Klagesangene 2:7
Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
The Lord has rejected his altar and disowned his sanctuary. He has delivered into the hand of the enemy the walls of her palaces. They raised their voices in the house of the LORD as on a day of appointed festival.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren haver bortkastet sit Alter gjort sin Helligdom til Intet, overantvordet dens Paladsers Mure i Fjendens Haand, at de udgave (deres) Røst i Herrens Huus som paa en Forsamlingsdag.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her paces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
The Lord has cast off His altar, He has abhorred His sanctuary, He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the Lord, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
The LORDE hath forsaken his owne aulter, & is wroth with his owne Sanctuary, & hath geuen the walles of their towres in to the hondes of the enemie. Their enemies made a noyse in the house of the LORDE, as it had bene in a solempne feast daye.
The Lord hath forsaken his altar: he hath abhorred his Sanctuarie: he hath giue into the hand of the enemie the walles of her palaces: they haue made a noyse in the House of the Lorde, as in the day of solemnitie.
The Lorde hath forsaken his owne aulter, and hath abhorred his owne sanctuarie, and hath geuen the walles of their towres into the handes of the enemie: their enemies made a noyse in the house of the Lorde, as it had ben in a solempne feast day.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off His altar, He hath rejected His sanctuary, He hath shut up into the hand of the enemy The walls of her palaces, A noise they have made in the house of Jehovah Like a day of appointment.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord has given up his altar and has been turned in hate from his holy place; he has given up into the hands of the attacker the walls of her great houses: their voices have been loud in the house of the Lord as in the day of a holy meeting.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
ז(Zayin) The Lord rejected his altar and abhorred his temple. He handed over to the enemy her palace walls; the enemy shouted in the LORD’s temple as if it were a feast day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han bøyde buen som en fiende; med sin høyre hånd stod han som en motstander og drepte alt som var skjønt i Sions datters tabernakel; han utgjøds sitt raseri som ild.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.
6Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
8Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
9Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?
2Herren har slukt opp alle Jakobs boligsteder uten å vise barmhjertighet; i sin vrede har han styrtet Judy datters festninger og ført dem ned på jorden. Han har forurenset deres rike og dets fyrster.
10Motstanderen har strukket ut sin hånd over alle hennes gleder, for hun har sett at hedningene har trådt inn i hennes helligdom, slik som Du befalte at de ikke skulle komme inn i Din forsamling.
7De har kastet ild inn i ditt helligdom, og de har vanhelliget det ved å rive ned boligen for ditt navn.
20da vil jeg rive dem opp fra roten ut av det landet jeg har gitt dem, og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg fjerne fra min nærhet og gjøre til et varselsord blant alle nasjoner.
21Dette store huset skal være en forbauselse for alle som passerer forbi, slik at de sier: «Hvorfor har Herren gjort dette mot vårt land og dette hus?»
17Herren har gjort det han forutbestemte og har oppfylt sitt ord, slik han budet i eldgamle dager; han har ødelagt uten å vise barmhjertighet og latt dine fiender fryde seg over deg, ved å sette opp dine motstanderes horn.
11Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
29Klipp av håret, Jerusalem, kast det bort, og stig opp med en klagesang på de høye stedene; for HERREN har forkastet og forlatt den generasjon som vekker hans vrede.
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier HERREN: De har innført sine grusomheter i huset som er kalt etter mitt navn, for å urenlegge det.
20Når det gjelder skjønnheten i hans utsmykning, satte han den i prakt; men de lagde bilder av sine vanhelligelser og grufulle ting i den, og derfor har jeg fjernet den fra dem.
21Jeg vil overgi den til fremmede som bytte og til de ugudelige på jorden som erobring, og de vil vanhellige den.
9Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
7da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har innviet for mitt navn, vil jeg fjerne fra mitt åsyn; og Israel skal bli et ordspråk og en advarsel blant alle folkeslag.»
8«Ved dette store huset skal alle som passerer forbi, undres og gispe, og de skal si: ‘Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet og dette huset?’
17La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
7De har også stengt portens dører og slukket lampene, og de har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
9Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
13Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
3Løft opp dine føtter mot de evige ødemarkene, og se alt det onde fienden har gjort i ditt helligdom.
4Den dagen vil man fremføre en lignelse mot dere, klage med sorgfulle rop og si: 'Vi er fullstendig ødelagt! Han har endret vårt folks del – hvordan har han tatt den fra oss? Han har snudd seg bort og delt våre åkrer!'
51Vi er blitt forlegne, for vi har hørt skammens ord, og skam har dekket våre ansikter, for fremmede har trådt inn i HERRENS tempel.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør dem ikke fullstendig utslettet; ta bort deres forsvarsverk, for de tilhører ikke Herren.
37De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.
1O Gud, hedningene har inntatt din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel og lagt Jerusalem oppå hauger.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har utøst sin strenge harme og antent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
19For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»
2Deres hjerte er delt; nå vil de vise seg svake. Han skal rive ned deres alter og ødelegge deres bilder.
12Bli forundret, o himmel, over dette, og vær dypt forferdet – bli fullstendig øde, sier Herren.
7Alle dens utskjæringer skal bli knust, alt dens leie skal bli brent med ild, og alle dens avguder vil jeg legge øde – for hun samlet den inn som lønn av en hor, og de skal vende tilbake til horens lønn.
24Derfor vil jeg bringe de verste blant hedningene, og de skal overta deres hus; jeg vil også få de mektiges prakt til å opphøre, og deres hellige steder vil bli vanhelget.
2For du har gjort en by til en haug, og en befestet by til ruiner; et fremmeds palass skal ikke bli en by – den skal aldri bygges opp igjen.
19De brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle palassene med ild og ødela alle de vakre redskapene.
12Og befesterverket i dine høye murer vil han rive ned, gjøre lav og kaste til jorden, helt ned i støvet.
11På den dagen når murene dine bygges, vil den fastsatte dommen bli fjern.
2For HERREN har vendt Jakobs herlighet bort, likeså Israels prakt: for de som tømmes har fått dem helt tømt, og de har ødelagt deres vinranker.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger anse dem. De viste ingen respekt for prestene og tok heller ikke hensyn til de eldste.
1Hvordan har gull blitt dystert! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Sanctuariets steiner er utøst over hver eneste gate.
8Herren, Gud, har sverget ved seg selv, sier Herren, himmelens hærers Gud: «Jeg avskyr Jakobs storhet og hater hans palasser; derfor vil jeg overgi byen med alt som er i den.»
7For Athalias sønner, den onde kvinnen, hadde revet opp Guds hus; og alle de helligede tingene i Herrens hus ga de bort til Baalim.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
14«Jeg vil forlate den resterende del av min arv og overgi dem til deres fiender, så de blir bytte og byttevarer for alle sine fiender.»