Esekiel 24:19
Da sa folket til meg: 'Skal du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, for alt det du gjør?'
Da sa folket til meg: 'Skal du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, for alt det du gjør?'
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr, siden du handler slik?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss siden du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør det?
Then the people said to me, 'Will you not tell us what these things mean for us, since you are acting this way?'
Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør dette?
Og Folket sagde til mig: Vil du ikke give os tilkjende, hvad disse Ting (betyde) os, efterdi du gjør (saa)?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, hvorfor du gjør dette?
And the people said to me, Will you not tell us what these things mean to us, that you are doing so?
Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør slik?
Folket sa til meg: Vil du ikke forklare oss hva dette betyr for oss, hva det er du gjør?
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, hva du gjør dette for?
Og folket sa til meg, Vil du ikke gjøre klart for oss meningen med disse tingene; er det for oss du gjør dem?
And the people{H5971} said{H559} unto me, Wilt thou not tell{H5046} us what these things are to us, that thou doest{H6213} so?
And the people{H5971} said{H559}{(H8799)} unto me, Wilt thou not tell{H5046}{(H8686)} us what these things are to us, that thou doest{H6213}{(H8802)} so?
And ye people sayde vnto me: wilt thou not tell vs, what that signifieth, which thou doest?
And the people said vnto me, Wilt thou not tell vs what these things meane towarde vs that thou doest so?
And the people sayd vnto me: Wilt thou not tell vs what this signifieth towarde vs, that thou doest so?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these [things are] to us, that thou doest [so]?
The people said to me, Won't you tell us what these things are to us, that you do so?
And the people say unto me, `Dost thou not declare to us what these `are' to us, that thou art doing?'
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
And the people said unto me, Wilt thou not tell us what these things are to us, that thou doest so?
And the people said to me, Will you not make clear to us the sense of these things; is it for us you do them?
The people said to me, Won't you tell us what these things are to us, that you do so?
Then the people said to me,“Will you not tell us what these things you are doing mean for us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Også kom Herrens ord til meg og sa:
16 Menneskesønn, se: Jeg vil fjerne det du begjærer med et enkelt slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne.
17 Avstå fra å gråte, sørg ikke over de døde; bind det som tynger hodet ditt, ta på deg skoene, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
18 Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min hustru; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
20 Da svarte jeg dem: 'Herrens ord kom til meg og sa:'
10 Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
18 Og når folkets barn spør deg: «Vil du ikke vise oss hva dette betyr?»
8 Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
9 Sønn av menneske, har ikke Israels hus, det opprørske hus, spurt deg: Hva er det du driver med?
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom også til meg og sa:
37 Slik skal du spørre profeten: 'Hva har HERREN svart deg? Hva har HERREN uttalt?'
14 «Og se, nå vender jeg tilbake til mitt folk! Kom med, så skal jeg fortelle deg hva dette folk vil gjøre mot ditt i de siste dager.»
21 Og Herrens ord kom til meg og sa:
23 Da kom Herrens ord til meg og sa:
2 Og Herrens ord kom til meg og sa:
24 Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
25 Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
26 Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
11 Og gå, dra til de som er i fangenskap, til dine folks barn, og tal til dem, og si: «Slik taler Herren, Gud; enten de hører, eller de lar være.»
25 Så talte jeg til de i fangenskap om alt det Herren hadde vist meg.
22 Og dere skal gjøre etter mitt eksempel: Dere skal ikke dekke deres lepper, og dere skal ikke spise menneskers brød.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
21 «Nå har jeg i dag meddelt dere hva Herren sier, men dere har likevel ikke adlydt stemmen til Herren, deres Gud, eller gjort det han har sendt meg for.»
35 Slik skal dere alle spørre deres neste og sin bror: 'Hva har HERREN svart? Hva har HERREN uttalt?'
20 Da sa Jeremia til alle, menn og kvinner, til alle de som hadde gitt ham det svaret:
14 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
13 Hvorfor skal du og ditt folk omkomme under sverdet, sulten og pestilensen, slik HERREN har uttalt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
2 Så kom Herrens ord til meg og sa:
11 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
1 Herrens ord kom også til meg og sa:
16 Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17 talte HERREN til meg og sa:
49 Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Taler han ikke i lignelser?
1 Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dag i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
9 Herrens ord kom til meg og sa:
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
23 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom til meg igjen og sa:
1 Herrens ord kom til meg igjen og sa:
1 Herrens ord kom til meg igjen og sa:
8 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
2 Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
17 Videre kom Herrens ord til meg og sa:
17 De spurte da Baruk: «Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene slik de ble uttalt?»
20 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
16 Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
30 Dessuten, menneskesønn, taler dine folk fortsatt imot deg ved bymurene og døråpningene; de hvisker til hverandre: 'Kom, la oss høre hva Herrens ord bringer.'
4 Og han sa til meg: «Menneskesønn, gå og dra til Israels hus og tal med mine ord til dem.»