Salmene 53:5
De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.
Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.
Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.
Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.
Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.
Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?
Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?
Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.
Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.
There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.
Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.
There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.
Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.
There were they in great{H6343} fear,{H6342} where no fear{H6343} was; For God{H430} hath scattered{H6340} the bones{H6106} of him that encampeth{H2583} against thee: Thou hast put them to shame,{H954} because of God{H430} hath rejected{H3988} them.
There were they in great{H6343} fear{H6342}{H8804)}, where no fear{H6343} was: for God{H430} hath scattered{H6340}{H8765)} the bones{H6106} of him that encampeth{H2583}{H8802)} against thee: thou hast put them to shame{H954}{H8689)}, because God{H430} hath despised{H3988}{H8804)} them.
They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.
There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.
They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.
There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.
There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.
There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.
There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.
There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.
They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.
There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.
They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 De var fylt av stor frykt, for Gud er blant de rettferdige.
6 Dere har satt de fattiges råd til skamme, for Herren er hans tilflukt.
20 De ble forlegen over sitt håp; de ankom og ble fylt av skam.
21 For nå er dere ingenting; dere ser mitt fall, og det skremmer dere.
5 Se, jeg skal sende en frykt over deg, sier Herren, Herre over himmelferden, fra alle som er rundt omkring deg; og dere skal bli drevet ut, hver og en av dere, og ingen skal samle den som driver omkring.
5 Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
4 Har de som utfører ondskap ingen innsikt? De ødelegger mitt folk som om de spiste sitt daglige brød, og de har ikke påkalt Gud.
26 Etter at de har båret sin skam og alle sine overtredelser mot meg, idet de bodde trygt i sitt land uten at noen gjorde dem redde.
6 Å, om frelsen for Israel skulle komme ut fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskapet, vil Jakob fryde seg, og Israel bli glad.
5 De ropte til deg, og ble frelst; de satte sin lit til deg, og ble ikke til skamme.
9 Men du har forkastet oss og satt oss til skamme, og du marsjerer ikke ut med våre hærer.
11 Se, alle de som var imot deg, skal bli skamfulle og forvirrede; de vil bli til ingenting, og de som kjemper mot deg, skal gå under.
15 Da skal høvdingene i Edom bli forbauset; de mektige i Moab skal skjelve, og alle innbyggerne i Kanaan vil smelte bort.
16 Frykt og skrekk vil ramme dem; ved styrken i din arm skal de bli stillestående som stein, inntil ditt folk har passert, o Herre, inntil de du har forløst, har krysset.
25 Frykt ikke plutselig redsel, eller den ugudelige manns ødeleggelse når den inntreffer.
17 De skal slikke støvet som en slange og kryp ut av sine tilfluktssteder som jordens mark; de skal frykte HERREN, vår Gud, og skjelve for din skyld.
19 Gud vil høre og straffe dem, selv de som har bestått siden urtiden. Selah. Fordi de ikke forandrer seg, frykter de ikke Gud.
16 Da jeg hørte dette, skalv min kjerne; mine lepper dirret ved lyden – råte fylte mine ben, og jeg skalv innerst i meg, for å finne ro på trengselens dag; når han nærmer seg folket, vil han overfalle dem med sine hærer.
19 Hvordan de bringes til ødeleggelse, i løpet av et øyeblikk! De blir fullstendig fortært av redsel.
11 Men Herren er med meg som en mektig og skremmende kriger. Derfor skal mine forfølgere vakle, de skal ikke seire; de skal bli dypt skamfulle, for de vil ikke lykkes, og deres evige forvirring skal aldri bli glemt.
7 Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort de som hater oss til skamme.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
27 Om jeg ikke hadde fryktet fiendens vrede, i tilfelle deres motstandere opptrer uvanlig og sier: 'Vår hånd er mektig, og HERREN har ikke gjort dette.'
5 Hør HERRENs ord, dere som skjelver for hans ord; deres brødre, som hatet dere og kastet dere ut for mitt navns skyld, sa: La Herren bli herliggjort. Men han skal vise seg i deres glede, og de skal skamme seg.
27 Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
17 La dem bli forvirret og plaget for alltid; la dem skamme seg og gå fortapt,
6 De rettferdige vil se ham, frykte ham og le av ham:
46 Fremmede skal forsvinne, og de vil frykte og trekke seg tilbake fra sine tilholdssteder.
26 La dem som fryder seg over min nød, skamme seg og drukne i forvirring; la dem som oppblåser seg mot meg, bli kledd i skam og vanære.
11 Mot hvem har du vært redd eller fryktet, så mye at du har løgnet og glemt meg, og ikke tatt det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille fra eldgamle tider, slik at du ikke frykter meg?
22 De som hater deg, skal kle seg i skam, og de onde sine boliger vil opphøre.
5 Frykt og skjelving har tatt meg, og jeg er overveldet av gru.
18 Dine hyrder sover, o konge av Assyria; dine adelige skal bo i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler det.
15 Se, de skal utvilsomt samles, men ikke ved min innflytelse; den som samles mot deg, skal falle for din skyld.
3 Ved tordenen fra tumulten flyktet folket; da du steg opp, ble nasjonene spredt.
3 Derfor skal de mektige folk prise deg, og byene i de fryktinngytende nasjoner vil skjelve for deg.
7 Våre bein er strødd ved gravens munn, som når man hugger og kløyver tre på jorden.
5 De tapre er lagt til spille; de har sovnet sin søvn, og ingen av de mektige rakte ut hånden.
15 For se, jeg skal gjøre deg liten blant hedningene og foraktet blant menneskene.
11 Slett dem ikke ut, for at mitt folk ikke skal glemme; spre dem med din makt og kast dem ned, o HERRE, vår skjold.
45 De fremmede skal svinne hen, og fra sine boliger vil de bli redde.
27 «Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
27 «De skal ikke hvile med de mektige blant de ubeskårne, som har dratt ned til dødsriket med sine krigsvåpen. De har lagt sine sverd under hodene, men deres ugjerninger skal hvile på deres ben, selv om de en gang var de mektiges gru i de levendes land.»
20 Skrem dem, o Herre, så folkeslagene innser at de bare er mennesker. Selah.
11 Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
14 De er døde og skal ikke leve; de er bortadøde og skal ikke reises opp. Derfor har du besøkt dem, ødelagt dem og fått alt minnet om dem til å forsvinne.
5 Og de skal frykte og skamme seg over Ethiopia, deres håp, og over Egypt, deres herlighet.
14 tok frykten tak i meg, og en skjelving fikk alle mine bein til å skalv.
25 Ingen skal kunne stå imot dere; for HERREN, deres Gud, vil spre frykt og ærefrykt over alle landene dere trår på, slik han har lovet dere.