Esekiel 12:7
Og slik gjorde jeg som jeg ble befalt: Jeg førte mine eiendeler ut om dagen, som en last for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min egen hånd; jeg førte det ut i skumringen og bar det på min skulder foran dem.
Og slik gjorde jeg som jeg ble befalt: Jeg førte mine eiendeler ut om dagen, som en last for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min egen hånd; jeg førte det ut i skumringen og bar det på min skulder foran dem.
Jeg gjorde som jeg fikk befaling om: Jeg tok ut mitt flyttegods om dagen, som om det var til fangenskap. Og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i skumringen og bar det på skulderen for øynene på dem.
Jeg gjorde slik som jeg var blitt befalt: Jeg bar tingene mine ut som eksilutstyr om dagen, og om kvelden grov jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut, jeg bar det på skulderen for øynene på dem.
Jeg gjorde slik jeg var blitt befalt: Om dagen bar jeg ut tingene mine som eksilbagasje, og om kvelden gravde jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut; jeg bar det på skulderen mens de så på.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Tok ut mine saker som byrder på dagen som om de skulle være for eksil, og gravde en åpning i veggen om kvelden med mine hender. Jeg bar dem ut i mørket, og bar dem på skulderen foran øynene deres.
Og jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg bar ut mine eiendeler på dagtid, som eiendeler for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med min hånd. Jeg tok det ut i skumringen og bar det på skulderen for deres øyne.
Og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om: Jeg tok frem mine ting om dagen som om det var til fangenskap, og om kvelden gravde jeg i muren med hånden; jeg bar det ut ved skumringen og bar det på skuldrene i deres påsyn.
Og jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut lasset mitt som et flyttelass om dagen, og om kvelden brøt jeg meg gjennom veggen. Da det ble mørkt, bar jeg det ut mens de så på.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut eiendelene mine i dagslys som en som går i eksil, og om kvelden brøt jeg gjennom muren med hendene mine; jeg tok dem ut i mørket og bar dem på skulderen for øynene på dem.
Og jeg gjorde slik som jeg fikk befaling om: Jeg tok med meg mine eiendeler om dagen, som ting for utflytting, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hånden. Jeg bar dem ut i skumringen mens de så på.
Og jeg gjorde slik som jeg fikk befaling om: Jeg tok med meg mine eiendeler om dagen, som ting for utflytting, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hånden. Jeg bar dem ut i skumringen mens de så på.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut tingene mine på dagen som for eksil og gravde gjennom veggen om kvelden med min hånd. Jeg tok dem ut i mørket, bar dem på skulderen for øynene deres.
So I did as I was commanded. By day, I brought out my belongings as if for exile. In the evening, I dug through the wall with my hands. I brought them out at dusk, carrying them on my shoulder in their sight.
Og jeg gjorde som jeg ble befalt: Jeg tok utstyret mitt ut midt på dagen, som om jeg skulle gå i eksil, og om kvelden gravde jeg et hull i veggen med hånden. Jeg gikk ut i mørket og bar eiendelene på skuldrene deres øyne.
Og jeg gjorde saa, ligesom mig var befalet; jeg bar mit Tøi ud som Flyttetøi om Dagen, og om Aftenen brød jeg mig igjennem Væggen med Haanden; der (det var blevet) mørkt, udførte jeg det, jeg bar det paa Skuldrene for deres Øine.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for captivity, and in the even I digged through the wall with mine hand; I brought it forth in the twilight, and I bare it upon my shoulder in their sight.
Og jeg gjorde som jeg ble pålagt: Jeg tok mine ting ut om dagen som ting for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hendene mine; jeg tok det ut i skumringen og bar det på mine skuldre foran deres øyne.
And I did so as I was commanded: I brought out my belongings by day, as belongings for captivity, and in the evening I dug through the wall with my hand; I brought them out at twilight, and I bore them on my shoulder in their sight.
Jeg gjorde som jeg ble befalt: jeg bar ut mine ting om dagen, som ting for å flytte, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i mørket, og bar det på skulderen for deres øyne.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg bar ut min eiendeler om dagen, som om jeg flyttet, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hendene; i mørket bar jeg dem på skuldrene foran deres øyne.
Og jeg gjorde som jeg ble pålagt: Jeg tok med meg eiendelene mine på dagtid, som eiendeler for å dra i landflyktighet, og om kvelden brøt jeg gjennom veggen med hånden min; jeg tok det med meg ut i mørket og bar det på skulderen mens de så på.
Og jeg gjorde som jeg ble pålagt: Jeg tok ut mine eiendeler midt på dagen, som en som blir tatt bort, og om kvelden laget jeg et hull i muren med en teltstang; og i mørket gikk jeg ut, med mine eiendeler på ryggen for deres øyne.
And I did{H6213} so as I was commanded:{H6680} I brought forth{H3318} my stuff{H3627} by day,{H3119} as stuff{H3627} for removing,{H1473} and in the even{H6153} I digged{H2864} through the wall{H7023} with my hand;{H3027} I brought it forth{H3318} in the dark,{H5939} and bare{H5375} it upon my shoulder{H3802} in their sight.{H5869}
And I did{H6213}{(H8799)} so as I was commanded{H6680}{(H8795)}: I brought forth{H3318}{(H8689)} my stuff{H3627} by day{H3119}, as stuff{H3627} for captivity{H1473}, and in the even{H6153} I digged{H2864}{(H8804)} through the wall{H7023} with mine hand{H3027}; I brought it forth{H3318}{(H8689)} in the twilight{H5939}, and I bare{H5375}{(H8804)} it upon my shoulder{H3802} in their sight{H5869}.
Now as ye LORDE comaunded me, so I dyd: ye gere that I had made redy, brought I out by daye. At euen I brake downe an hole thorow the wall with my honde: & when it was darcke, I toke the gere vpo my shulders, and bare them out in their sight.
And as I was commaunded, so I brought forth my stuffe by day, as ye stuffe of one that goeth into captiuitie: and by night I digged through the wall with mine hand, & brought it forth in ye darke, & I bare it vpo my shoulder in their sight.
And I did so as I was commaunded, I brought foorth my stuffe by day as the stuffe of one that goeth into captiuitie: and in the euening I digged through the wall with my handes, and brought it foorth in the darke, and bare it vpon my shoulder in their sight.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for captivity, and in the even I digged through the wall with mine hand; I brought [it] forth in the twilight, [and] I bare [it] upon [my] shoulder in their sight.
I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I dug through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bore it on my shoulder in their sight.
And I do so, as I have been commanded; my vessels I have brought forth as vessels of removal by day, and at even I have dug for me through the wall with the hand; in the darkness I have brought forth, on the shoulder I have borne away, before their eyes.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I digged through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bare it upon my shoulder in their sight.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I digged through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bare it upon my shoulder in their sight.
And I did as I was ordered: I took out my vessels by day, like those of one who is taken away, and in the evening I made a hole through the wall with a tent-pin; and in the dark I went out, taking my things on my back before their eyes.
I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I dug through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bore it on my shoulder in their sight.
So I did just as I was commanded. I carried out my belongings packed for exile during the day, and at evening I dug myself a hole through the wall with my hands. I went out in the darkness, carrying my baggage on my shoulder while they watched.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Derfor, sønn av menneske, forbered dine eiendeler til forflytning, og flytt dem om dagen mens de ser på; du skal forflytte deg fra ditt sted til et annet foran deres øyne, slik at de kanskje legger merke til det, selv om de er et opprørsk hus.
4 Da skal du vise frem dine eiendeler om dagen, som om de var last for forflytning, og dra ut om kvelden, slik som de som føres til fangenskap.
5 Grav gjennom muren mens de ser, og bær det ut gjennom den.
6 Foran deres øyne skal du bære det på dine skuldre og føre det ut i gryende skumring; du skal dekke ansiktet ditt slik at du ikke ser bakken, for jeg har bestemt deg til å være et tegn for Israels hus.
8 Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
11 Si: Jeg er deres tegn. Som jeg har handlet, slik skal det også skje med dem: De skal flytte og bli tatt til fangenskap.
12 Og prinsen blant dem skal bære det på sin skulder i gryende skumring og gå ut; de skal grave gjennom muren for å bære det ut, og han skal dekke sitt ansikt slik at han ikke ser bakken med øynene.
13 Mitt nett skal jeg kaste over ham, og han skal fanges i min snare; jeg skal føre ham til Babylon, til kaldeernes land, men han skal ikke se det, selv om han der skal dø.
3 Deretter kom HERRENs ord til meg for andre gang, og han sa:
4 «Ta belte du har om livet, stå opp og gå til Eufrat, og gjem det der i en sprekk i steinen.»
5 Så dro jeg og gjemte det ved Eufrat, slik HERREN hadde bebudet meg.
6 Etter mange dager sa HERREN til meg: «Stå opp, gå til Eufrat og hent belte derfra, som jeg bebudet deg å gjemme.»
7 Da dro jeg til Eufrat, gravde opp beltet fra stedet jeg hadde gjemt det, og se, beltet var ødelagt og verdiløst.
8 Så kom igjen HERRENs ord til meg, og han sa:
15 Så gikk jeg videre om natten langs bekken, betraktet muren, vendte tilbake og kom inn gjennom dalporten, og slik returnerte jeg.
16 Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
7 Han førte meg ut til gårdens port, og da jeg så, oppdaget jeg et hull i veggen.
8 Han sa til meg: «Menneskesønn, grav nå i veggen.» Og da jeg hadde gravd, så jeg en dør.
1 I det tjuvefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble rammet, ble jeg på den samme dagen grepet av HERRENS hånd og ført dit.
2 Gjennom Guds syner førte han meg inn i Israels land og satte meg opp på et meget høyt fjell, som lå som grunnrammen for en by mot sør.
21 Det skjedde i vårt tolvte fangenskapsår, i den tiende måneden, på den femte dagen, at en som var flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'
22 Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
24 Etter dette tok Ånden meg, og ved Guds åpenbaring førte han meg ut til kaldeerne, til de som var i fangenskap. Slik forlot visjonen jeg hadde sett meg.
25 Så talte jeg til de i fangenskap om alt det Herren hadde vist meg.
6 Og når du har fullført disse dager, legg deg på din høyre side, og i førti dager skal du bære Juda hus' ugudelighet; jeg har bestemmende at hver dag skal stå for ett år.
7 Derfor skal du rette ditt ansikt mot beleiringen av Jerusalem, og din arm skal være bar, mens du profeterer mot den.
8 Se, jeg vil binde deg med lenker, slik at du ikke kan vende deg fra den ene siden til den andre før dagenes beleiring er fullført.
12 Om natten sto jeg opp sammen med noen få menn, uten å fortelle noen om hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre i Jerusalem. Det var heller ikke med noe annet dyr enn det jeg red på.
13 Om natten gikk jeg ut ved dalporten, forbi Dragebrønnen og til gjødselporten, og betraktet Jerusalems murer, som lå i ruiner, og portene, som var fortært av ild.
19 Da portene til Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, befalte jeg at de skulle lukkes og beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av mine tjenere ble satt ved portene for å hindre at laster ble ført inn på sabbatsdagen.
22 Samtidig sa jeg til folket: La hver enkelt med sin tjener bosette seg i Jerusalem, slik at de om natten kan holde vakt for oss og arbeide om dagen.
7 Da ble byen splittet, og alle krigerne flyktet. De forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (for nå var kaldeerne samlet rundt byen), og de dro ut over slettene.
3 Jeg sa til dem: «La ikke Jerusalems porter åpnes før solen står høyt; og mens de venter, skal de lukke og sperre portene. Sett opp vakter blant Jerusalems innbyggere, hver sin vakt, og la hver holde vakt ved sitt hus.»
11 På den dagen når murene dine bygges, vil den fastsatte dommen bli fjern.
15 Deretter kom jeg til de i fangenskapet ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven. Jeg satte meg der de satt og forble forundret blant dem i syv dager.
17 De som bygde på muren, de som bar byrder, og de som lastet, arbeidet alle med den ene hånden, mens de med den andre holdt et våpen.
39 «Det jeg manglet av byttet, brakte jeg ikke til deg; jeg bar tapet selv. Du krevde det av meg med hånden, enten det var stjålet på dagtid eller om natten.»
21 Da protesterte jeg mot dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg gripe dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.
5 For dette er en dag med trengsel, undertrykkelse og forvirring, ifølge Herren, den allmektige, i visjonens dal, hvor murene knuses og ropene stiger mot fjellene.
4 Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
11 Og se, mannen kledd i lin, som hadde inkhornet ved sin side, meldte: «Jeg har gjort som du befalte meg.»
8 Dette gjorde meg dypt bedrøvet; derfor fjernede jeg alt Tobias husholdningsartikler fra kammeret.
15 I de dager så jeg i Juda at noen tråkket på vindruemoster på sabbaten, samlet inn spann og lastet esler; de førte også inn vin, druer, fiken og all slags last til Jerusalem på sabbatsdagen, og jeg vitnet imot dem den dag de solgte proviant.
19 Da sa folket til meg: 'Skal du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, for alt det du gjør?'
12 Når muren da faller, skal det ikke bli sagt til dere: «Hvor er pudsen dere har brukt?»
14 Slik vil jeg rive ned den muren som dere har pudset med utemperert mørtel og legge den flatt, slik at dens grunnvoller blir avslørt – den skal falle, og dere vil bli fortært midt i den. Da skal dere få vite at jeg er Herren.
15 Slik vil jeg utøve min vrede over muren og over dem som har pudset den med utemperert mørtel, og si til dere: «Muren er borte, og de som pudset den finnes ikke lenger.»
12 Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
6 Jeg løftet hans skulder fra byrden, og hans hender ble fri fra pottene.