Jesaia 33:7
Se, deres modige skal rope ut, mens fredens sendebud gråter bittert.
Se, deres modige skal rope ut, mens fredens sendebud gråter bittert.
Se, de tapre roper ute; fredens sendebud gråter bittert.
Se, deres helter roper ute på gatene, fredsutsendingene gråter bittert.
Se, heltene deres roper ute på gaten; fredens sendebud gråter bittert.
Se, deres helter roper høyt; budbringerne av fred gråter i dyp sorg.
Se, de modige gråter ute; fredens sendebud gråter bittert.
Se, de modige roper utenfor; sendebudene for fred gråter bittert.
Se, de sterke roper utenfor; fredsbudene gråter bittert.
Se, deres edle klager utenfor, fredens sendebud gråter bittert.
Se, de tapre skal rope utendørs; fredens sendebud skal gråte bittert.
Se, de tapre skal rope utendørs; fredens sendebud skal gråte bittert.
Se, deres tapre menn roper ute på gatene; fredens sendebud gråter bittert.
Look, their valiant ones cry out in the streets; the messengers of peace weep bitterly.
Se, deres helter roper ute på gatene. Fredens sendebud gråter bittert.
See, deres Stærke, de skrige derude; Fredsbud skulle græde beskeligen.
Behold, their valiant ones shall cry without: the ambassadors of peace shall weep bitterly.
Se, de tapre skal rope utenfor: fredens sendebud skal gråte bittert.
Behold, their brave ones cry aloud; the ambassadors of peace weep bitterly.
Se, deres tapre roper utenfor; fredsutsendingene gråter bittert.
Se, deres Ariel roper utenfor, fredens budbringere gråter bittert.
Se, deres tapre gråter utenfor; fredsambassadørene gråter bittert.
Se, krigerne sørger utenfor byen: de som søkte fred, gråter bittert.
Behold, their valiant ones{H691} cry{H6817} without;{H2351} the ambassadors{H4397} of peace{H7965} weep{H1058} bitterly.{H4751}
Behold, their valiant ones{H691} shall cry{H6817}{(H8804)} without{H2351}: the ambassadors{H4397} of peace{H7965} shall weep{H1058}{(H8799)} bitterly{H4751}.
Beholde, their aungels crie with out, the messaungers of peace wepe bytterly.
Behold, their messengers shal cry without, and ye ambassadours of peace shal weepe bitterly.
Beholde the messengers shall crye without: and the embassadours of peace shall weepe bitterly.
Behold, their valiant ones shall cry without: the ambassadors of peace shall weep bitterly.
Behold, their valiant ones cry outside; the ambassadors of peace weep bitterly.
Lo, `Their Ariel,' they have cried without, Messengers of peace do weep bitterly.
Behold, their valiant ones cry without; the ambassadors of peace weep bitterly.
Behold, their valiant ones cry without; the ambassadors of peace weep bitterly.
See, the men of war are sorrowing outside the town: those who came looking for peace are weeping bitterly.
Behold, their valiant ones cry outside; the ambassadors of peace weep bitterly.
Look, ambassadors cry out in the streets; messengers sent to make peace weep bitterly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Veiene ligger øde, og reisende har stanset; han har brutt pakt, foraktet byene og ser ingen.
9 Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
18 La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
30 de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
31 de skal barbere seg for deg, iført sekkeklær, og gråte for deg med bittert hjerte og dyp klage.
32 Og i sitt gråt vil de fremføre en klagesang for deg, og si: ‘Hvilken by ligner Tyrus, den ødelagte midt i havet?’
25 Ødeleggelse kommer, og de skal søke fred, men den vil ikke finnes.
25 Dine menn skal falle av sverdet, og dine mektige i kamp.
26 Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
3 I gatene skal de ikle seg sekkeklær; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte i overflod.
5 For slik sier HERREN: «Vi har hørt en stemme full av skjelving og frykt, og ikke av fred.»
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
5 For dette er en dag med trengsel, undertrykkelse og forvirring, ifølge Herren, den allmektige, i visjonens dal, hvor murene knuses og ropene stiger mot fjellene.
1 Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?
2 Hun gråter bittert om natten, og tårer renner nedover kinnene hennes; blant alle sine kjære har hun ingen til å trøste seg, for alle hennes venner har sviktet henne og blitt til fiender.
16 Derfor sier Herren, himmelens hærers Gud: I alle gater skal det runge klagesang; på hver hovedvei skal man rope: 'Ve, ve!' – og bønder skal kalles til sorg, og de som er dyktige i sorgens kunst, til klaging.
15 Vi søkte fred, men intet godt kom; vi ventet på helbredelse, men se, trøbbel!
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
17 «Men om dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i skjulte steder over deres stolthet, og mine øyne skal sørge og renne med tårer, for HERRENs hjord blir ført bort som fanger.»
2 Juda sørger, og byens porter er i forfall; de er mørke som jorden, og Jerusalems klagesang har nådd himmelen.
3 Og de adelige har sendt sine små til vannene; de kom til grøftene, men fant intet vann; de vendte tilbake med tomme kar, skamfulle og fortvilede, og de dekket til hodene sine.
4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de hellige høytidene; alle hennes porter er forlatt, hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er full av bitterhet.
16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
11 Vold har steget opp og blitt til et våpen av ondskap; ingen av dem skal bestå, verken blant de mange eller som enkeltindivider, og det skal ikke være sørgesanger over dem.
36 En røst av hyrdenes rop og en hylende klage fra flokklederne skal høres, for Herren har ødelagt deres beite.
37 De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.
9 Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
12 De skal kalle hennes adelsmenn til riket, men ingen vil være der, og alle hennes fyrster skal være intet.
5 Han vil telle sine tapte helter, og de skal vakle i sitt skritt; de skal skynde seg mot murene, og forsvaret skal settes på plass.
12 De skal sørge over brystvortene, over de behagelige markene og den fruktbare vinranken.
13 Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
31 Derfor vil jeg hulke for Moab og rope for hele landet; mitt hjerte skal sørge over mennene i Kirheres.
14 Se, mine tjenere skal synge av hjertets fryd, mens dere vil gråte av dyp sorg og hyle i fortvilelse.
11 For de har bagatellisert såret til min folkes datter ved å si: «Fred, fred,» selv om det ikke er fred.
10 Dag og natt beveger de seg oppå murene, og midt i byen hersker trøbbel og sorg.
35 Alle øyboere skal bli forundret over deg, og deres konger skal bli dypt redde, med ansiktene fulle av bekymring.
30 Og den dagen skal de brøle mot dem, likt havets brøl; når man ser mot landet, vil man finne mørke og sorg, og lyset i himmelen vil bli formørket.
9 Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
10 De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
23 De skal ta tak i bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet; lyden deres brøler som havet, og de rir på hester, oppstilt som krigsførende menn mot deg, Sions datter.
24 Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
8 For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
11 «Gråt, dere innbyggere i Maktesh, for alle kjøpmenn skal kuttes ned, og alle de som bærer sølv skal utryddes.»
11 I gatene kalles det på vin; all glede er borte, og landets fryd har forsvunnet.
10 Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
12 Menn stønner ut fra byen, og de såredes sjeler roper; likevel påfører ikke Gud dem dårskap.
27 Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i ødeleggelse, og folkets hender skal være plaget; jeg vil handle mot dem etter deres egne veier og dømme dem etter deres fortjeneste, slik at de skal vite at jeg er Herren.
7 Og når de spør deg: «Hvorfor gråter du?», skal du svare: «På grunn av budskapet, for det nærmer seg.» Hvert hjerte skal smelte, alle hender bli svake, enhver ånd skal fatte, og alle knær skal vakle som vann; se, det kommer, og det skal inntreffe, sier Herren Gud.
14 «HERRENS store dag er nær, den er i ferd med å komme, og dens hastverk er stor – selv lyden av Herrens dag er nær, og den mektige skal rope bittert.»
17 La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»