Jesaja 15:3
I gatene skal de ikle seg sekkeklær; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte i overflod.
I gatene skal de ikle seg sekkeklær; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte i overflod.
I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.
I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.
I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.
I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
På gatene der binder de seglene, på takene og på gatene der roper de alle og går ned i sorg.
På gatene har de kledd seg i sekkelerret, på hustakene og i torgene hyler alle, synker ned i gråt.
På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.
På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.
I gatene deres har de ikledd seg sekkestrie. På takene og i plassene deres sørger alle i dyp klage mens de faller ned i gråt.
In its streets, they wear sackcloth. On its rooftops and public squares, everyone wails, falling down in tears.
På sine gater kler de seg i sekkestrie; på sine hustak og på sine torg gråter alle, de stiger ned i gråt.
Paa Gaderne derudi ombinde de Sække, paa Tagene og paa Gaderne derudi hyle de allesammen og gaae ned med Graad.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth: on the tops of their houses, and in their streets, every one shall howl, weeping abundantly.
På gatene skal de kle seg i sekkestrie: på takene av husene og i gatene skal alle jamre, de skal gråte rikelig.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth; on the tops of their houses and in their streets, everyone shall wail, weeping abundantly.
På gatene kler de seg i sekkelerret; på hustakene og på torgene klager de, gråter med overflod.
På sidene har de kledd seg i sekkestrie, på takene og på de åpne plassene klager alle, de bøyer seg ned i gråt.
I gatene binder de seg med sekkestrie; på hustakene og på de åpne plassene jamrer alle, gråtende sorgfullt.
På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one waileth, weeping abundantly.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth: on the tops of their houses, and in their streets, every one shall howl, weeping abundantly.
In their stretes were they gyrded aboute with sack cloth. In all the toppes of their houses & stretes was there nothinge, but mournynge and wepinge.
In their streetes shall they bee gilded with sackecloth: on the toppes of their houses, and in their streetes euery one shall howle, and come downe with weeping.
In her streetes are they girded about with sackcloth: In all the toppes of her houses and streetes shalbe nothyng but mournyng and weepyng.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth: on the tops of their houses, and in their streets, every one shall howl, weeping abundantly.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, everyone wails, weeping abundantly.
In its out-places they girded on sackcloth, On its pinnacles, and in its broad places, Every one howleth -- going down with weeping.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one waileth, weeping abundantly.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one waileth, weeping abundantly.
In their streets they are covering themselves with haircloth: on the tops of their houses, and in their public places, there is crying and bitter weeping.
In their streets, they clothe themselves in sackcloth. In their streets and on their housetops, everyone wails, weeping abundantly.
In their streets they wear sackcloth; on their roofs and in their town squares all of them wail, they fall down weeping.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Mobs byrde. For om natten blir Ar i Moab ødelagt og stilnet, og om natten blir Kir i Moab ødelagt og stilnet;
2Han har dratt opp til Bajith og til Dibon, de høye stedene, for å sørge; Moab skal hyle over Nebo og Medeba. På alle deres hoder vil det bli skallet, og hvert skjegg skal bli kuttet av.
4Heshbon skal klage, og Elealeh; deres røst skal nå helt til Jahaz. Derfor skal Moabs væpnede soldater rope ut, og deres liv skal være en stor byrde for dem.
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en treårig hunkalv; for med Luhiths oppstigning ledsaget av gråt, skal de stige opp, for på Horonaims vei skal de avgi et rop om ødeleggelse.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; for grunnvollene til Kirhareseth skal dere sørge – de er virkelig rammet.
8For Heshbons marker visner, og vinstokken til Sibmah; hedningenes herrer har ødelagt de mest fremtredende plantene, og de har nådd helt til Jazer, vandrende gjennom ørkenen – grenene er strukket ut og har nådd over havet.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som en fløyte, og mitt hjerte skal spille for mennene i Kirheres, for de rikdommene han har oppnådd, er nå tapt.
37For alle hoder skal være bart, og alle skjegg skal være klipt; på alle hender skal det finnes merker, og de skal bære sekkeklær rundt livet.
38Det skal være allmenn sorg på alle hustakene i Moab og i gatene, for jeg har knust Moab som et kar som ikke gir glede, sier Herren.
39De skal hulke og rope: 'Hvordan er den knust! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam!' Slik skal Moab bli til spott og redsel for alle rundt seg.
16Derfor sier Herren, himmelens hærers Gud: I alle gater skal det runge klagesang; på hver hovedvei skal man rope: 'Ve, ve!' – og bønder skal kalles til sorg, og de som er dyktige i sorgens kunst, til klaging.
17I alle vingårder vil det være klagesang, for jeg skal gå gjennom deg, sier Herren.
7Derfor skal alt de har oppnådd og samlet, bæres bort til pilebekken.
8For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
30de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
31de skal barbere seg for deg, iført sekkeklær, og gråte for deg med bittert hjerte og dyp klage.
3En klagesang skal stige opp fra Horonaim, en sang om ødeleggelse og stor redsel.
4Moab er ødelagt; selv de små barna har reist et skrik.
5For ved Luhiths oppgang skal det stige opp vedvarende gråt, for når Horonaim synker, hører fiendene et skrik om fortapelse.
31Derfor vil jeg hulke for Moab og rope for hele landet; mitt hjerte skal sørge over mennene i Kirheres.
18De vil også ta på seg sekkeklær, og angst vil overvelde dem; skam skal ligge over alle ansikter, og alle hoder vil være skallede.
12Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
3Hyl, o Heshbon, for Ai er ødelagt; gråt, dere døtre av Rabbah, ta på dere sekkeklær; sørg og løp fram og tilbake ved hekkene, for deres konge skal føres til fangenskap, sammen med sine prester og fyrster.
20Moab er forvirret, for den er brutt ned. Hul og rop, og fortell i Arnon at Moab er ødelagt.
18La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
8Derfor vil jeg jamre og hyle, gå barfot og naken; jeg skal sørge som dragene og sørge som ugler.
11Derfor skal mitt inderliv lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kirharesh.
12Og det skal skje: når det blir sett at Moab er utmattet på høyt stedet, skal han komme til sitt helligdom for å be, men han skal ikke segre.
8Sørg som en jomfru, ikledd sekkeklær, for sin ungdoms mann.
2Juda sørger, og byens porter er i forfall; de er mørke som jorden, og Jerusalems klagesang har nådd himmelen.
15Moab er ødelagt, og den har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er dratt ned til slakt, sier Kongen, hvis navn er HERRENS hærskarer.
16Moabs undergang nærmer seg, og hans plage haster frem.
17Alle som er nær ham, sørg for ham; og alle som kjenner navnet hans, skal si: ‘Hvordan er den sterke staven knust, og den vakre staven brutt?’
26Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
10For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
10Jeg vil gjøre deres festligheter om til sorg, og alle deres sanger til klagesanger; jeg vil ta på alle sekk, og hver hode skal preges av skallethet; det skal bli som sorgen over en enebarn, med en slutt som en bitter dag.
26O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land; jeg har stanset vinen fra vinpressene, og ingen skal trampe med jubel – deres jubel vil ikke være en jubel.
34Fra Heshbons rop helt til Elealeh, og helt til Jahaz, har de løftet sine stemmer; fra Zoar helt til Horonaim, som en treårings kalv, for selv vannene i Nimrim skal bli øde.
1Mot Moab sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Ve for Nebo, for den er ødelagt! Kiriathaim er forvirret og tatt, og Misgab er både forvirret og fortvilet.
8Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.
7Se, deres modige skal rope ut, mens fredens sendebud gråter bittert.
10De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
16Men de som slipper unna, vil flykte til fjellene som doves i dalene, alle i sorg, hver for sine ugjerninger.
10Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt; i Afrahs hus, rull deg i støvet.
6Både de store og de små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves, og ingen skal sørge over dem, slite seg opp eller barbere seg for dem,
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, la ørene få høre ordet fra hans munn, og lær deres døtre sørgesang og hver sin nabo klagesang.
11Den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som den sorgen Hadadrimmon utøvet i Megiddons dal.
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er lagt øde; hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøst for deg?»
10«Den dagen, sier HERREN, skal det lyde et rop fra fiskegaten, et hyl fra den andre port, og et stort brak fra fjellene.»