Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som er Tirshatha, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke vær lei deg, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
Nehemja, fylkesmannen, Esra, presten, og de skriftlærde samt levittene som lærte folket, sa til dem: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke,» for folket gråt når de hørte ordene fra loven.
Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people said to all of them, 'This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.' For all the people were weeping as they heard the words of the Law.
Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia — han er den Hattirsatha — og Esra, Præsten, den Skriftlærde, og Leviterne, som underviste Folket, sagde til alt Folket: Denne Dag er Herren eders Gud hellig, (derfor) sørger ikke og græder ikke; thi alt Folket græd, der de hørte Lovens Ord.
And hemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriftlæreren, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who is the governor, and Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to the LORD your God; do not mourn or weep. For all the people wept when they heard the words of the law.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholder (og Esra, presten og skriveren, og levittene som instruerte folket), sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke sørg eller gråt; for alle folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah,{H5166} who was the governor,{H8660} and Ezra{H5830} the priest{H3548} the scribe,{H5608} and the Levites{H3881} that taught{H995} the people,{H5971} said{H559} unto all the people,{H5971} This day{H3117} is holy{H6918} unto Jehovah{H3068} your God;{H430} mourn{H56} not, nor weep.{H1058} For all the people{H5971} wept,{H1058} when they heard{H8085} the words{H1697} of the law.{H8451}
And Nehemiah{H5166}, which is the Tirshatha{H8660}, and Ezra{H5830} the priest{H3548} the scribe{H5608}{(H8802)}, and the Levites{H3881} that taught{H995}{(H8688)} the people{H5971}, said{H559}{(H8799)} unto all the people{H5971}, This day{H3117} is holy{H6918} unto the LORD{H3068} your God{H430}; mourn{H56}{(H8691)} not, nor weep{H1058}{(H8799)}. For all the people{H5971} wept{H1058}{(H8802)}, when they heard{H8085}{(H8800)} the words{H1697} of the law{H8451}.
And Nehemias (which is Hathirsatha) and Esdras the prest and scrybe, and the Leuites yt caused the people to take hede, sayde vnto all the people: This daye is holy vnto the LORDE youre God: be not ye sory therfore, & wepe not. For all ye people wepte, wha they herde the wordes of the lawe.
Then Nehemiah (which is Tirshatha) and Ezra the Priest and scribe, and the Leuites that instructed the people, saide vnto all the people, This day is holie vnto ye Lord your God: mourne not, neither weepe: for all the people wept, whe they heard the words of the Lawe.
And Nehemia which is Athirsatha, and Esdras the priest and scribe, and the Leuites that caused the people to take heede, said vnto al the people, This day is holy vnto the Lorde your God, be not ye sory, and weepe not: For all the people wept when they heard the wordes of the lawe.
¶ And Nehemiah, which [is] the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day [is] holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to Yahweh your God; don't mourn, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah -- he `is' the Tirshatha -- saith (and Ezra the priest, the scribe, and the Levites who are instructing the people) to all the people, `To-day is holy to Jehovah your God, do not mourn, nor weep:' for all the people are weeping at their hearing the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the Tirshatha, and Ezra, the priest and scribe, and the Levites who were the teachers of the people, said to all the people, This day is holy to the Lord your God; let there be no sorrow or weeping; for all the people were weeping on hearing the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, "This day is holy to Yahweh your God. Don't mourn, nor weep." For all the people wept, when they heard the words of the law.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priestly scribe, and the Levites who were imparting understanding to the people said to all of them,“This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.” For all the people had been weeping when they heard the words of the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da sa han til dem: «Gå deres vei, spis det fete og drikk det søte, og send også mat til dem som ikke har noe forberedt, for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke triste, for Herrens glede er deres styrke.»
11 Levittene beroliget folket og sa: «Vær stille, for denne dagen er hellig; la ikke hjertene deres være tunge.»
12 Så dro folket ivrig hen for å spise, drikke, sende mat til andre og feire med stor glede, for de hadde forstått de ord som var gitt dem.
13 På den andre dagen samlet de fremste av alle folkets fedre, prestene og levittene seg hos Ezra, skriveren, for å forstå lovens ord.
1 Og hele folket samlet seg som én mann til gaten foran vannporten, og de talte til Ezra, skriveren, om å hente Moselovens bok, som Herren hadde befalt Israel.
2 Og Ezra, presten, fremstilte loven for forsamlingen av både menn og kvinner, og alle som hadde evne til å forstå, på den første dagen i den sjuende måneden.
3 Han leste den da foran gaten ved vannporten fra morgenen til middag, for menn og kvinner og alle som kunne forstå; og alle i folket lyttet oppmerksomt til lovens bok.
4 Ezra, skriveren, sto på en trehøyset talerstol, som de hadde laget til dette formålet; ved hans høyre side stod Mattithiah, Shema, Anaiah, Urijah, Hilkiah og Maaseiah, mens ved hans venstre stod Pedaiah, Mishael, Malchiah, Hashum, Hashbadana, Zechariah og Meshullam.
5 Ezra åpnet boken foran alt folkets øyne (for han stod over alle folket), og da han åpnet den, reiste alle seg opp.
6 Ezra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, Amen!» mens de løftet hendene sine; de bøyde også hodene og tilbad Herren med ansiktet mot jorden.
7 Også Jeshua, Bani, Sherebiah, Jamin, Akkub, Shabbethai, Hodijah, Maaseiah, Kelita, Azariah, Jozabad, Hanan, Pelaiah og levittene fikk folket til å forstå loven, og folket stod stille og lyttet.
8 De leste tydelig i Guds lovbok, forklarte betydningen og sørget for at alle forsto opplesningen.
3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
26 Disse levde i dager under Joiakim, Jeshuas sønn, Jozadaks sønn, og i Nehemjas tid som guvernør og Ezra, presten og skribenten.
27 Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de ut levittene fra alle deres områder for å bringe dem til Jerusalem, slik at de med glede skulle kunne delta i innvielsen med takksigelser og sang, med cymbaler, strengeinstrumenter og harper.
1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, mens han gråt og falt ned for Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt inderlig.
9 Da samlet alle menn i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden, og hele folket satt i gatene utenfor Guds hus, skjelvende av uro over denne saken og det kraftige regnværet.
28 Og resten av folket – prestene, levittene, portørene, sangerne, nettinim og alle de som hadde skilt seg fra folkene i landet for å følge Guds lov, sammen med deres hustruer, sønner og døtre, alle som besatt kunnskap og innsikt.
29 De forbandt seg med sine brødre og ledere, og inngikk en ed og forbannelse om å vandre etter Guds lov, slik den var gitt av Moses, Guds tjener, og om å holde og fullføre alle bud, dommer og forskrifter som HERREN, vår Herre, har gitt.
17 Alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, bygde hytter og satte seg under dem, for siden Jeshua, Nuns sønn, hadde ikke Israels barn gjort dette før. Det var en stor glede.
18 Dag for dag, fra den første til den siste dag, leste han i Guds lovbok. De holdt festen i syv dager, og på den åttende dagen var det en høytidelig forsamling, slik sedvanlig.
3 De stod på sine plasser og leste i Herren, deres Guds, lovbok i en fjerdedel av dagen, og i en annen fjerdedel bekjente de sine synder og tilbad Herren, deres Gud.
4 Så steg levittene Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebaniah, Bunni, Sherebiah, Bani og Chenani opp på trappene og ropte med høy røst til Herren, deres Gud.
12 Men mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første tempelet, gråt med høy røst da de så grunnmuren til dette huset legges for øynene deres, og mange ropte høyt av fryd.
13 Såpass at man ikke kunne skjelne mellom jubelens rop og gråtens lyd, for folket ropte med en så høy stemme at lyden ble hørt langt borte.
6 Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
24 Vi bekrefter også at det ikke skal pålegges noen toll, skatt eller avgift på noen av prestene, levittene, sangerne, portørene, netinim eller tjenestemennene i dette Guds hus.
25 Og du, Ezra, etter den visdom din Gud har gitt deg, sett opp ledere og dommere som kan dømme alle folkeslagene utenfor elven, alle de som kjenner din Guds lover, og lær dem som ennå ikke kjenner dem.
26 Og enhver som ikke vil holde din Guds lov og kongens lov, skal straffes straks, enten med døden, utvisning, beslagleggelse av eiendom eller fengsling.
3 og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?
2 Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
10 Ezra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, til å holde den og til å lære Israel hans lover og bestemmelser.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til prest Ezra, den lærd, en skribent av Herrens bud og lover til Israel.
4 Han befalte dessuten folket i Jerusalem å gi sin andel til prestene og levittene, så de kunne få næring til å holde ut i Herrens lov.
1 Nå var det de som satte segl: Nehemja, Tirshata, Hachaliahs sønn og Zidkija.
3 La oss derfor inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og de barn som er født av dem, etter råd fra min herre og de som skjelver for Guds bud, og la dette skje i samsvar med loven.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
6 Denne Ezra steg opp fra Babylon; han var en kyndig lærd i Moses’ lov, som Herre Israels Gud hadde overlevert, og kongen innvilget alle hans ønsker, etter den gode hånd som Herre, hans Gud, hvilte over ham.
1 Ordene til Nehemja, sønn av Hachaliah. Det skjedde i måneden Kisløy, i det tjuende år, da jeg befant meg i palasset i Shushan.
19 Da sa folket til meg: 'Skal du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, for alt det du gjør?'
13 Som det står skrevet i Moses’ lov, har alt dette ondt rammet oss; likevel vendte vi oss ikke til Herren, vår Gud, i bønn for å vende om fra våre synder og fatte din sannhet.
1 Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
1 Da den syvende måneden var inntruffet, og Israels barn oppholdt seg i byene, samlet folket seg som én til Jerusalem.
21 Jeg, Artaxerxes, kongen, gir samme pålegg til alle skattmestere utenfor elven: Alt som Ezra presten, skribenten i himmelens Guds lov, krever av dere, skal straks iverksettes,
10 Og nå, o vår Gud, hva skal vi si videre? For vi har forlatt dine bud,
63 Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting før en prest med Urim og Tummim stod fram.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner ut til Ahava; og der overnattet vi i telt i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levi-stammen.