Ved dine budbringere har du irettesatt HERREN og sagt: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger, og vil hugge ned de høye sedertreene og de utvalgte grantrær; jeg vil trenge inn i boligene innen hans grenser og i Carmelskogen.’
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
By your messengers you have mocked the Lord, saying, 'With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost heights of Lebanon. I will cut down its tallest cedars and its choicest junipers. I will go to its farthest heights, its most fruitful forest.'
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: 'Med mine mengder av vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste høyder. Jeg har felt dens høyreiste sedertrær og de flotteste sypresser. Jeg har trengt inn i den innerste skyggen der dens skoger er.
Du bespottede Herren formedelst dine Bud og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme til dens yderste Herberge, til dens frugtbare Marks Skov.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
By your messengers you have reproached the Lord, and have said, With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down its tall cedar trees, and the choice fir trees: and I will enter into its farthest lodging, and into the forest of its Carmel.
Ved dine budbringere har du hånet Herren, og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons innerste deler; og jeg vil kutte ned de høye sedrene og de utvalgte sypressene; og jeg vil komme inn i hans ytterste bosted, i hans fruktbare slette.
Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
Med dine budbringere har du hånet Herren og sagt, Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; og jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, og utvalgte sypresser der; og jeg vil komme inn i hans ytterste bolig, skogen av hans fruktbare mark.
Du har sendt dine tjenere for å håne Herren. Du har sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; jeg vil felle dets høye sedrer, dets ypperste sypresser; jeg vil trenge frem til de fjerneste høydene, til dets frodige skog.
By{H3027} thy messengers{H4397} thou hast defied{H2778} the Lord,{H136} and hast said,{H559} With the multitude{H7230} of my chariots{H7393} am I come up{H5927} to the height{H4791} of the mountains,{H2022} to the innermost parts{H3411} of Lebanon;{H3844} and I will cut down{H3772} the tall{H6967} cedars{H730} thereof, and the choice{H4004} fir-trees{H1265} thereof; and I will enter{H935} into his farthest{H7093} lodging-place,{H4411} the forest{H3293} of his fruitful field.{H3760}
By{H3027} thy messengers{H4397} thou hast reproached{H2778}{(H8765)} the Lord{H136}, and hast said{H559}{(H8799)}, With the multitude{H7230} of my chariots{H7393}{(H8675)}{H7393} I am come up{H5927}{(H8804)} to the height{H4791} of the mountains{H2022}, to the sides{H3411} of Lebanon{H3844}, and will cut down{H3772}{(H8799)} the tall{H6967} cedar trees{H730} thereof, and the choice{H4004} fir trees{H1265} thereof: and I will enter{H935}{(H8799)} into the lodgings{H4411} of his borders{H7093}, and into the forest{H3293} of his Carmel{H3760}.
thou hast blasphemed ye LORDE by thy messaungers, and sayde: Thorow the multitude of my charettes haue I gone vp to the toppes of the mountaynes, vpon the sydes of Libanus. I haue hewen downe his hye Ceders and his chosen Pyne trees, and am come to the vttemost habitacion of the wod of Carmel that belongeth vnto it.
By thy messengers thou hast rayled on the Lorde, and said, By the multitude of my charets I am come vp to the toppe of the mountaines, by the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe into the lodging of his borders, and into the forest of his Carmel.
By the hande of thy messengers thou hast rayled on the Lord, and sayd: With the multitude of my charets I am come vp to the toppes of the mountaynes, euen along by the sides of Libanon, and I will cut downe the hye Cedar trees and the lusty fyrre trees therof: and I will go into the lodging of his borders, and into the wood of his Carmel.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, [and into] the forest of his Carmel.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By the hand of thy messengers Thou hast reproached the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of mountains -- The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the lodging of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
You have sent your servants with evil words against the Lord, and have said, With all my war-carriages I have come up to the top of the mountains, to the inmost parts of Lebanon; its tall cedars will be cut down, and the best trees of its woods; I will come up into his highest places, into his thick woods.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, 'With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down its tall cedars, and its choice fir trees; and I will enter into his farthest lodging place, the forest of his fruitful field.
Through your messengers you taunted the Sovereign Master,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars, and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 så er dette ordet Herren har ytret om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet over deg.»
23 «Mot hvem har du irettesatt og vanhelliget? Mot hvem har du løftet opp din røst og løftet dine øyne? Det har du gjort mot Israels Hellige.»
24 «Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’
21 Dette er ordet HERREN har uttalt om ham: Jomfruen, Zions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
22 Hvem har du irettesatt og frektet mot? Mot hvem har du opphøyet din røst og løftet dine øyne i høyden? Jo, mot Israels Hellige.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
10 Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har hevet deg i høyde, og han har skjøt opp sitt topppunkt blant de tette grenene, og hans hjerte er opphøyet i sin høyde;
11 Jeg har derfor overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal utvilsomt straffes, for jeg har drevet ham ut på grunn av hans ugudelighet.
6 For slik sier HERREN til Judas konges hus: Du er for meg som Gilead og lederen av Libanon, men jeg skal uten tvil gjøre deg til en ødemark med ubeboede byer.
7 Og jeg skal reise opp ødeleggere mot deg, alle bevæpnet, som skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem i ilden.
8 Ja, furuene fryder seg over deg, og Libanons seder utbryter: 'Siden du ligger nede, har ingen hogget oss.'
3 Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
4 Selv om du hever deg som ørnen og bygger redet ditt blant stjernene, vil jeg fra den høyden rive deg ned, sier Herren.
12 Derfor skal det skje at når Herren har fullbyrdet sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe kongens – assyrerkongens – stae hjerte og forakte hans hovmod.
13 For han sier: «Med styrken i min hånd har jeg oppnådd dette, og med min visdom; for jeg er forstandig. Jeg har brutt opp folkets grenser, frarøvet dem deres skatter, og lagt ned deres innbyggere som en tapper kriger.»
1 Åpne dine porter, o Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Skrik, furutre; for sederen har falt, ettersom de mektiges herredømme har blitt ødelagt. Skrik, o eiketrær i Basan; for vinmarkens skog har lagt seg.
13 For du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, jeg skal opphøye min trone over Guds stjerner; jeg skal også sitte på forsamlingens fjell på nordens side.'
14 Jeg skal stige opp over skyenes tinder og bli som den aller høyeste.
13 Og den skal ramme alle Libanons seder, som står høyt og opphøyde, og alle Basans eiker.
3 Se, assyreren var som en seder i Libanon med praktfulle grener og en beskyttende skygge, og av høy statur; hans tinde var blant de tette greinene.
33 Se, Herren, Herrenes Herre, skal hugge ned grenen med skrekk, de høye skal felles, og de hovmodige bli ydmyket.
34 Og han skal felle skogens kratt med jern, og Libanon skal falle for den mektige.
16 Din forferdelighet har bedratt deg, og stoltheten i ditt hjerte, o du som bor i kløfter av fjellet og holder deg på åsens høyde: Selv om du skulle bygge ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg føre deg ned derfra, sier Herren.
22 Slik sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste greinen fra den høye seden og plassere den; jeg vil kappet av toppen på dens unge skudd en spenstig grein, og plante den på et høyt og fremtredende fjell.
23 På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal sende ut grener, bære frukt og bli en vakker seden; under den skal alle fugler av enhver art bo, i skyggen av dens grener.
24 Og alle trærne på marken skal få vite at jeg, Herren, har senket den høye treet, opphøyet den lave, tørket den grønne, og fått den tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt, og det er gjort.
13 Se, jeg er imot deg, sier HERREN over hærskaren, og jeg vil brenne dine stridsvogner opp i røyken, og sverdet vil fortære dine unge løver; jeg vil fjerne ditt bytte fra jorden, og lyden av dine budbringere skal aldri mer høres.
25 Har jeg nå kommet opp mot denne byen uten HERREN for å ødelegge den? Det var HERREN som sa til meg: «Gå opp mot dette landet og ødelegg det.»
20 Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
12 Og du skal vite at jeg er Herren, og at jeg har hørt alle dine blasfemiske ytringer mot Israels fjell, der du sa: 'De er gjort øde, de er gitt oss til å sluke.'
13 Med deres munn har dere skrytt mot meg og økt antallet ord mot meg; jeg har hørt alt.
10 «Har jeg virkelig reist opp uten Herrens hjelp for å ødelegge dette landet? Herren sa til meg: ‘Gå opp mot dette landet og ødelegg det.’»
11 Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
17 For HERREN Sebaot, som plantet deg, har talt forbannelse over deg, på grunn av ondskapen hos husene Israel og Juda, som de har påført seg selv for å provosere fram min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
16 Ved mengden av dine varer har de fylt deg med vold, og du har syndet. Derfor vil jeg kaste deg ut som uren fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vaktskerende kerub, fra midt blant ildstenene.
17 Ditt hjerte ble oppblåst på grunn av din skjønnhet; du har fordervet din visdom på grunn av din prakt. Jeg vil kaste deg ned og legge deg fremfor konger, så de kan se deg.
18 Du har vanhelliget dine helligdommer med mengden av dine misgjerninger og uretten i dine forretninger; derfor vil jeg sende ild ut fra midt i deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser deg.
31 Se, jeg er mot deg, du stolte, sier Herren Gud Sebaot, for din dag er kommet, tiden for at jeg skal komme til deg.
19 Og jeg vil drive deg bort fra ditt embete, og han vil rive deg ned fra din posisjon.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve av lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som faller ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle de som drikker vann, skal finne trøst i jordens dyp.
13 Herrens herlighet fra Libanon skal komme til deg – gran, furu og buksbom, samlet for å forskjønne plassen til mitt helligdom; og jeg vil gjøre området ved mine føtter herlig.
24 Jeg har gravd og drukket frem fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
5 «Jeg sier – om du påstår (men det er bare tomme ord) at jeg har råd og styrke til kamp – på hvem stoler du da, som får deg til å gjøre opprør mot meg?»
11 Se, du har hørt hva de assyriske kongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem; skal du da bli frelst?
2 Søn av menneske, si til fyrsten i Tyrus: Slik sier Herren, Gud: Fordi ditt hjerte er oppblåst og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds sete midt blant havene', mens du bare er et menneske og ikke Gud, selv om du har innstilt ditt hjerte som Guds hjerte:
18 Hvem er du da lik i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans hær, sier Herren, Gud.
13 Se, jeg er imot deg, du beboer i dalen og du klippe på sletten, sier HERREN, du som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal entre våre boliger?
4 Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?