Esekiel 17:4
Han kappet av toppen på de unge skuddene og bar den til et handelsland; han satte den i en by for kjøpmenn.
Han kappet av toppen på de unge skuddene og bar den til et handelsland; han satte den i en by for kjøpmenn.
Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
Han brøt av den øverste grenen og tok den med til Kanaan; han plantet den i en by der handelsmenn bodde.
Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til et handelsland; han satte den i en handelsby.
Han klippet av toppen av sine unge kvister og tok det med til et handelsland; han satte det i en handelsby.
Den brøt av toppen av dets unge kvister og bar det til et handelsland, hvor den plantet det i kjøpmannsbyen.
Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
Den brøt av toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en by av kjøpmenn.
Den brøt av toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en by av kjøpmenn.
Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til Kanaans land og plantet den i byen med kjøpmenn.
It plucked the highest branch and carried it to the land of merchants, where it planted it in a city of traders.
Han plukket av toppen av dens unge skudd og bar den til Kanaans land og plantet den i byen der kjøpmennene bor.
Den afbrød det øverste af dens (unge) Qvist, og førte det til Kjøbmandsland, (og) satte det i Kræmmernes Stad.
He cropped off the top of his young twigs, and carried it into a land of traffick; he set it in a city of merchants.
Den brøt av toppen av de unge kvistene og tok det med til et land med handel; den satte det i en by med kjøpmenn.
He cropped off the top of its young twigs and carried it into a land of trade; he set it in a city of merchants.
Den brøt av den øverste toppen av de unge kvistene og bar den til et handelsland; den satte den i en handelsby.
Toppen av de unge skuddene brøt den av, og brakte det til Kananeas land. I en handelsby satte den det ned.
Den brøt av det høyeste skuddet av de unge kvistene og førte det til et handelsland; den satte det i en kjøpmannsby.
Han bet av den høyeste av de unge grenene og tok den til Kanaans land, og satte den i en handelsby.
he cropped off the topmost of the young twigs thereof, and carried it unto a land of traffic; he set it in a city of merchants.
and brake of the toppe of his twygge, and caried it in to the londe of Canaan, and set it in a cite of marchauntes.
And brake off the toppe of his twigge, and caried it into the land of marchants, and set it in a citie of marchants.
And brake of the top of his twigges, and caryed it into the lande of marchauntes, and set it in a citie of marchauntes.
He cropped off the top of his young twigs, and carried it into a land of traffick; he set it in a city of merchants.
he cropped off the topmost of the young twigs of it, and carried it to a land of traffic; he set it in a city of merchants.
The top of its tender twigs it hath cropped, And it bringeth it in to the land of Canaan. In a city of merchants it hath placed it.
he cropped off the topmost of the young twigs thereof, and carried it unto a land of traffic; he set it in a city of merchants.
he cropped off the topmost of the young twigs thereof, and carried it unto a land of traffic; he set it in a city of merchants.
Biting off the highest of its young branches, he took it to the land of Canaan, and put it in a town of traders.
he cropped off the topmost of the young twigs of it, and carried it to a land of traffic; he set it in a city of merchants.
He plucked off its topmost shoot; he brought it to a land of merchants and planted it in a city of traders.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han tok også av jordens frø og plantet det i et fruktbart jorde; han plasserte det ved store vann og satte det som et piletre.
6Og det vokste og ble til en lav, utbredt vinstokk, med grener som vendte seg mot ham, og røttene lå under ham; slik ble den til en vinstokk som ga grener og spirede ut nye skudd.
7Det var også en annen stor ørn med mektige vinger og mange fjær; se, denne vinstokken bøyde sine røtter mot ham og strakte sine grener mot ham, slik at han kunne vanne den med rendegravene i åkeren den var plantet i.
8Den ble plantet i god jord ved store vann, slik at den kunne sende ut grener og bære frukt, og dermed bli en vakker vinstokk.
9Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.
10Ja, se, den er plantet – skal den lykkes? Eller skal den fullstendig visne når den østlige vinden berører den? Den skal visne i de rendegravene der den vokste.
11Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
22Slik sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste greinen fra den høye seden og plassere den; jeg vil kappet av toppen på dens unge skudd en spenstig grein, og plante den på et høyt og fremtredende fjell.
23På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal sende ut grener, bære frukt og bli en vakker seden; under den skal alle fugler av enhver art bo, i skyggen av dens grener.
24Og alle trærne på marken skal få vite at jeg, Herren, har senket den høye treet, opphøyet den lave, tørket den grønne, og fått den tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt, og det er gjort.
3Og si: Slik sier Herren Gud: En stor ørn med mektige vinger, langvinget og full av fjær i mange farger, kom til Libanon og tok den høyeste greinen fra seden:
3Se, assyreren var som en seder i Libanon med praktfulle grener og en beskyttende skygge, og av høy statur; hans tinde var blant de tette greinene.
4Vannet opphøyde ham, og dypet satte ham opp til høyden med sine elver som rant rundt hans røtter, og sendte ut sine små bekker til alle markens trær.
5Derfor ble hans høyde opphøyet over alle markens trær, hans greiner mangfoldige, og hans grener ble lange på grunn av vannets overflod, da han skjøt frem.
6Alle himmelens fugler bygde sine reir i hans greiner, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
9Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
10Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har hevet deg i høyde, og han har skjøt opp sitt topppunkt blant de tette grenene, og hans hjerte er opphøyet i sin høyde;
11Jeg har derfor overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal utvilsomt straffes, for jeg har drevet ham ut på grunn av hans ugudelighet.
12Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
14Han hugger ned sedertre og henter sypress og eik, som han forsterker blant skogens trær; han planter en ask, og regnet nærer den.
14Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
11Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
12Bladene var vakre, og det bar mye frukt, og i det fantes næring til alle; markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler fant ly i grenene, og all skapning fikk sin føde der.
5For før innhøstingen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både kutte av skuddene med beskjæringsredskaper og fjerne og hugge ned grenene.
8Du tok ut en vinranke fra Egypt; du utviste hedningene og plantet den.
9Du gjorde plass for den og lot den få dype røtter, slik at den fylte landet.
10Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener lignet de praktfulle sedertre.
11Den strakte sine grener mot havet og sine kvister mot elven.
11Hun hadde sterke stenger som herskerstaver, og hennes høyhet steg fram blant de tette grenene; hun viste sin prakt med mengden av sine grener.
12Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned til jorden, og østvinden tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger ble brutt og visnet, og ilden fortærte dem.
2Menneskesønn, er vindrreet mer enn et hvilket som helst tre, eller en gren blant skogens trær?
16HERREN kalte ditt navn et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; men med et stort oppstyr tennte han ild over det, og grenene ble brutt.
20Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
21med vakre blader og rik frukt, som ga næring til alle; under det fant markens dyr ly, og i grenene hvilte himmelens fugler.
16Hans røtter skal tørkes opp nedenunder, og ovenfra skal hans gren bli kappet.
6Hans grener skal strekke seg ut, hans skjønnhet være som oliventre, og hans duft som Libanon.
21Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinplante, et fullt rett frø. Hvordan er du da blitt forvandlet til en forråtnet plante, en fremmed vinplante for meg?
7Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
14Sånn at ingen av trærne ved vannene opphøyer seg i høyde, eller sender opp sitt topppunkt blant de tette grenene, eller står opphøyde – alle som drikker vann; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som faller ned i graven.
15Og vingården som din høyre hånd har plantet, og grenen du har gjort sterk for deg selv.
19Jeg vil plante seder, sitkatrær, myrter og oliventrær i ødemarken; jeg vil sette gran, furu og bok sammen midt i ørkenen.
9Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket styrkens klippe, skal du plante vakre planter og pryde dem med fremmede skudd.
16Herrens trær er fulle av saft; Libanons sedertrær, som han har plantet,
8Om roten blir gammel i jorden og stammen dør under jorden;
2Han har gjerdet den, fjernet steinene derfra, plantet de aller fineste vinrankene, reist et tårn midt i den og anlagt en vindekker. Men da han forventet at den skulle gi druer, kom den ute med ville druer.
8For han skal være som et tre plantet ved vannet, med røtter forankret ved bekken; når varmen kommer, blir det ikke skremt, løvet forblir grønt, det bekymrer seg ikke i tørketiden, og det opphører aldri å bære frukt.
6De er spredt ut som daler, som hager ved elvebredden, som aloe-trær Herren har plantet, og som sedertrær ved vannene.