Daniel 4:15
Likevel skal stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den bløtlegges av himmelens dugg, og la dens del være blant dyr som beiter i gresset.
Likevel skal stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den bløtlegges av himmelens dugg, og la dens del være blant dyr som beiter i gresset.
Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett, og du, Beltsasar, si meg hva den betyr. For alle de vise mennene i mitt rike kan ikke fortelle meg betydningen, men du kan, for en hellig guds ånd er i deg.
Men la likevel stammen med røttene i jorden være igjen, med et bånd av jern og kobber, midt i markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr blant jordens gress.
Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og messing i det myke gresset; la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene i gresset.
'Men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med lenker av jern og bronse, midt på marken. La den bli våt av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene blant jordens planter.'
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Og du, Beltsasar, si tolkningen, siden ingen av rikets vise menn kunne gjøre det kjent for meg. Men du kan, for den hellige guds ånd er i deg.
La likevel stammen med dens røtter være igjen i jorden, men med jern og bronsebånd i den ømme markens gress. La det fuktes av himmelens dugg, og la dets andel være med dyrene i markens gress.
La likevel stammen med dens røtter være igjen i jorden, men med jern og bronsebånd i den ømme markens gress. La det fuktes av himmelens dugg, og la dets andel være med dyrene i markens gress.
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Beltsasar, si tydningen, for ingen av de vise menn i mitt rike kan forklare meg tydningen. Men du kan, for den hellige guders ånd er i deg.
This is the dream I, King Nebuchadnezzar, have seen. Now you, Belteshazzar, explain its meaning, because none of the wise men in my kingdom can interpret it for me. But you are able because the spirit of the holy gods is in you.
Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Nå du, Beltsasar, fortell tolkningen, siden alle vismennene i mitt rike ikke kunne fortelle meg tolkningen, men du kan, fordi de hellige guders ånd er i deg.
Dog lader Stubben med dens Rødder i Jorden, og (han skal gaae) i Græs paa Marken, i Baand af Jern og Kobber, og han skal vædes med Himmelens Dug, og hans Deel (skal være) med Dyrene i Urterne paa Jorden.
Nevertheless leave the stump of his roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts in the grass of the earth:
Men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, i den friske markens gress, og la det fuktes av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene blant markens gress.
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, bound with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts in the grass of the earth.
Men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken; la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på jordens gress.
Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens urter.
Men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress; og la det bli vått av himmelens dugg og ha sin del med markens dyr i jordens gress:
Men behold stubben og røttene i jorden, selv dekket med et bånd av jern og bronse; la det få nygresset på marken som mat, og la det bli vått med himmelens dugg, og la dets del være med dyrene.
Nevertheless{H1297} leave{H7662} the stump{H6136} of its roots{H8330} in the earth,{H772} even with a band{H613} of iron{H6523} and brass,{H5174} in the tender grass{H1883} of the field;{H1251} and let it be wet{H6647} with the dew{H2920} of heaven:{H8065} and let his portion{H2508} be with{H5974} the beasts{H2423} in the grass{H6211} of the earth:{H772}
Nevertheless{H1297} leave{H7662}{(H8747)} the stump{H6136} of his roots{H8330} in the earth{H772}, even with a band{H613} of iron{H6523} and brass{H5174}, in the tender grass{H1883} of the field{H1251}; and let it be wet{H6647}{(H8721)} with the dew{H2920} of heaven{H8065}, and let his portion{H2508} be with{H5974} the beasts{H2423} in the grass{H6211} of the earth{H772}:
Neuertheles leaue the grounde of his rote still in the earth, and bynde him vpon the playne felde, with cheynes of yron and stele. With the dew of heauen shall he be wet, and he shall haue his parte in the herbes of the grounde with other wylde beastes.
(4:12) Neuerthelesse leaue the stumpe of his rootes in the earth, and with a band of yron and brasse binde it among the grasse of the fielde, and let it be wet with the dewe of heauen, and let his portion be with the beastes among the grasse of the fielde.
Neuerthelesse, leaue the stumpe of his rootes still in the earth, and with a band of iron and brasse binde it among the grasse of the fielde, & let it be wet with the deawe of heauen, and let his portion be with the beastes among the grasse of the fielde.
Nevertheless leave the stump of his roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and [let] his portion [be] with the beasts in the grass of the earth:
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of the sky: and let his portion be with the animals in the grass of the earth:
but the stump of its roots leave in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field, and with the dew of the heavens is it wet, and with the beasts `is' his portion in the herb of the earth;
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven: and let his portion be with the beasts in the grass of the earth:
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven: and let his portion be with the beasts in the grass of the earth:
But keep its broken end and its roots still in the earth, even with a band of iron and brass; let him have the young grass of the field for food, and let him be wet with the dew of heaven, and let his part be with the beasts.
Nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of the sky: and let his portion be with the animals in the grass of the earth:
But leave its taproot in the ground, with a band of iron and bronze around it surrounded by the grass of the field. Let it become damp with the dew of the sky, and let it live with the animals in the grass of the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
21 med vakre blader og rik frukt, som ga næring til alle; under det fant markens dyr ly, og i grenene hvilte himmelens fugler.
22 Det er du, o konge, som har vokst og blitt mektig; din storhet strekker seg mot himmelen, og ditt herredømme når til jordens ytterkanter.
23 I det kongen så at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen og sa: «Fell ned treet og ødelegg det! Men la stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den fuktes av himmelens dugg, og la dens del være blant dyrene på marken, inntil syv ganger har gått over det,»
24 Dette er tolkningen, o konge, og dette er befalingene fra den Høyeste som har rammet deg:
25 At de skal drive deg bort fra menneskene, og ditt tilhold skal være blant markens dyr; du skal få spise gress som okser, og bli fuktet av himmelens dugg, mens syv ganger går over deg, inntil du forstår at den Høyeste hersker over menneskenes riker og gir det til den han vil.
26 Men fordi det ble befalt å la stubben av treets røtter være igjen, vil ditt rike bli gjenopprettet for deg når du har forstått at himmelen hersker.
10 Slik så synerne ut for meg mens jeg lå i sengen: Jeg så et tre midt på jorden med en stor høyde.
11 Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
12 Bladene var vakre, og det bar mye frukt, og i det fantes næring til alle; markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler fant ly i grenene, og all skapning fikk sin føde der.
13 I drømmesynet mens jeg lå i sengen, så jeg at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen;
14 Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
16 La hans menneskehjerte bli fjernet og erstattet med et dyrs, og la syv ganger passere over ham.
16 Hans røtter skal tørkes opp nedenunder, og ovenfra skal hans gren bli kappet.
11 Jeg har derfor overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal utvilsomt straffes, for jeg har drevet ham ut på grunn av hans ugudelighet.
12 Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
13 På hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal finne ly i hans greiner.
14 Sånn at ingen av trærne ved vannene opphøyer seg i høyde, eller sender opp sitt topppunkt blant de tette grenene, eller står opphøyde – alle som drikker vann; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som faller ned i graven.
31 Mens kongen ennå talte, lød en stemme fra himmelen: «O kong Nebukadnesar, dette er sagt til deg: Riket har forlatt deg.»
32 Og de skal drive deg bort fra menneskene, og ditt tilhold skal være blant markens dyr; du skal få spise gress som okser, og syv ganger skal passere over deg, inntil du forstår at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til den han vil.
33 I samme øyeblikk ble dette oppfylt for Nebukadnesar: han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som okser, og kroppen hans ble fuktet av himmelens dugg, helt til håret hans vokste seg som ørnenes fjær og neglene som fuglenes klør.
7 For det finnes håp for et tre, selv om det blir kappet ned, at det vil slå ut igjen og at de sarte grenene ikke vil opphøre.
8 Om roten blir gammel i jorden og stammen dør under jorden;
9 så vil den, ved vannets duft, spire og gi grener, likt en plante.
21 «Han ble drevet bort fra menneskenes selskaper, og hans sinn ble som dyrenes. Han endte opp med å bo blant villaser, hvor han ble fôret med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg – fram til han forsto at den Høyeste hersker over menneskenes rike og utpeker den han vil.»
12 Mens det ennå er grønt og ikke hugget ned, visner det raskt før andre planter.
4 Vannet opphøyde ham, og dypet satte ham opp til høyden med sine elver som rant rundt hans røtter, og sendte ut sine små bekker til alle markens trær.
5 Derfor ble hans høyde opphøyet over alle markens trær, hans greiner mangfoldige, og hans grener ble lange på grunn av vannets overflod, da han skjøt frem.
6 Alle himmelens fugler bygde sine reir i hans greiner, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle store folkeslag.
7 Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
19 Deretter ville jeg få vite mer om det fjerde dyret, som var ulikt alle de andre, usedvanlig skremmende, med tenner av jern og negler av bronse; det fortærte, knuste i stykker og trampet restene med sine føtter.
9 Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.
16 Han er ung før solen, og hans gren spirer ut i hagen hans.
17 Hans røtter snor seg rundt haugen og når frem til stedet for steiner.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og hver markens urter visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og også fuglene, fordi de sier: «Han vil ikke få se vår undergang.»
23 Han sa: 'Det fjerde dyret skal bli det fjerde riket på jorden, som skiller seg fra alle andre riker, og som skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den i stykker.'
6 Og det vokste og ble til en lav, utbredt vinstokk, med grener som vendte seg mot ham, og røttene lå under ham; slik ble den til en vinstokk som ga grener og spirede ut nye skudd.
22 Slik sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste greinen fra den høye seden og plassere den; jeg vil kappet av toppen på dens unge skudd en spenstig grein, og plante den på et høyt og fremtredende fjell.
23 På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal sende ut grener, bære frukt og bli en vakker seden; under den skal alle fugler av enhver art bo, i skyggen av dens grener.
6 De skal bli liggende for fjellenes fugler og jordens dyr; fuglene skal hekke på dem om sommeren, og alle jordens dyr vil søke ly der om vinteren.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlates, liggende som en ødemark; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og forbruke grenene.
32 Det vil skje før tiden hans er inne, og hans gren vil ikke være grønn.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve av lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som faller ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle de som drikker vann, skal finne trøst i jordens dyp.
12 Når det gjaldt de andre dyrene, ble deres herredømme trukket bort, men deres liv ble forlenget for en sesong og en tid.
39 Etter deg skal et annet rike oppstå, lavere enn ditt, og et tredje rike av bronse som skal herske over hele jorden.
14 Han hugger ned sedertre og henter sypress og eik, som han forsterker blant skogens trær; han planter en ask, og regnet nærer den.
15 Se nå, behemoten, som jeg skapte sammen med deg; han beiter gress som en okse.
19 Min rot strakte seg ved vannet, og duggen lå hele natten på min gren.