du skaket på hodet hver gang du talte om ham?
Was not Israel a laughingstock to you? Was he found among thieves, that whenever you speak of him you wag your head in scorn?
Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
Thi mon Israel ikke var dig en Latter? mon han var funden iblandt Tyve, siden du, saa tidt du talede imod ham, rystede med Hovedet?
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, hoppet du av glede.
For was not Israel a derision to you? Was he found among thieves? For whenever you spoke of him, you skipped for joy.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
Var ikke Israel et latterliggjørende ord for deg? Ble han funnet blant tyver? Siden du snakket slik om ham, klager du nå over deg selv.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du snakket om ham, nikket du hånlig.
For var det ikke slik at du hånet Israel? Var han tatt blant tyver? For hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet over ham.
For was not Israel{H3478} a derision{H7814} unto thee? was he found{H4672} among thieves?{H1590} for as often{H1767} as thou speakest{H1697} of him, thou waggest{H5110} the head.
For was not Israel{H3478} a derision{H7814} unto thee? was he found{H4672}{(H8738)} among thieves{H1590}? for since{H1767} thou spakest{H1697} of him, thou skippedst{H5110}{(H8709)} for joy.
O Israell, shalt thou not laugh him to scorne, when he is taken amoge theues? Yee because off thy wordes that thou hast spoken agaynst him, thou shalt be dryuen awaye.
For diddest not thou deride Israel, as though he had bene found among theeues? for when thou speakest of him, thou art moued.
Diddest not thou laugh Israel to scorne, as though he had ben taken with theft among thieues? for so often as thou makest mention of hym, thou skippest for ioy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you wag the head.
And was not Israel the derision to thee? Among thieves was he found? For since thy words concerning him, Thou dost bemoan thyself.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For did you not make sport of Israel? was he taken among thieves? for whenever you were talking about him, you were shaking your head over him.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you shake your head.
For did not you people of Moab laugh at the people of Israel? Did you think that they were nothing but thieves, that you shook your head in contempt every time you talked about them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 La ham bli beruset, for han har opphøyet seg mot Herren. Moab skal også rulle i sitt eget oppkast og bli gjenstand for spot.
8 Men du, o HERRE, skal le av dem; du skal gjøre alle hedninger til gjenstand for spott.
22 så er dette ordet Herren har ytret om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet over deg.»
23 «Mot hvem har du irettesatt og vanhelliget? Mot hvem har du løftet opp din røst og løftet dine øyne? Det har du gjort mot Israels Hellige.»
6 For slik sier Herren, Gud: Fordi du har klappet med hendene, trampet med føttene, og gledet deg i ditt hjerte med all din forakt mot Israels land;
21 Dette er ordet HERREN har uttalt om ham: Jomfruen, Zions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
22 Hvem har du irettesatt og frektet mot? Mot hvem har du opphøyet din røst og løftet dine øyne i høyden? Jo, mot Israels Hellige.
24 Hvem ga Jakob som bytte, og Israel til røverne? Var det ikke Herren, mot hvem vi syndet? For de ville ikke vandre i hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
28 O dere som bor i Moab, forlat byene og bosett dere på fjellene, og vær som duen som lager rede i åpningen av en hule.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet – han er usedvanlig hovmodig – hans oppblåste sinn, hans stolthet og det hovmodige i hans hjerte.
13 Moab skal skamme seg over Chemosh, slik Israels hus skammet seg over Bethel, deres styrke.
29 Salig er du, Israel! Hvem er som deg, du folk frelst av Herren, hjelpskjoldet ditt og sverdet for din opphøyelse? Dine fiender skal vise seg løgnaktige for deg, og du skal trampe deres høye steder.
39 De skal hulke og rope: 'Hvordan er den knust! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam!' Slik skal Moab bli til spott og redsel for alle rundt seg.
4 Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
33 Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land; jeg har stanset vinen fra vinpressene, og ingen skal trampe med jubel – deres jubel vil ikke være en jubel.
26 Som tyven skammer seg når han blir tatt på fersk gjerning, slik skammer også Israels hus seg – både deres konger, fyrster, prester og profeter.
13 Du gjør oss til en skamplett for våre naboer, en forakt og hån for alle rundt oss.
14 Du har gjort oss til et ordspråk blant hedningene, og får folk til å riste på hodet når de ser på oss.
6 De rettferdige vil se ham, frykte ham og le av ham:
11 For dere gledet dere og jublet, dere ødeleggere av min arv, for dere har blitt fete som kalver på beite og brølt som okser;
11 På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
14 Er Israel en tjener? Er han en født slave? Hvorfor er han så ødelagt?
6 Å, fjell, som dere hoppet som vær; og dere små åser, som lam?
6 Du gjør oss til stridsspill for våre naboer, og våre fiender ler seg til.
1 Mot Moab sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Ve for Nebo, for den er ødelagt! Kiriathaim er forvirret og tatt, og Misgab er både forvirret og fortvilet.
5 De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
6 Å, om frelsen for Israel skulle komme ut fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskapet, vil Jakob fryde seg, og Israel bli glad.
8 Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
4 Mot hvem leker dere? Mot hvem smiler dere bredt og strekker ut tungen? Er dere ikke barn av overtredelse, en ætt preget av falskhet?
5 Nære som fjerne skal håne deg, du som bærer slik skam og elendighet.
42 Moab skal utslettes som et folk, for han har opphøyet seg mot Herren.
15 For se, jeg skal gjøre deg liten blant hedningene og foraktet blant menneskene.
16 Din forferdelighet har bedratt deg, og stoltheten i ditt hjerte, o du som bor i kløfter av fjellet og holder deg på åsens høyde: Selv om du skulle bygge ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg føre deg ned derfra, sier Herren.
7 Alle som ser meg, håner meg; de drar på leppa og rister på hodet, og sier:
14 Syng, o datter av Sion; rop ut, o Israel; vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, o datter av Jerusalem.
8 Å, Israels håp, din frelser i trengsel, hvorfor skal du oppføre deg som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper opp for natten?
15 Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?»
25 Hva er du da, på noen måte bedre enn Balak, Ziphorsønn, Moabs konge? Har han noen gang stridt mot Israel eller kjempet mot dem
4 Han som sitter i himmelen skal le; HERREN vil spotte dem.
14 Jeg var gjenstand for forakt blant alle mine folk, og de sang over meg hele dagen.
20 Moab er forvirret, for den er brutt ned. Hul og rop, og fortell i Arnon at Moab er ødelagt.
7 Så tok han sin parabel til orde og sa: «Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst, og sagt: ‘Kom og forban Jakob, og gjør opprør mot Israel.’»
7 Herre, du har narret meg, og jeg har blitt bedratt; du er mektigere enn jeg og har seiret. Hver dag blir jeg utsatt for forakt, og alle håner meg.
17 Se, Herren vil bortføre deg med en mektig fangenskap, og han vil uten tvil omgi deg.
2 La Israel glede seg over ham som skapte det, la Sions barn fryde seg over sin Konge.
13 Dere som fryder dere over intet og sier: «Har vi ikke ervervet oss horn med vår egen styrke?»
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har formanet og hevet seg over Herrens folk.
5 Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.
10 Så budene ble sendt fra by til by gjennom Efraims og Manasses land helt til Sebulon, men de ble ledd av og gjort narr av.
3 Skal dine løgner få folk til å tie stille? Og når du håner, skal ingen gjøre deg flau?