Jesaia 33:8
Veiene ligger øde, og reisende har stanset; han har brutt pakt, foraktet byene og ser ingen.
Veiene ligger øde, og reisende har stanset; han har brutt pakt, foraktet byene og ser ingen.
Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.
Veiene ligger øde, ingen vandrer på stiene. Han har brutt pakten, foraktet byene og ikke aktet mennesker.
Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, ingen ferdes på stiene. Han har brutt pakten og foraktet byene, han overser menneskene.
Veiene ligger øde, ingen reisende ferdes der; han har brutt pakten, foraktet byene, og har ingen respekt for mennesker.
Veiene er blitt ødelagt, og reisende har stoppet opp; han har brutt pakten, han forakter byene, han viser ingen omsorg for mennesker.
De reiseveiene ligger øde, ingen reiser på stiene. Han har brutt pakten, avvist byene, og ikke vist hensyn til noen.
Veiene ligger øde, ingen reiser lengre langs veiene. Avtaler er brutt, byene foraktet, menneskene holdt ingen ære.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, reisene er stoppet. Avtaler er brutt, byene er foraktet, og mennesket er ikke regnet for noe.
The highways are deserted; travelers have ceased. Covenants are broken, cities are despised, and no one cares about humanity.
Veiene er øde, ingen ferdes der. Pakten er brutt, vitnene forkastet og byene ikke regnet med.
De banede Veie ere øde, den, som Pleier at gaae fremad Stien, maa lade blive; han haver brudt Pagten, forkastet Stæderne, ikke agtet et Menneske.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
Veiene ligger øde, den reisende har opphørt: han har brutt pakten, han har foraktet byene, han tar ingen hensyn til mennesker.
The highways lie desolate, the traveler ceases; he has broken the covenant, he has despised the cities, he regards no man.
Veiene ligger øde, reisende mann er borte: [fienden] har brutt pakten, han forakter byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, den som går langs stiene, er borte. Han har brutt pakten, foraktet fienden og mangler respekt for menneskene.
Landeveiene ligger øde, den reisende har opphørt: fienden har brutt pakten, foraktet byene og overser mennesker.
Veiene ligger øde, ingen reiser der: avtalen er brutt, byene er gjort narr av, han har ingen tanke for mennesket.
The highways{H4546} lie waste,{H8074} the wayfaring man{H5674} ceaseth:{H7673} [the enemy] hath broken{H6565} the covenant,{H1285} he hath despised{H3988} the cities,{H5892} he regardeth{H2803} not man.{H582}
The highways{H4546} lie waste{H8074}{(H8738)}, the wayfaring man{H5674}{(H8802)}{H734} ceaseth{H7673}{(H8804)}: he hath broken{H6565}{(H8689)} the covenant{H1285}, he hath despised{H3988}{(H8804)} the cities{H5892}, he regardeth{H2803}{(H8804)} no man{H582}.
The stretes are waist, there walketh no man therin, the appoyntmen is broken, the cities are despised, they are not regarded,
The pathes are waste: the wayfaring man ceaseth: hee hath broken the couenant: hee hath contemned the cities: he regarded no man.
Their streetes are waste, there walketh no man therin: God hath broken the appoyntment, the cities are cast away, and men are nothyng regarded.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceases: [the enemy] has broken the covenant, he has despised the cities, he doesn't regard man.
Desolated have been highways, Ceased hath he who passeth along the path, He hath broken covenant, He hath despised enemies, He hath not esteemed a man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: `the enemy' hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: [the enemy] hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways are waste, no man is journeying there: the agreement is broken, he has made sport of the towns, he has no thought for man.
The highways are desolate. The traveling man ceases. The covenant is broken. He has despised the cities. He doesn't respect man.
Highways are empty, there are no travelers. Treaties are broken, witnesses are despised, human life is treated with disrespect.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg. Hele landet er blitt øde, fordi ingen tar det til sitt hjerte.
6 Jeg har bortkuttet nasjonene: deres tårn er øde; jeg har gjort gatene deres foreldreløse, slik at ingen ferdes der; deres byer er ødelagte, så det er ingen mennesker, ingen innbyggere.
43 Hennes byer er øde, et tørt og ødslig land, en ørken hvor ingen bor, og der ingen menneske ferdes.
7 Se, deres modige skal rope ut, mens fredens sendebud gråter bittert.
11 Da sa jeg: «Herre, hvor lenge?» Han svarte: «Inntil byene er ødelagt uten beboere, husene forlatte, og landet blir fullstendig øde.
12 Og Herren har forvist mennesker langt bort, og midt i landet hersker en stor forlatthet.
7 Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
29 Hele byen skal flykte av lyden fra hestene og bueskytterne; de skal søke tilflukt i kratt og klatre opp på steinene; hver by skal bli forlatt, og ikke én mann skal bo der.
9 Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
28 Han bor i øde byer, i hus hvor ingen bor, som allerede er i ferd med å forfalle til ruiner.
28 For jeg vil gjøre landet totalt øde, og den prangende makt skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, slik at ingen kan ferdes der.
10 For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
40 Du har revet ned alle hans vollgraver, og lagt hans festninger i ruiner.
41 Alle som passerer veien, plyndrer ham; han er en skamplett for sine naboer.
26 Jeg så, og se, den fruktbare jorden var blitt til en ørken, og alle byene der var ødelagt i HERRENs nærvær og av hans brennende vrede.
6 For han skal være som heida i ørkenen og vil ikke oppleve når det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et salt og øde land.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlates, liggende som en ødemark; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og forbruke grenene.
15 For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
16 De vandrer for å gjøre landet deres øde og til et sted for evig forbandelse; enhver som passerer der, skal bli forbauset og riste på hodet.
7 Han forakter byens mangfold og legger ikke merke til vognførerens rop.
37 De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.
38 Han har forlatt sitt ly, lik en løve, for deres land er ødelagt på grunn av undertrykkerens voldsomhet og hans intense vrede.
12 I byen hersker ødeleggelse, og porten er rammet av herjing.
8 Mange nasjoner skal passere denne byen, og hver vil spørre sin nabo: 'Hvorfor har HERREN gjort dette mot denne store byen?'
4 Jorden sørger og visner hen, verden svinner hen og visner, og de hovmodige på jorden forsvinner.
5 Jorden er også vanhelliget av sine innbyggere, fordi de har overtrådt lovene, endret forskriften og brutt den evige pakt.
6 Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
7 Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
13 Likevel vil landet være øde på grunn av dem som bor der, som et resultat av deres gjerninger.
20 Han har rett ut hånden mot dem som lever i harmoni med ham, og han har ødelagt sin pakt.
8 For Heshbons marker visner, og vinstokken til Sibmah; hedningenes herrer har ødelagt de mest fremtredende plantene, og de har nådd helt til Jazer, vandrende gjennom ørkenen – grenene er strukket ut og har nådd over havet.
1 Se, Herren gjør jorden øde, forvitrer den, snur den opp ned og sprer dens innbyggere omkring.
10 Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
7 Løven har brutt frem fra sitt skjul, og hedningens ødelegger er på vei; han har dratt ut for å gjøre ditt land øde, og dine byer skal bli lagt øde, uten én innbygger.
10 Slik sier Herren: Igjen skal det høres her, i dette stedet som dere sier skal være øde, uten mennesker og dyr, selv i Judas byer og i Jerusalems gater, som er forlatt, uten mennesker, beboere eller dyr.
8 Den fredelige vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rettferdighet i deres ferd; de har gjort stiene sine vridde, og den som følger dem, vil ikke finne ro.
15 Ja, sannheten svikter, og den som vender seg bort fra det onde, gjør seg selv til bytte; og Herren så dette, og det gled ham at dommen uteble.
12 Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
14 Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de nasjoner de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen vandret gjennom eller vendte tilbake, for de gjorde det skjønne landet øde.
18 For han foraktet eden ved å bryte pakten, etter at han hadde gitt sitt ord og gjort alt dette, og da vil han ikke unnslippe.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og hver markens urter visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og også fuglene, fordi de sier: «Han vil ikke få se vår undergang.»
12 Hvorfor har du da brutt ned dens inngjerde, slik at alle som passerer, plukker den?
17 Frøet råtner under jorden, kornlagrene er øde, og låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
11 Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
10 Markene er øde, og landet sørger, for at kornet har tapt sin kraft; den nye vinen har tørket ut, og oljen svinner hen.
40 Han sprer forakt over fyrster og fører dem til å vandre i ørkenen, hvor ingen vei finnes.
15 De unge løvene brølte mot ham og skrek, og de gjorde landet hans øde; byene hans er brent opp og forlatte.
18 Veiens retninger skrus om; de fører til intet og går under.
34 «Den øde jorden skal bearbeides, selv om den har ligget forlatt for alle forbipasserende.»