Da portene til Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, befalte jeg at de skulle lukkes og beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av mine tjenere ble satt ved portene for å hindre at laster ble ført inn på sabbatsdagen.
Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges og ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av tjenerne mine ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og jeg sa at de ikke måtte åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine unge menn ved portene, så ingen last kom inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem ble mørke før sabbaten, ga jeg befaling om at dørene skulle stenges, og jeg sa at de ikke måtte åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen skulle bringe inn last på sabbatsdagen.
Da skyggen falt over Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes. Jeg befalte også at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten, og jeg satte noen av mine egne tjenere ved portene for å stoppe at noe last ble brakt inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av mine tjenere ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at når portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges, og sa at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av tjenestene mine satte jeg ved portene, så ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da skyggen falt på Jerusalems porter før sabbaten, beordret jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene så ingen byrde skulle komme inn på sabbatsdagen.
Da kveldsmørket falt på portene i Jerusalem før sabbaten, gav jeg beskjed om at dørene skulle stenges. Jeg beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før sabbatsdagen var over. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen last skulle bli brakt inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før sabbatsdagen var over. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen last skulle bli brakt inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem begynte å kaste skygger før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
When evening shadows fell on the gates of Jerusalem before the Sabbath, I ordered the doors to be shut and directed that they should not be opened until after the Sabbath. I stationed some of my men at the gates so that no load could be brought in on the Sabbath day.
Da portvaktene stengte portene før sabbaten, sa jeg at dørene skulle låses, og jeg ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg plasserte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen burder skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skede, der Portene i Jerusalem gave Skygge før Sabbaten, da sagde jeg (det), saa bleve Portene lukkede, og jeg befoel, at de skulde ikke oplade dem indtil efter Sabbaten, og jeg beskikkede (nogle) af mine Tjenere ved Portene, at ingen Byrde skulde komme ind paa Sabbatens Dag.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be oped till after the sabbath: and some of my servants set I at the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og ga påbud om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Og jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
So it was, at the gates of Jerusalem as it began to be dark before the Sabbath, that I commanded the gates to be shut, and charged that they should not be opened till after the Sabbath. Then I stationed some of my servants at the gates, so that no burdens would be brought in on the Sabbath day.
Da det begynte å bli mørkt ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Og noen av mine tjenere satte jeg ved portene for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, beordret jeg at dørene skulle lukkes, og at de ikke skulle åpne dem før etter sabbaten; og jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle komme inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, beordret jeg at dørene skulle stenges, og at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere over portene, så ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Derfor, da det ble mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, ga jeg ordre om at dørene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingenting skulle bringes inn på sabbatsdagen.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I at the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And whan the portes of Ierusalem were drawen vp before the Sabbath, I commauded to shutt the gates, and charged that they shulde not be opened tyll after the Sabbath: and some of my seruauntes set I at the gates, yt there shulde no burthe be broughte in on the Sabbath daye.
And when the gates of Ierusalem beganne to be darke before the Sabbath, I commaded to shut the gates, and charged, that they should not be opened til after the Sabbath, and some of my seruants set I at the gates, that there shoulde no burden be brought in on the Sabbath day.
And when the portes of Hierusalem began to be darke in the euening before the Sabbath, I commaunded to shut the gates, and charged that they should not be opened till after the Sabbath: and some of my seruauntes set I at the gates, that there shoulde no burthen be brought in on the Sabbath day.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be opened till after the sabbath: and [some] of my servants set I at the gates, [that] there should no burden be brought in on the sabbath day.
It came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the Sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened until after the Sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the Sabbath day.
And it cometh to pass, when the gates of Jerusalem have been dark before the sabbath, that I speak, and the doors are shut, and I say, that they do not open them till after the sabbath; and of my servants I have stationed at the gates; there doth not come in a burden on the sabbath-day.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And so, when the streets of Jerusalem were getting dark before the Sabbath, I gave orders for the doors to be shut and not to be open again till after the Sabbath: and I put some of my servants by the door so that nothing might be taken in on the Sabbath day.
It came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the Sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened until after the Sabbath. I set some of my servants over the gates, that no burden should be brought in on the Sabbath day.
When the evening shadows began to fall on the gates of Jerusalem before the Sabbath, I ordered the doors to be closed. I further directed that they were not to be opened until after the Sabbath. I positioned some of my young men at the gates so that no load could enter on the Sabbath day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Slik overnattet kjøpmenn og selgere av alle slags varer utenfor Jerusalem en eller to ganger.
21Da protesterte jeg mot dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg gripe dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.
22Jeg befalte også levittene at de skulle rense seg og komme for å vokte portene, for å hellige sabbatsdagen. Husk meg, min Gud, for også dette, og vis meg nåde etter din store barmhjertighet.
3Jeg sa til dem: «La ikke Jerusalems porter åpnes før solen står høyt; og mens de venter, skal de lukke og sperre portene. Sett opp vakter blant Jerusalems innbyggere, hver sin vakt, og la hver holde vakt ved sitt hus.»
24Og det skal skje, hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, og ikke bærer noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen ved å avstå fra alt arbeid derin.
15I de dager så jeg i Juda at noen tråkket på vindruemoster på sabbaten, samlet inn spann og lastet esler; de førte også inn vin, druer, fiken og all slags last til Jerusalem på sabbatsdagen, og jeg vitnet imot dem den dag de solgte proviant.
16Menn fra Tyrus oppholdt seg også der; de brakte fisk og alle slags varer, som de solgte på sabbaten til Judas barn i Jerusalem.
17Da konfronterte jeg adelsmennene i Juda og sa til dem: «Hva slags ondskap er dette dere bedriver som vanhelliger sabbatsdagen?»
18Var det ikke slik at deres fedre gjorde dette, og at vår Gud førte all denne ondskapen over oss og over denne by? Likevel påfører dere Israel enda mer vrede ved å vanhellige sabbaten.
19Slik sier Herren til meg: Gå og stå ved porten til folkets barn, der kongene av Juda kommer inn og går ut, og ved alle Jerusalems porter.
20Og si til dem: Hør Herrens ord, dere konger av Juda, hele Juda, og alle innbyggerne i Jerusalem som kommer inn gjennom disse porter!
21Slik sier Herren: Pass på dere selv og bær ingen byrde på sabbatsdagen, og ikke før den inn gjennom Jerusalems porter;
22bær heller ingen byrde ut fra deres hus på sabbatsdagen, og gjør ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen slik jeg befalte deres fedre.
27Men hvis dere neker å lytte til meg for å helliggjøre sabbatsdagen og unngår å bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene, som skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
1Slik sier Herren Gud: Porten til den indre forgården som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdagene; men på sabbaten skal den åpnes, og på nymånedagen skal den også åpnes.
2Og fyrsten skal gå inn gjennom forhallen ved denne porten og stå ved portstolpen, mens prestene forbereder hans brennoffer og fredsoffer, og han skal tilbe ved portens terskel. Deretter skal han gå ut, men porten skal ikke lukkes før kvelden.
3Likeledes skal folkene i landet tilbe ved døren til denne porten for Herren på sabbater og nymånedager.
12Om natten sto jeg opp sammen med noen få menn, uten å fortelle noen om hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre i Jerusalem. Det var heller ikke med noe annet dyr enn det jeg red på.
13Om natten gikk jeg ut ved dalporten, forbi Dragebrønnen og til gjødselporten, og betraktet Jerusalems murer, som lå i ruiner, og portene, som var fortært av ild.
22Samtidig sa jeg til folket: La hver enkelt med sin tjener bosette seg i Jerusalem, slik at de om natten kan holde vakt for oss og arbeide om dagen.
19Han satte dessutom portvakter ved portene til Herrens hus, for at ingen uren person skulle våge å komme inn.
4Dette er hva dere skal gjøre: En tredjedel av dere, både prester og levitter, som går inn på sabbaten, skal være portvakter ved dørene.
1Da førte han meg tilbake via veien til porten ved den ytre helligdom som vender mot øst, og den var stengt.
2Da sa HERREN til meg: «Denne porten skal være lukket, den skal ikke åpnes, og ingen skal komme inn der; for HERREN, Israels Gud, har trådt inn gjennom den, derfor skal den forbli lukket.»
5Han befalte dem og sa: Dette skal dere gjøre: En tredjedel av dere, de som trer inn på sabbaten, skal være voktere av kongens hus.
6En tredjedel skal stå ved porten til Sur, og en tredjedel ved porten bak vaktene, slik at dere sammen skal holde vakt over huset og hindre inntrengning.
7Og to deler av alle dere som går ut på sabbaten, skal holde vakt i HERRENS hus rundt kongen.
6Videre reparerte den gamle porten Jehojada, Paseahs sønn, og Meshullam, Besodeias sønn; de la bjelkene, satte opp dørene, låsene og beslagene til den.
10Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»
1Nå skjedde det at muren var bygget, og jeg hadde satt opp portene, og portvakter, sangere og levitter var utpekt.
12Når fyrsten forbereder et frivillig brennoffer eller fredsoffer til Herren, skal porten som vender mot øst åpnes for ham, og han skal forberede sitt brennoffer og sine fredsoffer, slik han gjorde på sabbaten. Deretter skal han gå ut, og etter at han har gått ut, skal porten lukkes.
39og fra over Efraims port, og den gamle porten, og fiskerporten, samt tårnet til Hananeel og tårnet til Meah, helt opp til saueporten, og de sto stille ved fangeporten.
7Og slik gjorde jeg som jeg ble befalt: Jeg førte mine eiendeler ut om dagen, som en last for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min egen hånd; jeg førte det ut i skumringen og bar det på min skulder foran dem.
13Hvis du holder deg borte fra dine egne interesser på sabbaten, og i stedet bruker den til det som behager meg på min hellige dag – kaller sabbaten til en glede, til Herrens hellige, en ærefull dag – og ærer ham uten å følge dine egne stier, eller søke din egen lyst, eller tale dine egne ord;
7De har også stengt portens dører og slukket lampene, og de har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
15Så gikk jeg videre om natten langs bekken, betraktet muren, vendte tilbake og kom inn gjennom dalporten, og slik returnerte jeg.
16Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
13Dalporten ble reparert av Hanun og innbyggerne i Sanoa; de bygde den og satte opp dørene, låsene og beslagene, og bygde en mur på tusen alen helt frem til avfallsporten.
16Ja, jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke noe land, for alle mine tjenere ble samlet til arbeidet.
19«Byene i sør skal lukkes, ingen skal åpne dem; hele Juda skal bli ført bort som fanger, fullstendig bortført.»
3De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
11Derfor skal portene dine være åpne til alle tider; de skal ikke lukkes verken dag eller natt, slik at hedningenes styrker kan bringes til deg, og deres konger føres hit.
9Da befalte jeg at kamrene skulle renses, og jeg førte tilbake Guds hus’ redskaper, sammen med kjøttofrene og røkelsen.
11Da konfronterte jeg herskerne og sa: «Hvorfor er Guds hus blitt forlatt?» Etterpå samlet jeg dem og satte dem tilbake på sin plass.
9De som hadde ansvar for hundrene fulgte nøye alle de befalinger prest Jehoiada gav, og de samlet sine menn som skulle komme inn på sabbaten sammen med dem som skulle gå ut, og drog til prest Jehoiada.
5Han hadde gjort klar et stort kammer for ham, der de tidligere la kjøttoffer, røkelse, redskaper og tienden av korn, den nye vinen og oljen, som det var befalt å gi til levittene, sangerne og porterne, samt prestens ofre.
31Videre skulle de, om landets folk på sabbatsdagen brakte varer eller annen mat til salgs, ikke kjøpe dette fra dem på sabbat eller på den hellige dagen; de skulle også la det syvende år gå og ettergi enhver gjeld.
1Da reiste ypperstepresten Eliashib seg med sine brødre, prestene, og de bygget Sauporten; de helliget den og satte opp dørene, helt opp til tårnet Meah, som de helliget helt frem til tårnet Hananeel.
7Så kom jeg til Jerusalem og ble kjent med det onde Eliashib hadde gjort for Tobia, ved å tilrettelegge et kammer for ham i Guds hus' gårdsrom.