Jesaia 5:7
For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og mennene i Juda hans elskede plante; han så etter rettferd, men se, det var undertrykkelse; etter rett, men se, et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
For the vineyard of the Lord of Hosts is the house of Israel, and the people of Judah are the planting of His delight. He expected justice but saw bloodshed; He expected righteousness but heard cries of distress.
For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
Thi den Herre Zebaoths Viingaard er Israels Huus, og Judæ Mænd ere hans Lysters Plantelse; og han forventede Ret, og see, (da er der) Plagen, (og) Retfærdighed, og see, (da er der) Skrig.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah are his pleasant plant: and he looked for justice, but behold, oppression; for righteousness, but behold, a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
For the vineyard{H3754} of Jehovah{H3068} of hosts{H6635} is the house{H1004} of Israel,{H3478} and the men{H376} of Judah{H3063} his pleasant{H8191} plant:{H5194} and he looked{H6960} for justice,{H4941} but, behold, oppression;{H4939} for righteousness,{H6666} but, behold, a cry.{H6818}
For the vineyard{H3754} of the LORD{H3068} of hosts{H6635} is the house{H1004} of Israel{H3478}, and the men{H376} of Judah{H3063} his pleasant{H8191} plant{H5194}: and he looked{H6960}{(H8762)} for judgment{H4941}, but behold oppression{H4939}; for righteousness{H6666}, but behold a cry{H6818}.
As for the vynyarde of the LORDE of hoostes it is the house of Israel, and whole Iuda his fayre plantinge. Of these he loked for equyte, but se there is wronge: for rightuousnesse, lo, It is but misery.
Surely the vineyard of the Lord of hostes is the house of Israel, and the men of Iudah are his pleasant plant, and hee looked for iudgement, but beholde oppression: for righteousnesse, but beholde a crying.
As for the vineyarde of the Lorde of hoastes, it is the house of Israel: and the man of Iuda, the plant of his pleasure: Of these he loked for equitie, but see there is oppression for ryghteousnesse, and lo it is a crying.
For the vineyard of the LORD of hosts [is] the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For the vineyard of Yahweh of Hosts is the house of Israel, And the men of Judah his pleasant plant: And he looked for justice, but, behold, oppression; For righteousness, but, behold, a cry of distress.
Because the vineyard of Jehovah of Hosts `Is' the house of Israel, And the man of Judah His pleasant plant, And He waiteth for judgment, and lo, oppression, For righteousness, and lo, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vine-garden of the Lord of armies is the people of Israel, and the men of Judah are the plant of his delight: and he was looking for upright judging, and there was blood; for righteousness, and there was a cry for help.
For the vineyard of Yahweh of Armies is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry of distress.
Indeed Israel is the vineyard of the LORD of Heaven’s Armies, the people of Judah are the cultivated place in which he took delight. He waited for justice, but look what he got– disobedience! He waited for fairness, but look what he got– cries for help!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå vil jeg synge en sang for min elskede, en sang for min venn om hans vingård. Min elskede har en vingård på en særdeles fruktbar høyde:
2 Han har gjerdet den, fjernet steinene derfra, plantet de aller fineste vinrankene, reist et tårn midt i den og anlagt en vindekker. Men da han forventet at den skulle gi druer, kom den ute med ville druer.
3 Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn fra Juda, døm meg, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
4 Hva kunne jeg ellers ha gjort med min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Derfor, da jeg så at den skulle bære druer, bærte den ut ville druer.
5 Hør her: Jeg vil fortelle dere hva jeg skal gjøre med min vingård. Jeg vil fjerne den beskyttende hekk, slik at den blir fortært, og rive ned muren rundt den, slik at den blir tråkket ned.
6 Jeg vil la den bli øde; den skal verken beskjæres eller bearbeides, men i stedet skal tornebusker og torner gro der. Jeg vil også befale skyene at de ikke skal sende regn over den.
16 Derfor sier Herren, himmelens hærers Gud: I alle gater skal det runge klagesang; på hver hovedvei skal man rope: 'Ve, ve!' – og bønder skal kalles til sorg, og de som er dyktige i sorgens kunst, til klaging.
17 I alle vingårder vil det være klagesang, for jeg skal gå gjennom deg, sier Herren.
11 Fordi dere tramper på de fattige og tar deres hvete, har dere bygget hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har anlagt vakre vingårder, men dere skal ikke få drikke deres vin.
14 Herren vil stille de eldste og lederne i sitt folk for retten, for dere har fortært vingården, og de fattiges bytte finnes i deres hjem.
16 HERREN kalte ditt navn et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; men med et stort oppstyr tennte han ild over det, og grenene ble brutt.
17 For HERREN Sebaot, som plantet deg, har talt forbannelse over deg, på grunn av ondskapen hos husene Israel og Juda, som de har påført seg selv for å provosere fram min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
7 Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
8 Ve dem som bygger hus inntil hus og legger jord inntil jord, helt til det ikke er rom igjen, slik at de ender opp isolert midt på jorden!
9 Hør, sier Herren Sebaot: Sannelig, mange hus skal bli øde, selv de store og vakre, uten en eneste beboer.
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
5 For før innhøstingen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både kutte av skuddene med beskjæringsredskaper og fjerne og hugge ned grenene.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinplante, et fullt rett frø. Hvordan er du da blitt forvandlet til en forråtnet plante, en fremmed vinplante for meg?
9 Slik sier HERRENS hærherre: De skal nøye samle opp restene av Israel, som en vinplukker som plukker druer og vender hånden tilbake med sine kurver.
11 For Israels hus og Judas hus har handlet svært bedragersk mot meg, sier Herren.
10 Markene er øde, og landet sørger, for at kornet har tapt sin kraft; den nye vinen har tørket ut, og oljen svinner hen.
11 Skam dere, jordarbeidere; hyl, vinbønder, over hveten og bygget, for markens avling er forsvunnet.
12 «I den tiden vil jeg søke gjennom Jerusalem med lys, og straffe de menn som har slått seg til ro blant restene – de som i sitt hjerte sier: 'HERREN vil verken gjøre godt eller ondt.'»
13 «Deres eiendommer skal bli til bytte, og husene deres til ruiner; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og anlegge vingårder, men ikke drikke av den vin som blir produsert.»
14 Slik sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører den arv jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg vil rive dem opp fra deres land og fjere Judas hus midt blant dem.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket ned min andel og gjort det kjære for meg til en øde ørken.
8 Den ble plantet i god jord ved store vann, slik at den kunne sende ut grener og bære frukt, og dermed bli en vakker vinstokk.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vindrreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, vil jeg gi folket i Jerusalem.
15 Og vingården som din høyre hånd har plantet, og grenen du har gjort sterk for deg selv.
1 Israel er en tom vinranke, som bærer frukt for seg selv; etter mengden av sin frukt har den reist alter, og etter sitt lands godhet har de laget vakre bilder.
7 Dere som forvandler dom til bitterhet og forlater rettferdigheten i landet,
5 Du skal ennå plante vinranker på Samarias fjell; de som planter, vil gjøre det, og de skal spise deres avling som noe helt normalt.
13 Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
10 «På den dagen, sier Herren over hærskarene, skal dere kalle hver og en sin nabo under vinranken og fiken-treet.»
24 Derfor, slik som ilden fortærer halm og flammen brenner opp agnet, skal deres røtter råtne og deres blomstring bli til støv; for de har forkastet Herrens hær sitt lov og foraktet ordet til Israels Hellige.
17 Som voktere av en mark omringer de henne, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier HERREN.
6 Men noen drueklaser skal bli igjen, som risting av et oliventre – to eller tre klaser på den øverste greinen, og fire eller fem på de ytterste fruktbare grenene, sier Israels Gud, Herren.
1 Hør dette budskapet jeg retter mot dere, en klage, o Israels hus.
6 For slik har HERRENS hærherre talt: Hugg ned trærne og reis en haug mot Jerusalem; dette er byen som skal få sin straff, for den er fullstendig preget av undertrykkelse.
13 Når dette skal skje midt i landet blant folket, vil det være som risting av et oliventre og som druer som samles etter innhøstingen.
5 For Jakobs overtredelse er alt dette, og for Israelhusets synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høysteder? Er det ikke Jerusalem?
13 Se, dagene kommer, sier Herren, da pløyeren skal innhente høsteren, og den som trår druer, skal innhente den som sår frø; fjellene skal utgyte søt vin, og alle åsene skal smelte.
29 Skal jeg ikke vise meg for disse tingene? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på et folk som dette?
37 De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.
30 Profeter derfor disse ord mot dem alle, og si: Herren skal brøle fra det høye og utgjøre sin røst fra sitt hellige bolig; han skal mektig brøle ved sitt hjem og rope, som de som trår på druer, mot alle jordens innbyggere.
3 Israel var hellig for Herren, hans førstefrugter i alt han skapte. Alle som undertrykker ham, vil fornærme ham; ondskap skal ramme dem, sier Herren.
12 For avkommet skal blomstre; vinen skal bære sin frukt, jorden sin avling og himmelen sin dugg, og jeg skal gi den gjenværende del av dette folket alt dette.
3 For slik sier HERREN til mennene i Juda og Jerusalem: bryt opp din brakkmark, og så ikke midt blant torner.
2 For HERREN har vendt Jakobs herlighet bort, likeså Israels prakt: for de som tømmes har fått dem helt tømt, og de har ødelagt deres vinranker.
1 Hør dette, prester, og lytt, hus av Israel, og hør etter, du kongens hus; for dommen er rettet mot dere, fordi dere har vært en snare i Mizpa og et nett utspent over Tabor.