Job 8:12
Mens det ennå er grønt og ikke hugget ned, visner det raskt før andre planter.
Mens det ennå er grønt og ikke hugget ned, visner det raskt før andre planter.
Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.
Mens det fortsatt er friskt og ikke blitt avskåret, visner det før alt annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke avskåret, visner det før noe annet gress.
Mens det fortsatt er grønt og ikke er kuttet, visner det før andre urter.
Mens det ennå står i sin vekst, selv om det ikke blir rykket opp, vil det tørke bort før annet gress.
Mens det ennå er i grøden og ikke høstet, vil det tørke før alt annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gress.
Mens det ennå er friskt, uten å bli plukket, vil det tørke raskere enn alt annet gress.
While still in their greenness and not cut down, they wither more quickly than any grass.
Mens det ennå er i sin ungdom, og ikke blir revet opp, vil det tørke bort før alt annet gress.
(Naar) det endnu (staaer) i sin Grøde, (enddog) det ikke oprykkes, skal det dog borttørres førend alt Græs.
Whilst it is yet in his greenness, and not cut down, it withereth before any other herb.
Mens det ennå er grønt, og ikke avskåret, visner det foran enhver annen urt.
While it is still green and not cut down, it withers before any other herb.
Mens det ennå er grønt og ikke skjæres ned, visner det før noe annet siv.
Mens den ennå er i sin knopping — ukuttet, visner den før noe annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke kuttet ned, visner det raskere enn noe annet gress.
Når det fortsatt er grønt og uten å bli kuttet, tørker det inn og dør før noen annen plante.
Whilst it is yet in its greenness,{H3} [and] not cut down,{H6998} It withereth{H3001} before{H6440} any [other] herb.{H2682}
Whilst it is yet in his greenness{H3}, and not cut down{H6998}{(H8735)}, it withereth{H3001}{(H8799)} before{H6440} any other herb{H2682}.
No: but (or euer it be shot forth, and or euer it be gathered) it wythereth, before eny other herbe.
Though it were in greene and not cutte downe, yet shall it wither before any other herbe.
No, but whilste it is nowe in his greennesse, though it be not cut downe, yet withereth it before any other hearbe:
Whilst it [is] yet in his greenness, [and] not cut down, it withereth before any [other] herb.
While it is yet in its greenness, not cut down, It withers before any other reed.
While it `is' in its budding -- uncropt, Even before any herb it withereth.
Whilst it is yet in its greenness, `and' not cut down, It withereth before any `other' herb.
Whilst it is yet in its greenness, [and] not cut down, It withereth before any [other] herb.
When it is still green, without being cut down, it becomes dry and dead before any other plant.
While it is yet in its greenness, not cut down, it withers before any other reed.
While they are still beginning to flower and not ripe for cutting, they can wither away faster than any grass!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Du fører dem bort som med en flom; de er som dvale, og om morgenen gror de opp som frisk gress.
6 Om morgenen blomstrer det og vokser, men om kvelden blir det hogget ned og visner.
7 For det finnes håp for et tre, selv om det blir kappet ned, at det vil slå ut igjen og at de sarte grenene ikke vil opphøre.
8 Om roten blir gammel i jorden og stammen dør under jorden;
9 så vil den, ved vannets duft, spire og gi grener, likt en plante.
10 Men mennesket dør og forgår; ja, han overgir sin ånd – og hvor blir han da?
11 Kan sivet vokse opp uten gjørme? Kan flagget vokse uten vann?
2 For snart skal de bli kappet ned som gress, og visne som en grønn plante.
16 Han er ung før solen, og hans gren spirer ut i hagen hans.
17 Hans røtter snor seg rundt haugen og når frem til stedet for steiner.
13 Slik er veiene til alle som glemmer Gud, og den falskes håp skal forgå.
9 Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.
10 Ja, se, den er plantet – skal den lykkes? Eller skal den fullstendig visne når den østlige vinden berører den? Den skal visne i de rendegravene der den vokste.
32 Det vil skje før tiden hans er inne, og hans gren vil ikke være grønn.
16 Hans røtter skal tørkes opp nedenunder, og ovenfra skal hans gren bli kappet.
10 men la de rike glede seg over at de blir fornedret, for de skal forgjenges like raskt som gressets blomst.
11 For solen stiger opp med en brennende hete, men før lenge visner gresset, blomsten faller, og dens prakt forsvinner; slik skal også den rike blekne bort i sine veier.
7 Gresset tørker opp, blomstene mister sin prakt, for Herrens ånd blåser over dem; sannelig, folket er som gress.
8 Gresset visner, blomstene falmer, men Guds ord varer evig.
15 Menneskets liv er som gress, som en blomst på marken som åpner seg.
16 For vinden blåser over det, og det er borte; stedet der det sto, vil ikke lenger kjenne det.
30 For dere skal være som en eik hvis løv visner, og som en hage uten vann.
7 Når de onde spirer som gress, og når alle de ugudelige blomstrer, skal de for alltid gå til grunne.
2 Han blomstrer ut som en blomst, men blir kappet ned; han forsvinner som en skygge og varer ikke.
8 For han skal være som et tre plantet ved vannet, med røtter forankret ved bekken; når varmen kommer, blir det ikke skremt, løvet forblir grønt, det bekymrer seg ikke i tørketiden, og det opphører aldri å bære frukt.
27 «Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
24 For alt kjøtt er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset vissner, og blomstene faller bort:
6 La dem være som gresset på hustakene, som visner før det rekker å spire.
7 Med dette blir ikke den som klipper utmattet, og den som binder buntene, får ikke sin bryst overfylt.
11 Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er uttørket som gress.
14 Sånn at ingen av trærne ved vannene opphøyer seg i høyde, eller sender opp sitt topppunkt blant de tette grenene, eller står opphøyde – alle som drikker vann; for de er alle overgitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som faller ned i graven.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og hver markens urter visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og også fuglene, fordi de sier: «Han vil ikke få se vår undergang.»
5 For før innhøstingen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både kutte av skuddene med beskjæringsredskaper og fjerne og hugge ned grenene.
17 Frøet råtner under jorden, kornlagrene er øde, og låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
11 Om dagen skal du la dine planter vokse og se ditt frø spire, men innhøstingen vil ende opp som en haug midt i sorgens og fortvilelsens dag.
15 Likevel skal stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den bløtlegges av himmelens dugg, og la dens del være blant dyr som beiter i gresset.
24 Ja, de skal ikke bli plantet, de skal ikke bli sådd, og deres røtter skal ikke feste seg i jorden; han skal også blåse over dem, og de skal visne, og en virvelvind skal feie dem bort som agnar.
26 Derfor var deres folk svake; de ble forferdet og forvirret – som engress, som friskt grønt urt, som gress på hustakene, og som korn som er knust før det hadde begynt å spire.
9 Før dine krukker kan kjenne torner, vil han rive dem bort som en virvelvind, både de levende og de som havner i hans vrede.
4 Og den herlige prakt, som pryder toppen av den fete dal, skal bli en visnet blomst, lik de umodne frukter før sommer; den som ser på den, skal gripe den og umiddelbart innta den.
6 For Nimrims vanner skal være øde, for høyet har visnet og gresset har falmet; ingenting grønt er igjen.
3 Han skal være som et tre plantet ved vannsomme kilder, som bærer sin frukt på sin tid; hans løv vil aldri visne, og alt han foretar seg, vil lykkes.
25 Høyet trer frem, det møre gresset spirer, og fjellens urter blir samlet.
6 Men da solen steg opp, ble det brent, og uten røtter visnet det bort.
17 Når de varmes opp, forsvinner de; når det blir hett, blir de borte fra sitt sted.
12 Vinen har tørket ut, og fikenbusken svinner hen; granatepletreet, palmetreet og epletreet – alle trærne på marken – har visnet, for gleden har forsvunnet fra menneskenes hjerter.
24 De blir opphøyet for en kort stund, men deretter er de borte og ydmyket; de fjernes som alle andre og blir kappet av som toppen på kornaksene.
35 Jeg har sett de onde med stor makt, og de breier seg ut som et frodig, grønt tre.
6 Noe frø falt på steinete jord, og så snart det spirede, visnet det bort fordi jorda manglet fuktighet.
25 Vil du knuse et blad som drives hit og dit, og jage den tørre halmen?