Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
Fremmede, som er fryktinngytende blant de andre folkeslagene, skal hogge den ned og forlate den; grenene skal falle på fjellene og i alle dalene, og de vakre grenene brytes ned ved alle bekker i landet, og alle folk på jorden skal forlate skyggen av den.
Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
Foreigners, the most ruthless of nations, cut it down and abandoned it. Its branches fell on the mountains and in all the valleys; its boughs were broken in all the ravines of the earth, and all the nations of the earth left its shade.
Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
og Fremmede, (som ere) forfærdelige iblandt Hedningerne, skulle udrydde ham, og (saa) forlade ham; paa Bjergene og i alle Dalene skulle hans Grene falde, og hans (skjønne) Grene skulle sønderbrydes ved alle Strømmene i Landet, og alle Folk paa Jorden skulle drage ned fra hans Skygge og forlade ham;
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hogget ham ned og forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans grener falt, og hans boughs er brutt av ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge og har forlatt ham.
And strangers, the terrible of the nations, have cut it off and have left it; on the mountains and in all the valleys its branches have fallen, and its boughs are broken by all the rivers of the land; and all the peoples of the earth have gone down from its shadow and have left it.
Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
Og menn fra fremmede land, som er fryktet blant nasjonene, har etter å ha skåret ham ned, latt ham bli: på fjellene og i alle dalene har hans grener falt; hans armer er brutt ved alle landets vannveier; alle jordens folk har forlatt hans skygge, og latt ham bli.
And strangers,{H2114} the terrible{H6184} of the nations,{H1471} have cut him off,{H3772} and have left{H5203} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen,{H5307} and his boughs{H6288} are broken{H7665} by all the watercourses{H650} of the land;{H776} and all the peoples{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381} from his shadow,{H6738} and have left{H5203} him.
And strangers{H2114}{(H8801)}, the terrible{H6184} of the nations{H1471}, have cut him off{H3772}{(H8799)}, and have left{H5203}{(H8799)} him: upon the mountains{H2022} and in all the valleys{H1516} his branches{H1808} are fallen{H5307}{(H8804)}, and his boughs{H6288} are broken{H7665}{(H8735)} by all the rivers{H650} of the land{H776}; and all the people{H5971} of the earth{H776} are gone down{H3381}{(H8799)} from his shadow{H6738}, and have left{H5203}{(H8799)} him.
the enemies shal destroye him, & the mighty men of the Heithen shall so scatre him, that his braunches shal lye vpon all mountaynes & in all valleys: his bowes shall be broken downe to the grounde thorow out the londe. Then all the people of the londe shal go from his shadowe, and forsake him.
And the strangers haue destroyed him, euen the terrible nations, and they haue left him vpon the mountaines, and in all the valleis his branches are fallen, and his boughes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, and haue forsaken him.
And straungers haue destroyed hym, euen the terrible nations, and haue left hym: vpon the mountaynes and vpon al valleys haue his bowes fallen, and his bowes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, & haue forsaken hym.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And cut him off do strangers, The terrible of nations, and they leave him, On the mountains and in all valleys have his thin shoots fallen, And broken are his boughs at all streams of the land, And go down from his shade do all peoples of the land, and they leave him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And men from strange lands, who are to be feared among the nations, after cutting him off, have let him be: on the mountains and in all the valleys his branches have come down; his arms are broken by all the waterways of the land; all the peoples of the earth have gone from his shade, and have let him be.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Foreigners from the most terrifying nations have cut it down and left it to lie there on the mountains. In all the valleys its branches have fallen, and its boughs lie broken in the ravines of the land. All the peoples of the land have departed from its shade and left it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 På hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal finne ly i hans greiner.
14 Sånn at ingen av trærne ved vannene opphøyer seg i høyde, eller sender opp sitt topppunkt blant de tette grenene, eller står opphøyde – alle som drikker vann; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som faller ned i graven.
15 Slik sier Herren, Gud: På den dagen da han falt til graven, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham og holdt tilbake flommene, slik at de store vannene ble stanset; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve av lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som faller ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle de som drikker vann, skal finne trøst i jordens dyp.
17 De gikk også ned til dødsriket med ham, sammen med dem som ble drept med sverdet; og de som utgjorde hans arm, som bodde under hans skygge midt blant hedningene.
3 Se, assyreren var som en seder i Libanon med praktfulle grener og en beskyttende skygge, og av høy statur; hans tinde var blant de tette greinene.
4 Vannet opphøyde ham, og dypet satte ham opp til høyden med sine elver som rant rundt hans røtter, og sendte ut sine små bekker til alle markens trær.
5 Derfor ble hans høyde opphøyet over alle markens trær, hans greiner mangfoldige, og hans grener ble lange på grunn av vannets overflod, da han skjøt frem.
6 Alle himmelens fugler bygde sine reir i hans greiner, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle store folkeslag.
7 Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
10 Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har hevet deg i høyde, og han har skjøt opp sitt topppunkt blant de tette grenene, og hans hjerte er opphøyet i sin høyde;
11 Jeg har derfor overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal utvilsomt straffes, for jeg har drevet ham ut på grunn av hans ugudelighet.
14 Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
15 Likevel skal stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den bløtlegges av himmelens dugg, og la dens del være blant dyr som beiter i gresset.
7 Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
16 Hans røtter skal tørkes opp nedenunder, og ovenfra skal hans gren bli kappet.
9 Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
11 Hun hadde sterke stenger som herskerstaver, og hennes høyhet steg fram blant de tette grenene; hun viste sin prakt med mengden av sine grener.
12 Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned til jorden, og østvinden tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger ble brutt og visnet, og ilden fortærte dem.
13 Og nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørst jord.
14 Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.
10 Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener lignet de praktfulle sedertre.
11 Den strakte sine grener mot havet og sine kvister mot elven.
12 Hvorfor har du da brutt ned dens inngjerde, slik at alle som passerer, plukker den?
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlates, liggende som en ødemark; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og forbruke grenene.
11 Når grenene visner, skal de brytes av; kvinnene vil komme og sette dem i brann, for dette er et folk uten forstand. Derfor vil den som skapte dem ikke vise dem barmhjertighet, og den som formet dem vil ikke vise dem gunst.
2 Skrik, furutre; for sederen har falt, ettersom de mektiges herredømme har blitt ødelagt. Skrik, o eiketrær i Basan; for vinmarkens skog har lagt seg.
18 Den skal fortære praktfullheten til hans skog og hans fruktbare mark – både liv og legeme – og de vil være som en fanebærer som svikter.
10 Han har ødelagt meg fra alle sider, og jeg er borte; mitt håp har han fjernet, som om det var et tre.
12 Bladene var vakre, og det bar mye frukt, og i det fantes næring til alle; markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler fant ly i grenene, og all skapning fikk sin føde der.
4 Han kappet av toppen på de unge skuddene og bar den til et handelsland; han satte den i en by for kjøpmenn.
8 For Heshbons marker visner, og vinstokken til Sibmah; hedningenes herrer har ødelagt de mest fremtredende plantene, og de har nådd helt til Jazer, vandrende gjennom ørkenen – grenene er strukket ut og har nådd over havet.
6 Sverdet skal oppholde seg over byene hans og fortære hans greiner, og sluke dem, på grunn av deres egne råd.
12 Og Herren har forvist mennesker langt bort, og midt i landet hersker en stor forlatthet.
9 Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.
23 På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal sende ut grener, bære frukt og bli en vakker seden; under den skal alle fugler av enhver art bo, i skyggen av dens grener.
24 Og alle trærne på marken skal få vite at jeg, Herren, har senket den høye treet, opphøyet den lave, tørket den grønne, og fått den tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt, og det er gjort.
9 Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
12 Vinen har tørket ut, og fikenbusken svinner hen; granatepletreet, palmetreet og epletreet – alle trærne på marken – har visnet, for gleden har forsvunnet fra menneskenes hjerter.
5 For før innhøstingen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både kutte av skuddene med beskjæringsredskaper og fjerne og hugge ned grenene.
6 De skal bli liggende for fjellenes fugler og jordens dyr; fuglene skal hekke på dem om sommeren, og alle jordens dyr vil søke ly der om vinteren.
33 Se, Herren, Herrenes Herre, skal hugge ned grenen med skrekk, de høye skal felles, og de hovmodige bli ydmyket.
34 Og han skal felle skogens kratt med jern, og Libanon skal falle for den mektige.
19 Men du er kastet ut av din grav som en forhatelig gren, og som klærne til dem som er drept, gjennomboret av et sverd, og som havner ved gropens steiner – et lik tråkket ned under føtter.
7 Og jeg skal reise opp ødeleggere mot deg, alle bevæpnet, som skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem i ilden.
2 For HERREN har vendt Jakobs herlighet bort, likeså Israels prakt: for de som tømmes har fått dem helt tømt, og de har ødelagt deres vinranker.
6 Jeg har bortkuttet nasjonene: deres tårn er øde; jeg har gjort gatene deres foreldreløse, slik at ingen ferdes der; deres byer er ødelagte, så det er ingen mennesker, ingen innbyggere.
21 med vakre blader og rik frukt, som ga næring til alle; under det fant markens dyr ly, og i grenene hvilte himmelens fugler.