Esra 4:22
Vær nøye med å få dette gjennomført – for hvorfor skulle skade føre til tap for kongene?
Vær nøye med å få dette gjennomført – for hvorfor skulle skade føre til tap for kongene?
Pass nå nøye på at dere ikke unnlater å gjøre dette. Hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
Pass på at dere ikke forsømmer dette! Hvorfor skulle skaden få vokse så det blir til skade for kongene?»
Vær nøye så dere ikke forsømmer å gjøre dette; hvorfor skulle ellers skaden øke til skade for kongene?
Vær derfor på vakt og ikke vær sløv i denne saken, for det kan få alvorlige konsekvenser for kongens interesser.
Vær nå forsiktige, slik at dere ikke unnlater å gjøre dette: hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Vær nå nøye med at dere ikke forsømmer dette: hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
Se til at dere ikke forsømmer dette, for hvorfor skulle skade spre seg til skade for kongene?
Sørg for å være på vakt og ikke unnlat noe i denne saken, slik at det ikke blir store skader for kongenes skade."
Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Vær forsiktige så ikke skaden vokser til kongens skade.
Be diligent in carrying out this command, so that no damage may increase and harm the interests of the kings.
Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
Saa værer paamindede (herom, at I ikke) begaae en Forseelse herudi; hvorfor skal den Fordærvelse faae Overhaand, Kongerne til Skade?
Take heed now that ye fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Vær nå forsiktig så dere ikke unnlater å gjennomføre dette, slik at ikke kongenes interesser blir skadet.
Take heed now that you fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Pass på at dere ikke forsømmelig er i denne saken: Hvorfor skal skade vokse til kongenes ulempe?
Vokt deg for uaktsomhet i å gjøre dette; hvorfor skal skadene bli stor til skade for kongene?»
Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Pass på å gjøre dette med all omhu, slik at det ikke blir mer trøbbel som kan skade kongen.
Take hede now that ye be not necligent here in, lest the kynge haue harme there thorow.
Take heede nowe that ye fayle not to doe this: why should domage grow to hurt the King?
Take heede now that ye be not negligent to do this: for why should the king haue harme there through?
Take heed now that ye fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Take heed that you not be slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
And beware ye of negligence in doing this; why doth the hurt become great to the loss of the kings?'
And take heed that ye be not slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
And take heed that ye be not slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
Be certain to do this with all care: do not let trouble be increased to the king's damage.
Take heed that you not be slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
Exercise appropriate caution so that there is no negligence in this matter. Why should danger increase to the point that kings sustain damage?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Gi nå ordre om å få disse mennene til å stoppe, og at denne byen ikke skal bygges før jeg gir en ny befaling.
11Dette er kopien av brevet de sendte til ham, nemlig til Artaxerxes, kongen, fra deres tjenere, mennene på denne siden av elven, i den angitte tid.
12La det bli kjent for kongen at jødene, som kom fra deg til oss, nå har ankommet Jerusalem for å bygge den opprørske og ugudelige byen, og de har reist byens murer og sikret fundamentene.
13La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
14Siden vi mottar støtte fra kongens hoff, og det var uakseptabelt for oss å få se kongens vanære, har vi derfor sendt dette og bekreftet det for ham;
15for at du skal kunne slå opp i dine fedres arkiver og finne at denne byen var opprørsk og skadelig for både konger og provinser, og at det allerede en gang har forekommet opprør og oppvigleri der – noe som førte til byens undergang.
16Vi bekrefter for kongen at dersom denne byen bygges på nytt og murene reises, vil du ikke ha noen andel her på denne siden av elven.
17Deretter sendte kongen et svarbrev til Rehum, kansleren, til Shimshai, skrivkaren, og til de øvrige som bodde i Samaria, samt til dem på den andre siden av elven: 'Fred, og i den angitte tid.'
18Brevets innhold, slik dere sendte det til oss, har blitt klart og tydelig lest opp for meg.
23Da kopien av kong Artaxerxes’ brev ble lest opp for Rehum, Shimshai, skrivkaren og deres følgesvenner, skyndte de seg til Jerusalem til jødene og tvang dem med makt til å stoppe byggingen.
24Da stoppet arbeidet med Guds hus i Jerusalem, og det forble slik inntil det andre året av kong Darius av Persias regjering.
23Alt som blir befalt av himmelens Gud, skal iverksettes med omhu for himmelens Guds hus; for hvorfor skulle det tiltrekke seg vrede mot kongens rike og hans etterkommere?
6Derfor, Tatnai, guvernør på den andre siden av elven, Shetharboznai, og deres ledsagere, Apharsachittene, som også befinner dere på den andre siden, hold dere unna stedet.
7La arbeidet med dette Guds hus fortsette uten innblanding; la den jødiske guvernøren og de eldste blant jødene sørge for byggingen av Guds hus på sin faste plass.
8Jeg har også gitt et påbud om hva dere skal gjøre overfor de eldste blant disse jødene i forbindelse med byggingen av Guds hus: Av kongens midler, også fra tributtene fra den andre siden av elven, skal det omgående utbetales penger til disse menn slik at de ikke møter hindringer.
8Rehum, kansleren, og Shimshai, skrivkaren, skrev et brev mot Jerusalem til Artaxerxes, kongen, med følgende innhold:
9Da skrev Rehum, kansleren, og Shimshai, skrivkaren, sammen med sine øvrige følgesvenner – Dinaiterne, Apharsathchittene, Tarpelitene, Apharsittene, Archevittene, babylonerne, Susanchittene, Dehavittene og elamittene –
3Samtidig kom Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, og spurte dem: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise denne muren?'
4Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
5Men Guds øyne var rettet mot jødenes eldste, slik at de ikke kunne få dem til å stoppe arbeidet før saken kom til Darius, og da sendte de et svar ved brev om dette.
6Her er en kopi av brevet som Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, Shetharboznai og hans ledsagere, Apharsachittene som var på denne siden av elven, sendte til Darius, kongen:
4Da svekket innbyggerne i landet hendene til Juda-folket og gjorde dem vanskeligheter med byggingen,
5og de ansatte rådgivere mot dem for å motarbeide deres planer, hele tiden under kong Kyros av Persias styre, helt til Darius, Persias konge, regjert.
6Og i begynnelsen av Ahasverus’ regjeringstid skrev de en anklage til ham mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
12Og den Gud som har fått sitt navn til å bo der, vil ødelegge alle konger og folk som forsøker å endre og ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har gitt et påbud; la det skje omgående.
13Så handlet Tatnai, guvernør på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, nøyaktig etter det Darius, kongen, hadde befalt, og de gjorde det med en gang.
20Og alt annet som måtte være nødvendig for ditt Guds hus, og som du får anledning til å bestemme over, skal du ta fra kongens skattekammer.
21Jeg, Artaxerxes, kongen, gir samme pålegg til alle skattmestere utenfor elven: Alt som Ezra presten, skribenten i himmelens Guds lov, krever av dere, skal straks iverksettes,
8La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
17Derfor, dersom det behager kongen, la det ordnes med en undersøkelse i kongens skattkammer i Babylon for å finne ut om kong Kyrus faktisk utstedte et dekret om å bygge dette Guds hus i Jerusalem, og la kongen gi oss sitt svar angående denne saken.
2Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
5Dekk ikke over deres urett, og la ikke deres synd bli utslettet for din åsyn; for de har opphisset din vrede foran byggmesterne.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
9Jeg sa også: 'Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av den vanære hedningene, våre fiender?'
4Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
26Og enhver som ikke vil holde din Guds lov og kongens lov, skal straffes straks, enten med døden, utvisning, beslagleggelse av eiendom eller fengsling.
5«La det deretter overleveres til de som utfører arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, slik at de kan gi det til de som arbeider med å reparere skadene i huset.»
6«Til snekkere, bygningsarbeidere og murere, og for å kjøpe tømmer og hugget stein til reparasjonen av huset.»
2Jeg råder deg til å følge kongens befaling, med hensyn til Guds ed.
12«Pass deg for selv å inngå pakter med innbyggerne i landet du skal innta, for de kan bli en snare midt i ditt folk.»
7Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
19Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
1Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
15Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
6I brevet sto det skrevet: «Det sies blant hedningene, og Gashmu forteller, at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å kunne bli deres konge, slik disse ord lyder.»
7Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
22Samtidig sa jeg til folket: La hver enkelt med sin tjener bosette seg i Jerusalem, slik at de om natten kan holde vakt for oss og arbeide om dagen.