Esra 10:4
Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for dette hviler på deg. Vi er med deg; vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi vil støtte deg i dette. Vær sterk og handle derfor."
Stå opp, for denne saken angår deg, og vi vil være med deg. Vær modig og handle.
Reis deg; for denne saken angår deg: vi vil også være med deg; vær modig og gjør det.
Reis deg, for denne oppgaven er din. Vi vil støtte deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg! Dette ligger på dine skuldre, men vi er med deg. Vær sterk og handle.
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
«Stå opp, for dette er din oppgave, og vi er med deg. Vær sterk og handle!»
Arise, for this matter is your responsibility. We are with you, so take courage and act.
Stå opp, for dette er din plikt, og vi vil støtte deg. Vær sterk og sett i gang.
Staa op, thi den Sag (ligger) paa dig, og vi (ville være) med dig; vær frimodig og gjør det.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Stå opp, for denne saken hører deg til, og vi vil være med deg. Vær modig og gjør det.
Arise, for this matter is your responsibility. We also are with you. Be strong and do it.
Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og handle."
Reis deg, for saken angår deg, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg nå! Dette er din sak, og vi er med deg; vær sterk og gjør det.
Arise;{H6965} for the matter{H1697} belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage,{H2388} and do{H6213} it.
Arise{H6965}{(H8798)}; for this matter{H1697} belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage{H2388}{(H8798)}, and do{H6213}{(H8798)} it.
Get the vp therfore, for the matter belongeth vnto the. We wyll be with the, be of good comforte, and do it.
Arise: for the matter belogeth vnto thee: we also wil be with thee: be of comfort and do it.
Get thee vp, for this matter belongeth vnto thee, we also will be with thee: be of good comfort therfore, and do it.
Arise; for [this] matter [belongeth] unto thee: we also [will be] with thee: be of good courage, and do [it].
Arise; for the matter belongs to you, and we are with you: be of good courage, and do it.
rise, for on thee `is' the matter, and we `are' with thee; be strong, and do.'
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Up, now! for this is your business, and we are with you; take heart and do it.
Arise; for the matter belongs to you, and we are with you. Be courageous, and do it."
Get up, for this matter concerns you. We are with you, so be strong and act decisively!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da reiste Ezra seg og fikk yppersteprester, levitter og hele Israel til å svere at de skulle følge dette ord. Og de sverget.
1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, mens han gråt og falt ned for Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt inderlig.
2 Og Shekania, Jehiels sønn, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: «Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske hustruer blant folkene i landet, men likevel finnes det nå håp for Israel i denne saken.»
3 La oss derfor inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og de barn som er født av dem, etter råd fra min herre og de som skjelver for Guds bud, og la dette skje i samsvar med loven.
14 Jeg reiste meg og sa til de edle, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem; husk Herren, som er mektig og fryktinngytende, og kjemp for dine brødre, dine sønner og døtre, dine koner og dine hjem.
15 Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
9 Da samlet alle menn i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden, og hele folket satt i gatene utenfor Guds hus, skjelvende av uro over denne saken og det kraftige regnværet.
10 Ezra, presten, reiste seg og sa til dem: «Dere har syndet og tatt utenlandske hustruer, noe som forsterker Israels overtredelser.»
11 La dere nå bekjenne for Herren, deres fedres Gud, og gjøre hans vilje; skill dere fra landets folk og de utenlandske hustruer.
12 Hele forsamlingen svarte med rungende røst: «Som du har sagt, slik skal vi gjøre.»
13 Men folket er mange, og det er en tid med kraftig regn, og vi klarer ikke å stå imot, for dette arbeidet kan verken fullføres på én eller to dager – altfor mange har syndet i denne saken.
14 La våre ledere fra hele forsamlingen nå tre til orde, og la alle som har tatt utenlandske hustruer i våre byer møte til avtalt tid, sammen med byenes eldste og dommere, inntil Herrens strenge vrede over denne saken har blitt vendt bort fra oss.
2 Da gikk de bort til Zerubbabel og de ledende fedrene, og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik som dere gjør, og vi har ofret til ham helt siden kong Esarhaddon av Assur, som førte oss hit.'
3 Men Zerubbabel, Jeshua og de øvrige overhodene blant Israels fedre sa til dem: 'Dere skal ikke blande dere inn i vårt arbeid med å bygge et hus til vår Gud; vi skal selv sammen reise tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære, slik kong Kyros av Persia har befalt oss.'
4 Men vær nå modige, Zerubbabel, sier Herren; og vær modige, Joshua, Josedechs sønn, yppersteprest; og vær modige, alle dere innbyggere i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
13 Jeg gir pålegg om at alle Israels folk, sammen med deres prester og levitter i mitt rike, som fritt ønsker å dra opp til Jerusalem, skal reise med deg.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
19 Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
20 Derfor, hvor enn dere hører lyden av trompeten, skynd dere dit til oss; for vår Gud skal kjempe for oss.
10 Ezra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, til å holde den og til å lære Israel hans lover og bestemmelser.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til prest Ezra, den lærd, en skribent av Herrens bud og lover til Israel.
20 Og alt annet som måtte være nødvendig for ditt Guds hus, og som du får anledning til å bestemme over, skal du ta fra kongens skattekammer.
21 Jeg, Artaxerxes, kongen, gir samme pålegg til alle skattmestere utenfor elven: Alt som Ezra presten, skribenten i himmelens Guds lov, krever av dere, skal straks iverksettes,
12 Vær modige, la oss kjempe for vårt folk og for Guds byer, så skal Herren gjøre det han anser som godt.
25 Og du, Ezra, etter den visdom din Gud har gitt deg, sett opp ledere og dommere som kan dømme alle folkeslagene utenfor elven, alle de som kjenner din Guds lover, og lær dem som ennå ikke kjenner dem.
26 Og enhver som ikke vil holde din Guds lov og kongens lov, skal straffes straks, enten med døden, utvisning, beslagleggelse av eiendom eller fengsling.
20 Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
16 Og de bortførte fulgte dette opplegg. Ezra, presten, sammen med visse av forfædrenes ledere, alle oppført etter sine fedres hus og med navn, ble skilt ut og samlet seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
22 Vær nøye med å få dette gjennomført – for hvorfor skulle skade føre til tap for kongene?
5 Da steg de frem øverste fedrene i Juda og Benjamin, sammen med prestene og levittene, og alle dem som Gud hadde vækket til iver, for å dra opp til Jerusalem og bygge Herrens hus.
13 Vær modige, la oss oppføre oss tappert for vårt folk og for Guds byer, og la HERREN gjøre det som er godt i hans øyne.
5 Ezra åpnet boken foran alt folkets øyne (for han stod over alle folket), og da han åpnet den, reiste alle seg opp.
11 Og se, Amariah, øverstepresten, har ansvar for alle HERRENs anliggender, og Zebadiah, sønn av Ismael, som styrer i Judas hus for alle kongens saker; levittene skal også fungere som tjenestemenn for dere. Handle modig, for HERREN vil være med dem som gjør det gode.
28 og som har vist meg miskunn for kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket da Herrens hånd hvilte over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
9 For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
16 Av gull, sølv, messing og jern finnes det ingen ende. Reis deg derfor opp, sett i gang, og måtte Herren være med deg.
22 For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
17 Derfor, spenn opp livsbeltene dine, reis deg og tal til dem alt jeg befaler deg; la deg ikke skremme av deres ansikter, for jeg vil ikke gjøre deg til skamme foran dem.
27 Skal vi da høre på dere og utføre alt dette store onde, og krenke vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
8 La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
14 For om du nå forblir helt taus, vil det komme en opphøyelse og frelse for jødene et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om ikke du har kommet til kongeriket nettopp for en slik tid som denne?
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
7 La arbeidet med dette Guds hus fortsette uten innblanding; la den jødiske guvernøren og de eldste blant jødene sørge for byggingen av Guds hus på sin faste plass.
6 Denne Ezra steg opp fra Babylon; han var en kyndig lærd i Moses’ lov, som Herre Israels Gud hadde overlevert, og kongen innvilget alle hans ønsker, etter den gode hånd som Herre, hans Gud, hvilte over ham.
7 Og de utropte over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samle seg i Jerusalem;
18 Og alt annet som synes godt for deg og dine brødre å gjøre med det gjenværende sølvet og gullet, skal dere gjøre etter deres Guds vilje.
10 Nå har jeg et sterkt ønske om å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans intense vrede skal vende seg bort fra oss.
9 For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.