Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
He has violently done away with his dwelling, as if it were a garden, destroying his appointed meeting place. The LORD has caused Zion to forget its appointed times and Sabbaths. In his fierce anger, he has despised king and priest alike.
Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
Og han haver med Vold nedrevet sit Gjærde som en Haves, fordærvet sin Forsamling; Herren haver ladet glemme Forsamling og Sabbat i Zion, og foragtet Konge og Præst i sin Vredes Grumhed.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his pces of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
And He has violently taken away His tabernacle, as if it were of a garden: He has destroyed His places of the assembly: the Lord has caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and has despised in the indignation of His anger the king and the priest.
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Hir tabernacle (which was like a garden of pleasure) hath he destroyed: hir hie solepne feastes hath he put downe. The LORDE hath brought it so to passe, that the hie solempne feastes and Sabbathes in Sion, are clene forgotte. In his heuy displeasure hath he made the kynge & prestes to be despised.
For hee hath destroyed his Tabernacle, as a garden, hee hath destroyed his Congregation: the Lorde hath caused the feastes and Sabbathes to bee forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his wrath the King and the Priest.
His tabernacle as a garden hath he destroyed, his solempne meetinges hath he put downe: the Lord hath brought it so to passe that the hye solempne feastes and Sabbathes in Sion are cleane forgotten: in his heauy displeasure hath he dispised the kyng and priestes.
And he hath violently taken away his tabernacle, as [if it were of] a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
He has violently taken away his tent, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And He shaketh as a garden His tabernacle, He hath destroyed His appointed place, Jehovah hath forgotten in Zion the appointed time and sabbath, And despiseth, in the indignation of His anger, king and priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he has violently taken away his tent, as from a garden; he has made waste his meeting-place: the Lord has taken away the memory of feast and Sabbath in Zion, and in the passion of his wrath he is against king and priest.
He has violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
ו(Vav) He destroyed his temple as if it were a vineyard; he destroyed his appointed meeting place. The LORD has made those in Zion forget both the festivals and the Sabbaths. In his fierce anger he has spurned both king and priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
8Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
9Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden og ikke husket sin fotstol i sin raseri?
2Herren har slukt opp alle Jakobs boligsteder uten å vise barmhjertighet; i sin vrede har han styrtet Judy datters festninger og ført dem ned på jorden. Han har forurenset deres rike og dets fyrster.
3Han har i sin intense vrede kuttet av alle Israels horn; han trakk sin høyre hånd tilbake fra fienden og brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt omkring seg.
4Han bøyde buen som en fiende; med sin høyre hånd stod han som en motstander og drepte alt som var skjønt i Sions datters tabernakel; han utgjøds sitt raseri som ild.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger anse dem. De viste ingen respekt for prestene og tok heller ikke hensyn til de eldste.
8Du har foraktet det som er hellig for meg, og du har vanhelliget mine sabbatsdager.
10Motstanderen har strukket ut sin hånd over alle hennes gleder, for hun har sett at hedningene har trådt inn i hennes helligdom, slik som Du befalte at de ikke skulle komme inn i Din forsamling.
17La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
11Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
26Hennes prester har brutt min lov og vanhelliget det som er hellig for meg; de har ikke skilt mellom det hellige og det vanhellige, verken mellom de urene og de rene, og de har vendt sine øyne bort fra mine sabbatsdager – og dermed vanhelliger de meg.
37De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.
38Han har forlatt sitt ly, lik en løve, for deres land er ødelagt på grunn av undertrykkerens voldsomhet og hans intense vrede.
60Så han forlot Shilohs telt, den hytte han hadde satt midt blant menneskene.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har utøst sin strenge harme og antent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
12HERREN vil kutte bort mannen som gjør dette, både mester og læremester, fra Jakobs telt, så vel som den som bringer et offer til HERREN over hærskarene.
13Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
4Den dagen vil man fremføre en lignelse mot dere, klage med sorgfulle rop og si: 'Vi er fullstendig ødelagt! Han har endret vårt folks del – hvordan har han tatt den fra oss? Han har snudd seg bort og delt våre åkrer!'
9Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
7De har kastet ild inn i ditt helligdom, og de har vanhelliget det ved å rive ned boligen for ditt navn.
9Kjøttofferen og drikkofferen er fjernet fra HERRENS hus; prestene, HERRENS tjenere, sørger.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
12Men dere har vanhelliget det ved å si: 'Herrens bord er uren, og fruktene av det – til og med hans kjøtt – er foraktelige.'
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
7De har også stengt portens dører og slukket lampene, og de har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
11Jeg vil også få all hennes glede til å opphøre – hennes festdager, nymåner, sabbater og alle hennes høytidelige fester.
9Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
25Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de hellige høytidene; alle hennes porter er forlatt, hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er full av bitterhet.
12Og Herren har forvist mennesker langt bort, og midt i landet hersker en stor forlatthet.
13La dere ikke lenger bringe tomme ofre; røkelse er en styggedom for meg. Nymåner og sabbater, og innkallingen til forsamlinger, tolererer jeg ikke – det er ondskap, selv i den høytidelige sammenkomst.
13Ta på dere sekkeklær og sørg, prester; hyl, dere tjenere ved alteret; kom og ligg i sekkeklær hele natten, dere tjenere for min Gud, for kjøt- og drikkofferen er fraværende fra deres Guds hus.
17Herren har gjort det han forutbestemte og har oppfylt sitt ord, slik han budet i eldgamle dager; han har ødelagt uten å vise barmhjertighet og latt dine fiender fryde seg over deg, ved å sette opp dine motstanderes horn.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket ned min andel og gjort det kjære for meg til en øde ørken.
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg. Hele landet er blitt øde, fordi ingen tar det til sitt hjerte.
22«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
6Derfor har min vrede og harme blitt utøst og tent over Judas byer og Jerusalems gater; de er nå ødelagte og øde, slik de er den dag.
5Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen, og på Herrens festdag?
38De har dessuten gjort dette mot meg: de har urenset mitt helligdom den samme dagen og vanhelliget mine sabbater.
14I tillegg syndet alle yppersteprestene og folket i stor grad ved å etterligne hedningenes grusomheter, og forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem.
20Når det gjelder skjønnheten i hans utsmykning, satte han den i prakt; men de lagde bilder av sine vanhelligelser og grufulle ting i den, og derfor har jeg fjernet den fra dem.
21Jeg vil overgi den til fremmede som bytte og til de ugudelige på jorden som erobring, og de vil vanhellige den.
7Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
27Men hvis dere neker å lytte til meg for å helliggjøre sabbatsdagen og unngår å bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene, som skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier HERREN: De har innført sine grusomheter i huset som er kalt etter mitt navn, for å urenlegge det.