Daniel 4:14
Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
Han ropte med stor kraft: 'Fell treet og hogg av grenene, riv av bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen og fuglene fra grenene.'
Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
This decision is by the decree of the watchers and the sentence by the command of the holy ones, in order that the living may know that the Most High is sovereign over the kingdoms of men, and He gives them to whomever He will and sets the lowliest of men over them.
Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
som raabte med Vælde og sagde saa: Hugger Træet om og afhugger dets Grene, afriver dets Blade og bortspreder dets Frugt, at Dyrene, (som ligge) derunder, maae fare bort, og Fuglene fra dets Grene.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene, rist av bladene og spred frukten! La dyrene flykte fra under det, og fuglene fra grenene.
He cried aloud, and said this, 'Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit; let the beasts get away from under it, and the birds from its branches.
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
Han ropte med høy røst og sa: Hogd ned treet og kapp av dets grener, rist av bladene og spred frukten, la dyrene flykte fra under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
Som ropte med høy røst; og dette er hva han sa: La treet bli hogget ned og dets greiner bli brutt av; la løvet bli tatt av og frukten spredt i alle retninger: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets greiner.
He cried{H7123} aloud,{H2429} and said{H560} thus,{H3652} Hew down{H1414} the tree,{H363} and cut off{H7113} its branches,{H6056} shake off{H5426} its leaves,{H6074} and scatter{H921} its fruit:{H4} let the beasts{H2423} get away{H5111} from{H4481} under it,{H8479} and the fowls{H6853} from{H4481} its branches.{H6056}
He cried{H7123}{(H8751)} aloud{H2429}, and said{H560}{(H8750)} thus{H3652}, Hew down{H1414} the tree{H363}, and cut off{H7113}{(H8745)} his branches{H6056}, shake off{H5426}{(H8680)} his leaves{H6074}, and scatter{H921}{(H8745)} his fruit{H4}: let the beasts{H2423} get away{H5111}{(H8748)} from{H4481} under it{H8479}, and the fowls{H6853} from{H4481} his branches{H6056}:
and cryed mightely, sayenge: Hew downe the tre, breake off his braunches, shake of his leaues, and scatre his frute abrode: that all the beestes maye get them awaye from vnder him, and the foules from his braunches.
(4:11) And cried aloude, and said thus, Hew downe the tree, and breake off his branches: shake off his leaues, and scatter his fruite, that the beastes may flee from vnder it, and the foules from his branches.
And cryed mightily, saying thus: Hew downe the tree, breake of his braunches, shake of his leaues, & scatter his fruite abroade: that the beastes may get them away from vnder hym, and the foules from his braunches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He is calling mightily, and thus hath said, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its budding, move away let the beast from under it, and the birds from off its branches;
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
Crying out with a loud voice; and this is what he said: Let the tree be cut down and its branches broken off; let its leaves be taken off and its fruit sent in every direction: let the beasts get away from under it and the birds from its branches:
He cried aloud, and said thus, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He called out loudly as follows:‘Chop down the tree and lop off its branches! Strip off its foliage and scatter its fruit! Let the animals flee from under it and the birds from its branches!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Likevel skal stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den bløtlegges av himmelens dugg, og la dens del være blant dyr som beiter i gresset.
16 La hans menneskehjerte bli fjernet og erstattet med et dyrs, og la syv ganger passere over ham.
20 Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
21 med vakre blader og rik frukt, som ga næring til alle; under det fant markens dyr ly, og i grenene hvilte himmelens fugler.
22 Det er du, o konge, som har vokst og blitt mektig; din storhet strekker seg mot himmelen, og ditt herredømme når til jordens ytterkanter.
23 I det kongen så at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen og sa: «Fell ned treet og ødelegg det! Men la stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den fuktes av himmelens dugg, og la dens del være blant dyrene på marken, inntil syv ganger har gått over det,»
24 Dette er tolkningen, o konge, og dette er befalingene fra den Høyeste som har rammet deg:
25 At de skal drive deg bort fra menneskene, og ditt tilhold skal være blant markens dyr; du skal få spise gress som okser, og bli fuktet av himmelens dugg, mens syv ganger går over deg, inntil du forstår at den Høyeste hersker over menneskenes riker og gir det til den han vil.
26 Men fordi det ble befalt å la stubben av treets røtter være igjen, vil ditt rike bli gjenopprettet for deg når du har forstått at himmelen hersker.
10 Slik så synerne ut for meg mens jeg lå i sengen: Jeg så et tre midt på jorden med en stor høyde.
11 Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
12 Bladene var vakre, og det bar mye frukt, og i det fantes næring til alle; markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler fant ly i grenene, og all skapning fikk sin føde der.
13 I drømmesynet mens jeg lå i sengen, så jeg at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen;
5 Derfor ble hans høyde opphøyet over alle markens trær, hans greiner mangfoldige, og hans grener ble lange på grunn av vannets overflod, da han skjøt frem.
6 Alle himmelens fugler bygde sine reir i hans greiner, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle store folkeslag.
7 Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
10 Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har hevet deg i høyde, og han har skjøt opp sitt topppunkt blant de tette grenene, og hans hjerte er opphøyet i sin høyde;
11 Jeg har derfor overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal utvilsomt straffes, for jeg har drevet ham ut på grunn av hans ugudelighet.
12 Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
13 På hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal finne ly i hans greiner.
14 Sånn at ingen av trærne ved vannene opphøyer seg i høyde, eller sender opp sitt topppunkt blant de tette grenene, eller står opphøyde – alle som drikker vann; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som faller ned i graven.
16 Hans røtter skal tørkes opp nedenunder, og ovenfra skal hans gren bli kappet.
9 Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.
22 Slik sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste greinen fra den høye seden og plassere den; jeg vil kappet av toppen på dens unge skudd en spenstig grein, og plante den på et høyt og fremtredende fjell.
23 På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal sende ut grener, bære frukt og bli en vakker seden; under den skal alle fugler av enhver art bo, i skyggen av dens grener.
24 Og alle trærne på marken skal få vite at jeg, Herren, har senket den høye treet, opphøyet den lave, tørket den grønne, og fått den tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt, og det er gjort.
7 Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
11 Hun hadde sterke stenger som herskerstaver, og hennes høyhet steg fram blant de tette grenene; hun viste sin prakt med mengden av sine grener.
12 Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned til jorden, og østvinden tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger ble brutt og visnet, og ilden fortærte dem.
4 Han kappet av toppen på de unge skuddene og bar den til et handelsland; han satte den i en by for kjøpmenn.
2 Skrik, furutre; for sederen har falt, ettersom de mektiges herredømme har blitt ødelagt. Skrik, o eiketrær i Basan; for vinmarkens skog har lagt seg.
31 Mens kongen ennå talte, lød en stemme fra himmelen: «O kong Nebukadnesar, dette er sagt til deg: Riket har forlatt deg.»
5 For før innhøstingen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både kutte av skuddene med beskjæringsredskaper og fjerne og hugge ned grenene.
6 De skal bli liggende for fjellenes fugler og jordens dyr; fuglene skal hekke på dem om sommeren, og alle jordens dyr vil søke ly der om vinteren.
34 Og han skal felle skogens kratt med jern, og Libanon skal falle for den mektige.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve av lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som faller ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle de som drikker vann, skal finne trøst i jordens dyp.
14 Han hugger ned sedertre og henter sypress og eik, som han forsterker blant skogens trær; han planter en ask, og regnet nærer den.
8 Ja, furuene fryder seg over deg, og Libanons seder utbryter: 'Siden du ligger nede, har ingen hogget oss.'
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlates, liggende som en ødemark; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og forbruke grenene.
6 Og det vokste og ble til en lav, utbredt vinstokk, med grener som vendte seg mot ham, og røttene lå under ham; slik ble den til en vinstokk som ga grener og spirede ut nye skudd.
10 Så sa trærne til fikenstreet: «Kom, hersk over oss!»
11 Fikenstreet svarte: «Skulle jeg forlate min sødme og mine gode frukter for å bli opphøyet over trærne?»
8 Om roten blir gammel i jorden og stammen dør under jorden;
4 Og hele himmelens hær skal oppløses, og himlene skal rulles sammen som et rulleskrift; og all deres hær skal falle ned, slik som bladet faller av vinstokken, og som en fiken faller fra fikentreet.
14 Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.
7 Og jeg skal reise opp ødeleggere mot deg, alle bevæpnet, som skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem i ilden.
33 Han skal riste av seg sin umodne drue som fra en vinranke og kaste bort sin blomst som fra en oliventrekvist.
2 Menneskesønn, er vindrreet mer enn et hvilket som helst tre, eller en gren blant skogens trær?