4 Mosebok 24:2
Balaam løftet øynene og så Israel som bodde i sine telt, sortert etter stammer; og Guds ånd kom over ham.
Balaam løftet øynene og så Israel som bodde i sine telt, sortert etter stammer; og Guds ånd kom over ham.
Bileam løftet blikket og så Israel bo i sine telt, ordnet etter sine stammer; da kom Guds Ånd over ham.
Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, ordnet etter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham.
Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, stamme for stamme. Da kom Guds Ånd over ham.
Bileam løftet blikket sitt og så Israel bosatt stammevis, og Guds ånd kom over ham.
Og Bileam løftet sine øyne og så Israel boende i stammer sikkert i sine telt, og Guds Ånd kom over ham.
Og Bileam løftet opp sine øyne, og han så Israel boende i teltene sine i henhold til stammene deres; og Guds ånd kom over ham.
Og Bileam løftet blikket og så Israel boende i leir etter stammene sine; og Guds ånd kom over ham.
Bileam løftet øynene sine og så Israel leire seg etter sine stammer, og Guds ånd kom over ham.
Og Bileam løftet sine øyne, og han så Israel boende i sine telt etter stammer; og Guds ånd kom over ham.
Og Bileam løftet sine øyne, og han så Israel boende i sine telt etter stammer; og Guds ånd kom over ham.
Balaam løftet sine øyne og så Israel boende etter sine stammer, og Guds ånd kom over ham.
Balaam looked up and saw Israel camped according to their tribes, and the Spirit of God came upon him.
Bileam løftet blikket og så Israel boende etter deres stammer, og Guds Ånd kom over ham.
Og Bileam opløftede sine Øine og saae Israel, som boede (i Leiren) efter sine Stammer; og Guds Aand var over ham.
And Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel abiding in his tents according to their tribes; and the spirit of God came upon him.
Bileam løftet blikket og så Israel boende i sine telt etter sine stammer, og Guds Ånd kom over ham.
And Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel dwelling in his tents according to their tribes; and the Spirit of God came upon him.
Bileam løftet blikket og så Israel bo etter sine stammer; og Guds Ånd kom over ham.
Bileam løftet blikket og så Israel boende etter sine stammer, og Guds Ånd kom over ham.
Og Bileam løftet blikket og så Israel boende i sine stammer; og Guds Ånd kom over ham.
Han løftet blikket og så Israel boende i sine telt, ordnet etter stammer, og Guds ånd kom over ham.
and lyfte vpp his eyes and loked apon Israel as he laye with his trybes and the spirite of God came apon him.
lifte vp his eyes, and sawe Israel, how they laye acordinge to their trybes, and the sprete of God came vpon him,
And Balaam lift vp his eyes, & looked vpon Israel, which dwelt according to their tribes, and the Spirit of God came vpon him.
And Balaam lift vp his eyes, and loked vpon Israel as he lay accordyng to his tribes, and the spirite of God came vpon hym.
And Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel abiding [in his tents] according to their tribes; and the spirit of God came upon him.
Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel dwelling according to their tribes; and the Spirit of God came on him.
and Balaam lifteth up his eyes, and seeth Israel tabernacling, by its tribes, and the Spirit of God is upon him,
And Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel dwelling according to their tribes; and the Spirit of God came upon him.
And Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel dwelling according to their tribes; and the Spirit of God came upon him.
And lifting up his eyes, he saw Israel there, with their tents in the order of their tribes: and the spirit of God came on him.
Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel dwelling according to their tribes; and the Spirit of God came on him.
When Balaam lifted up his eyes, he saw Israel camped tribe by tribe; and the Spirit of God came upon him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.
3Han tok opp sin profeti og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:
4Han har sagt: Den som har hørt Guds ord, som har sett den Allmektiges åpenbaring, og som falt inn i en transe – men med øynene fortsatt åpne:
15Og han sa til Balak: «Stå her ved ditt brennoffer, mens jeg møter Herren der borte.»
16Og Herren møtte Balaam, la et ord i hans munn og sa: «Gå tilbake til Balak, og tal slik.»
17Da han kom til ham, så han at Balak sto ved sitt brennoffer sammen med Moabs fyrster. Og Balak spurte: «Hva har Herren sagt?»
18Han fortsatte sin parabel og sa: «Stå opp, Balak, og hør; lytt til meg, du sønn av Zippor.»
2Og Balak, sønn av Zippor, så alt som Israel hadde gjort mot amorittene.
15Han tok opp sin profeti igjen og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:
16«Han har sagt: Den som har lyttet til Guds ord og fått innsikt i Den Høyestes visdom, som har sett den Allmektiges åpenbaring, og som falt ned i en transe – men beholdt sine åpne øyne:
2Og Balak gjorde som Balaam hadde sagt; Balak og Balaam ofret en okse og en værbukk på hvert alter.
3Og Balaam sa til Balak: «Stå ved ditt brennoffer, så går jeg; kanskje Herren vil møte meg, og alt det han viser meg, skal jeg fortelle deg.» Og han gikk opp til et høyt sted.
4Og Gud møtte Balaam, og han sa til ham: «Jeg har gjort sju altere rede, og på hvert alter har jeg ofret en okse og en værbukk.»
5Og Herren la et ord i Balaams munn og sa: «Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.»
31Herrens engel spurte ham: «Hvorfor slo du din esel disse tre ganger? Se, jeg kom ut for å motsette meg deg, fordi din vei er vrang for meg.
7Da dro de moabittiske og midianske eldste, med spådomsbelønningen i hånden, og kom til Balaam for å viderebringe Balaks budskap.
8Balaam svarte: «Bli her i natt, så skal jeg bringe dere bud slik Herren taler til meg,» og moabittenes ledere ble værende hos Balaam.
9Så kom Gud til Balaam og spurte: «Hvem er disse mennene med deg?»
10Balaam sa til Gud: «Balak, sønn av Zippor og konge over Moab, har sendt til meg og sagt:
11‘Se, et folk har kommet ut av Egypt og dekker jordens overflate. Kom, forbanne dem for meg, så kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut.’»
12Men Gud sa til Balaam: «Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Om morgenen reiste Balaam seg og sa til Balaks ledere: «Gå tilbake til deres land, for Herren nekter å la meg følge med dere.»
5Han sendte derfor budbringere til Balaam, sønn av Beor, i Pethor, ved elven i landet til hans folk, og kalte på ham med ordene: «Se, et folk kommer ut av Egypt; de dekker jordens overflate og truer meg.»
20Om morgenen reiste Balaam seg, sadlet sin esel og gikk med moabittenes fyrster.
21Men Guds vrede ble tent fordi han gikk med dem, for Herrens engel stod på veien som en motstander for ham. Han red på sin esel, og to tjenere fulgte med.
22Da eselet så Herrens engel stå med sverdet trukket i hånden, svingte den av veien og gikk ut på marken. Da slo Balaam til eselet for å få den tilbake på veien.
23Herrens engel gikk videre og stod ved en sti gjennom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
7Så tok han sin parabel til orde og sa: «Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst, og sagt: ‘Kom og forban Jakob, og gjør opprør mot Israel.’»
38Så fulgte Balaam med Balak, og de dro til Kirjathhuzoth.
39Balak ofret okser og får, og sendte bud til både Balaam og fyrstene som var med ham.
40Neste dag tok Balak med seg Balaam og førte ham opp til Baals høye steder, for at han skulle få se den ytterste delen av folket.
25Balaam sto opp og dro tilbake til sitt hjem, og Balak dro også sin vei.
9Så reiste Balak, sønn av Zippor og kongen av Moab, seg og kriget mot Israel, og han sendte og kalte på Balaam, sønn av Beor, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre til Balaam; derfor velsignet han dere likevel, og jeg frelste dere fra hans hånd.
27Balak sa til Balaam: «Kom, vær så snill, jeg skal føre deg til et annet sted; kanskje vil Gud at du skal forbanne dem for meg derfra.»
28Og Balak førte Balaam til toppen av Peor, som vender mot Jeshimon.
35Da Balak hørte at Balaam var kommet, gikk han ut for å møte ham i en by i Moab, ved grensen til Arnon helt ved kysten.
36Balak spurte Balaam: «Har jeg ikke med iver sendt etter deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg stor ære?»
12Balaam sa til Balak: «Skulle jeg ikke ha sagt til dine sendebud, som du sendte til meg, at
2Fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Balaam inn mot dem for å forbanne dem, forandret vår Gud imidlertid forbannelsen til en velsignelse.
11Og Balak sa til Balaam: «Hva har du gjort med meg? Jeg tok deg med for å forbanne mine fiender, og se, du har i stedet velsignet dem alle.»
25Gud så på Israels barn, og Han hadde omsorg for dem.
13Balak sa til ham: «Kom med meg til et annet sted, hvorfra du kan få øye på dem; du vil bare se den ytterste delen av dem, ikke hele flokken, og derfra kan du forbanne dem for meg.»
9Han la seg som en løve, en mektig løve – hvem kan vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg.
10Balaks vrede tok til mot Balaam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Balaam: «Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, og se – du har tross alt velsignet dem tre ganger.»
22Også Balaam, Beors sønn, den spåmannen, ble drept med sverdet av israelittene blant dem som falt ved hans hånd.
25Og Balak sa til Balaam: «Verken forban dem eller velsign dem.»