Jesaia 32:13
Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
The land of my people will be covered with thorns and briers, indeed over all the joyful houses in the jubilant city.
På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
(Thi) der skulle opvoxe Torne (og) Tidsler paa mit Folks Mark, ja paa alle Glædskabs Huse i den lystige Stad.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
Torner og tistler skal vokse opp over mitt folks land; ja, over alle gledeshusene i den glade byen.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yes, upon all the houses of joy in the joyous city:
På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
Og for landet til mitt folk, der torner vil vokse opp; ja, for alle gledens hus i den glade byen.
Upon the land{H127} of my people{H5971} shall come up{H5927} thorns{H6975} and briers;{H8068} yea, upon all the houses{H1004} of joy{H4885} in the joyous{H5947} city.{H7151}
Upon the land{H127} of my people{H5971} shall come up{H5927}{(H8799)} thorns{H6975} and briers{H8068}; yea, upon all the houses{H1004} of joy{H4885} in the joyous{H5947} city{H7151}:
My peoples felde shal bringe thornes and thistels, for in euery house is voluptuousnes & in the cities, wilfulnes.
Vpon the lande of my people shall growe thornes and briers: yea, vpon all the houses of ioye in the citie of reioysing,
My peoples fielde shall bryng thornes and thistles: and so shall it be in euery house of voluptuousnesse, and in euery citie that reioyceth.
Upon the land of my people shall come up thorns [and] briers; yea, upon all the houses of joy [in] the joyous city:
On the land of my people shall come up thorns and briers; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Over the ground of my people thorn -- brier goeth up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
And for the land of my people, where thorns will come up; even for all the houses of joy in the glad town.
Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Mourn over the land of my people, which is overgrown with thorns and briers, and over all the once-happy houses in the city filled with revelry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For palassene skal bli forlatt, og byens folkemengde vil forsvinne; festningene og tårnene skal for evig bli til huler, et fristed for ville esler og en beite for flokker.
12 De skal sørge over brystvortene, over de behagelige markene og den fruktbare vinranken.
23 Og på den dagen skal hvert sted der det en gang sto tusen vinstokker til verdt tusen sølvmynter, bli dekket med torner og tornekratt.
24 Med piler og buer skal menn komme dit, for hele landet skal forvandles til torner og tornekratt.
25 Og på alle åser som skal graves med hakke, vil ikke lenger frykten for torner og tornekratt råde; de skal i stedet tjene som beite for okser og småfe.
13 Og torner skal vokse opp i hennes palasser, samt nesler og kratt i hennes festninger; og den skal bli et tilhold for drager og et bosted for ugler.
13 «Deres eiendommer skal bli til bytte, og husene deres til ruiner; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og anlegge vingårder, men ikke drikke av den vin som blir produsert.»
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlates, liggende som en ødemark; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og forbruke grenene.
18 Mitt folk skal bo i en fredelig bolig, i trygge hjem og i stille hvilesteder.
19 Når hagl faller ned over skogen, og byen ligger lavt i en dal.
10 Byen full av forvirring er ødelagt; hvert eneste hus er forseglet, slik at ingen kan komme inn.
11 I gatene kalles det på vin; all glede er borte, og landets fryd har forsvunnet.
12 I byen hersker ødeleggelse, og porten er rammet av herjing.
13 Når dette skal skje midt i landet blant folket, vil det være som risting av et oliventre og som druer som samles etter innhøstingen.
15 Dette er den selvsikre byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: ‘Jeg er, og det finnes ingen som meg.’ Hvordan har den blitt til en ødemark, et sted hvor ville dyr kan hvile! Enhver som passerer, skal forakte den med et hvesende blikk og en viftende hånd.
19 Og de skal komme, og alle skal få hvile i de øde dalene, i hulrommene i klippene, på alle torner og busker.
13 I stedet for tornebusken skal furuen spire, og i stedet for briaren skal myrtentreet komme opp; og dette skal være et navn for HERREN, et evig varig tegn som ikke skal bli utslettet.
29 Hele byen skal flykte av lyden fra hestene og bueskytterne; de skal søke tilflukt i kratt og klatre opp på steinene; hver by skal bli forlatt, og ikke én mann skal bo der.
13 Likevel vil landet være øde på grunn av dem som bor der, som et resultat av deres gjerninger.
9 Hør, sier Herren Sebaot: Sannelig, mange hus skal bli øde, selv de store og vakre, uten en eneste beboer.
13 De har sådd hvete, men skal høste torner; de har påført seg smerte, men vil ikke få utbytte. De skal skamme seg over sine inntekter på grunn av Herrens bitre vrede.
6 Jeg vil la den bli øde; den skal verken beskjæres eller bearbeides, men i stedet skal tornebusker og torner gro der. Jeg vil også befale skyene at de ikke skal sende regn over den.
7 For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
17 Om fikentreet ikke blomstrer, og vinrankene ikke bærer frukt; om olivenarbeidet feiler, og jordene ikke gir føde; om flokken blir fjernet fra folden, og det ikke finnes noen hjord i stallen:
9 Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
12 Vinen har tørket ut, og fikenbusken svinner hen; granatepletreet, palmetreet og epletreet – alle trærne på marken – har visnet, for gleden har forsvunnet fra menneskenes hjerter.
12 Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og strømme sammen til HERRENs godhet – for hvete, vin, olje og for lam fra både små og store flokker; deres sjel skal bli som en fullvannet hage, og de skal aldri mer kjenne sorg.
9 Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
6 Sverdet skal oppholde seg over byene hans og fortære hans greiner, og sluke dem, på grunn av deres egne råd.
10 Gleden er bortkrevd og fryden fra de frodige marker; i vinmarkene skal det verken være sang eller jubel, for dem som tramper druer, vil ikke vin bli presset ut – jeg har stanset jubelen over deres høst.
25 Hvordan kan den lovprisningens by, min glede, ikke bli bevart?
10 Dag og natt beveger de seg oppå murene, og midt i byen hersker trøbbel og sorg.
26 Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
7 Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
31 og se, den var fullstendig overgrodd med torner, nesler hadde dekket den, og mauseen var ødelagt.
37 De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.
34 «Den øde jorden skal bearbeides, selv om den har ligget forlatt for alle forbipasserende.»
14 Jeg vil bringe mitt folk Israels fangenskap tilbake, og de skal gjenoppbygge de ødelagte byene og bosette seg der; de skal plante vingårder og drikke vin derfra, de skal også anlegge hager og spise frukten av dem.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket ned min andel og gjort det kjære for meg til en øde ørken.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg. Hele landet er blitt øde, fordi ingen tar det til sitt hjerte.
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og skremmende; enhver som passerer, skal bli forbløffet og gispet av alle dens ødeleggelser.
12 Folket skal være som kalk som brennes; som torner kuttet i småbiter, skal de bli brent i ilden.
2 Den skal blomstre i full prakt og fryde seg med jubel og sang; Libanons prakt skal tilkomme den, og Karmels og Sharons herlighet skal vise seg – de skal se Herren sin herlighet og vår Guds fortreffelighet.
11 Derfor sier Herren Gud: En fiende skal komme omkring i hele landet, han skal ta bort din styrke fra deg, og dine palasser skal bli plyndret.
9 Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
6 For se, de er borte på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memphis skal begrave dem; de trivelige stedene for deres sølv skal bli tatt over av brennesler, og torner skal fylle deres telter.
6 For han skal være som heida i ørkenen og vil ikke oppleve når det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et salt og øde land.
26 O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
10 For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.