Jesaja 64:11
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
For these things, will you restrain yourself, LORD? Will you remain silent and afflict us so severely?
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Herre! vil du holde dig rolig ved disse Ting? vil du tie og fortrykke os saa saare?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
Our holy and beautiful house, where our fathers praised you, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Oure holy house which is oure bewty, where oure fathers praysed the, is brent vp, yee all oure comodities and pleasures are waysted awaye.
The House of our Sanctuarie & of our glorie, where our fathers praysed thee, is burnt vp with fire and all our pleasant things are wasted.
Our holy house whiche is our beautie where our fathers praysed thee, is brent vp: yea, all our commodities and pleasures are wasted away.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, Where praise Thee did our fathers, Hath become burnt with fire, And all our desirable things have become a waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
In view of all this, will you still do nothing, O Lord? will you keep quiet, and go on increasing our punishment?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy temple, our pride and joy, the place where our ancestors praised you, has been burned with fire; all our prized possessions have been destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
12Skal du holde deg tilbake for disse årsakene, å HERRE? Skal du tie og la oss lide så smertefullt?
19De brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle palassene med ild og ødela alle de vakre redskapene.
6Men nå ødelegger de straks de utskårne verkene med økser og hamre.
7De har kastet ild inn i ditt helligdom, og de har vanhelliget det ved å rive ned boligen for ditt navn.
8De sa i sine hjerter: La oss ødelegge dem sammen; de har brent opp alle Guds synagoger i landet.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.
6Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
7Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
8Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
13Han brente Herrens hus, kongens palass, alle husene i Jerusalem og alle hem hos de mektige med ild.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har utøst sin strenge harme og antent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
51Vi er blitt forlegne, for vi har hørt skammens ord, og skam har dekket våre ansikter, for fremmede har trådt inn i HERRENS tempel.
19For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
9Han brente HERRENS hus, kongens palass, alle husene i Jerusalem og de mektiges hus, som han satte ild på.
18De helliges folk har bare hatt det for en kort tid; våre fiender har trampet ned ditt hellige sted.
6Derfor har min vrede og harme blitt utøst og tent over Judas byer og Jerusalems gater; de er nå ødelagte og øde, slik de er den dag.
1O Gud, hedningene har inntatt din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel og lagt Jerusalem oppå hauger.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?
2Herren har slukt opp alle Jakobs boligsteder uten å vise barmhjertighet; i sin vrede har han styrtet Judy datters festninger og ført dem ned på jorden. Han har forurenset deres rike og dets fyrster.
22«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
26Jeg så, og se, den fruktbare jorden var blitt til en ørken, og alle byene der var ødelagt i HERRENs nærvær og av hans brennende vrede.
9Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg. Hele landet er blitt øde, fordi ingen tar det til sitt hjerte.
17Derfor er vårt hjerte svakt, og våre øyne har mistet sin glans.
10Motstanderen har strukket ut sin hånd over alle hennes gleder, for hun har sett at hedningene har trådt inn i hennes helligdom, slik som Du befalte at de ikke skulle komme inn i Din forsamling.
8Kaldæerne brente kongens hus og folkets hus med ild og rev ned murene i Jerusalem.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig til ruiner.
3Løft opp dine føtter mot de evige ødemarkene, og se alt det onde fienden har gjort i ditt helligdom.
7Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
7De har også stengt portens dører og slukket lampene, og de har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
9For se, våre fedre har falt ved sverdet, og våre sønner, døtre og koner er nå tatt til fange på grunn av dette.
19Å HERRE, til deg skal jeg rope, for ilden har svelget ørkenens beiter, og flammen har fortært alle trærne på marken.
1Hvordan har gull blitt dystert! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Sanctuariets steiner er utøst over hver eneste gate.
2Vår arv er gått til utlendinger, og våre hjem til fremmede.
17La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
20Mens vår eiendom ikke blir kuttet ned, blir restene deres fortært av ilden.
11Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
31Jeg vil gjøre byene deres øde og forlate deres helligdommer i ruiner, og jeg vil ikke kjenne lukten av deres duftende salver.
18Du har vanhelliget dine helligdommer med mengden av dine misgjerninger og uretten i dine forretninger; derfor vil jeg sende ild ut fra midt i deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser deg.
6Og all skjønnheten hos datteren av Zion er borte; hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite, og de har mistet sin kraft i møte med forfølgeren.
16Er ikke kjøttofferen revet bort for våre øyne, ja, gleden og fryden fra vårt Guds hus?
16Herre, etter all din rettferdighet, ber jeg deg: La din vrede og ditt harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for at, på grunn av våre synder og våre fedres overtredelser, har Jerusalem og ditt folk blitt en skamplett for alle omkring oss.
11Da sa jeg: «Herre, hvor lenge?» Han svarte: «Inntil byene er ødelagt uten beboere, husene forlatte, og landet blir fullstendig øde.
9Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.