Esekiel 31:3
Se, assyreren var som en seder i Libanon med praktfulle grener og en beskyttende skygge, og av høy statur; hans tinde var blant de tette greinene.
Se, assyreren var som en seder i Libanon med praktfulle grener og en beskyttende skygge, og av høy statur; hans tinde var blant de tette greinene.
Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
Se, Assur var som en ceder fra Libanon, med vakre greiner som skygget for skogen, høy og majestetisk; blant de tette greiner rakte toppen dens opp mot skyene.
Se, assyreren var en seder på Libanon med vakre greiner og en beskyttende skygge, og av høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
Se, assyreren var som et sedertre fra Libanon, vakkert og med dyp skygge; han var høy av vekst, og toppen strakte seg høyt blant de tykkeste greinene.
Se, Assur var som en seder på Libanon, vakker med grener, lik en skog som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde de tette kvistene.
Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av grener, en skyggefull lystskog og høy i sin vekst, med toppen blant tett løvverk.
Se, assyreren var en seder i Libanon med vakre grener og et skyggefullt løvverk, og med en høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
Se, assyreren var en seder i Libanon med vakre grener og et skyggefullt løvverk, og med en høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
Se, Assur er som en sedertid på Libanon, vakker med grener som gir skygge, høy og med imponerende krone blant de tette grenene.
Behold, Assyria was a cedar in Lebanon, with beautiful branches, dense shade, and towering height, its top reaching among the thick clouds.
Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av greiner, med en tett krone som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde opp blant skyene.
See, Assur var (som) en Ceder paa Libanon, deilig med Grene, og (som) en, Skov, der giver Skygge, og høi af Væxt, og hans Top var iblandt tykke (Qviste).
Behold, the Assyrian was a cedar in Lebanon with fair branches, and with a shadowing shroud, and of an high stature; and his top was among the thick boughs.
Se, assyreren var som en sedertre i Libanon med vakre grener, en beskyttende skygge og av høy vekst; og toppen nådde opp blant de tette grenene.
Behold, the Assyrian was a cedar in Lebanon with beautiful branches, and with a sheltering canopy, and of high stature; and its top was among the thick boughs.
Se, assyreren var en sedertre i Libanon med vakre greiner, og med en skoglignende skygge, og med høy vekst; og toppen nådde opp blant de tette greinene.
Se, Assur, et sypress i Libanon, vakker med grener, som gir skygge, høy og mektig, og med løv blant tette kvister.
Se, assyreren var som en seder i Libanon med vakre greiner, en skog av skygge og høy i vekst, og toppen nådde blant de tette grenene.
Se, et furutre med vakre grener og tett vekst, som gir skygge og er svært høyt; toppen var blant skyene.
Beholde, Assur was like a Cedre tre vpo the mount of Libanus, with fayre brauches: so thicke, that he gaue shadowes, and shot out very hye. His toppe reached vnto the cloudes.
Beholde, Asshur was like a cedar in Lebanon with faire branches, & with thicke shadowing boughes, and shot vp very hye, and his toppe was among the thicke boughes.
Behold, Assur is a Cedar in Libanon, with faire braunches, and with thycke shadowing bowes, of a hygh stature, & his top was among the thicke bowes.
Behold, the Assyrian [was] a cedar in Lebanon with fair branches, and with a shadowing shroud, and of an high stature; and his top was among the thick boughs.
Behold, the Assyrian was a cedar in Lebanon with beautiful branches, and with a forest-like shade, and of high stature; and its top was among the thick boughs.
Lo, Asshur, a cedar in Lebanon, Fair in branch, and shading bough, and high in stature, And between thickets hath its foliage been.
Behold, the Assyrian was a cedar in Lebanon with fair branches, and with a forest-like shade, and of high stature; and its top was among the thick boughs.
Behold, the Assyrian was a cedar in Lebanon with fair branches, and with a forest-like shade, and of high stature; and its top was among the thick boughs.
See, a pine-tree with beautiful branches and thick growth, giving shade and very tall; and its top was among the clouds.
Behold, the Assyrian was a cedar in Lebanon with beautiful branches, and with a forest-like shade, and of high stature; and its top was among the thick boughs.
Consider Assyria, a cedar in Lebanon, with beautiful branches, like a forest giving shade, and extremely tall; its top reached into the clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Vannet opphøyde ham, og dypet satte ham opp til høyden med sine elver som rant rundt hans røtter, og sendte ut sine små bekker til alle markens trær.
5Derfor ble hans høyde opphøyet over alle markens trær, hans greiner mangfoldige, og hans grener ble lange på grunn av vannets overflod, da han skjøt frem.
6Alle himmelens fugler bygde sine reir i hans greiner, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
9Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
10Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har hevet deg i høyde, og han har skjøt opp sitt topppunkt blant de tette grenene, og hans hjerte er opphøyet i sin høyde;
11Jeg har derfor overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal utvilsomt straffes, for jeg har drevet ham ut på grunn av hans ugudelighet.
12Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
13På hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal finne ly i hans greiner.
14Sånn at ingen av trærne ved vannene opphøyer seg i høyde, eller sender opp sitt topppunkt blant de tette grenene, eller står opphøyde – alle som drikker vann; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som faller ned i graven.
15Slik sier Herren, Gud: På den dagen da han falt til graven, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham og holdt tilbake flommene, slik at de store vannene ble stanset; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
16Jeg fikk nasjonene til å skjelve av lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som faller ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle de som drikker vann, skal finne trøst i jordens dyp.
10Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener lignet de praktfulle sedertre.
11Den strakte sine grener mot havet og sine kvister mot elven.
22Slik sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste greinen fra den høye seden og plassere den; jeg vil kappet av toppen på dens unge skudd en spenstig grein, og plante den på et høyt og fremtredende fjell.
23På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal sende ut grener, bære frukt og bli en vakker seden; under den skal alle fugler av enhver art bo, i skyggen av dens grener.
24Og alle trærne på marken skal få vite at jeg, Herren, har senket den høye treet, opphøyet den lave, tørket den grønne, og fått den tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt, og det er gjort.
3Og si: Slik sier Herren Gud: En stor ørn med mektige vinger, langvinget og full av fjær i mange farger, kom til Libanon og tok den høyeste greinen fra seden:
4Han kappet av toppen på de unge skuddene og bar den til et handelsland; han satte den i en by for kjøpmenn.
5Han tok også av jordens frø og plantet det i et fruktbart jorde; han plasserte det ved store vann og satte det som et piletre.
6Og det vokste og ble til en lav, utbredt vinstokk, med grener som vendte seg mot ham, og røttene lå under ham; slik ble den til en vinstokk som ga grener og spirede ut nye skudd.
7Det var også en annen stor ørn med mektige vinger og mange fjær; se, denne vinstokken bøyde sine røtter mot ham og strakte sine grener mot ham, slik at han kunne vanne den med rendegravene i åkeren den var plantet i.
13Og den skal ramme alle Libanons seder, som står høyt og opphøyde, og alle Basans eiker.
11Hun hadde sterke stenger som herskerstaver, og hennes høyhet steg fram blant de tette grenene; hun viste sin prakt med mengden av sine grener.
14Han hugger ned sedertre og henter sypress og eik, som han forsterker blant skogens trær; han planter en ask, og regnet nærer den.
6Hans grener skal strekke seg ut, hans skjønnhet være som oliventre, og hans duft som Libanon.
2Menneskesønn, tal til farao, Egypts konge, og til hans folk; hvem er du lik i din storhet?
8Ja, furuene fryder seg over deg, og Libanons seder utbryter: 'Siden du ligger nede, har ingen hogget oss.'
11Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
12Bladene var vakre, og det bar mye frukt, og i det fantes næring til alle; markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler fant ly i grenene, og all skapning fikk sin føde der.
16Herrens trær er fulle av saft; Libanons sedertrær, som han har plantet,
33Se, Herren, Herrenes Herre, skal hugge ned grenen med skrekk, de høye skal felles, og de hovmodige bli ydmyket.
34Og han skal felle skogens kratt med jern, og Libanon skal falle for den mektige.
23Ved dine budbringere har du irettesatt HERREN og sagt: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger, og vil hugge ned de høye sedertreene og de utvalgte grantrær; jeg vil trenge inn i boligene innen hans grenser og i Carmelskogen.’
24«Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’
20Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
21med vakre blader og rik frukt, som ga næring til alle; under det fant markens dyr ly, og i grenene hvilte himmelens fugler.
9Likevel ødela jeg amoréeren for dem, hvis høyde var som sedertrærnes, og han var sterk som eikene; likevel ødela jeg hans frukt ovenfra og hans røtter nedenfra.
18Hvem er du da lik i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans hær, sier Herren, Gud.
19Jeg vil plante seder, sitkatrær, myrter og oliventrær i ødemarken; jeg vil sette gran, furu og bok sammen midt i ørkenen.
1Åpne dine porter, o Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2Skrik, furutre; for sederen har falt, ettersom de mektiges herredømme har blitt ødelagt. Skrik, o eiketrær i Basan; for vinmarkens skog har lagt seg.
6De er spredt ut som daler, som hager ved elvebredden, som aloe-trær Herren har plantet, og som sedertrær ved vannene.
31For gjennom HERRENs røst skal assyreren, som slo med en stav, bli slått ned.
8Da vil assyreren falle for sverdet, ikke ved hånden til en mektig mann; sverdet, utenfor den vanlige mann, skal fortære ham. Han vil flykte foran sverdet, og hans unge menn vil miste motet.
5En mann ble berømt for at han hevet økser over de tette trærne.
12Derfor skal det skje at når Herren har fullbyrdet sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe kongens – assyrerkongens – stae hjerte og forakte hans hovmod.
7Og jeg skal reise opp ødeleggere mot deg, alle bevæpnet, som skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem i ilden.
9Fjell og alle bakker; frukttrær og alle seder: