1 Korinterbrev 4:3
Men for meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noe menneskelig domstol; ja, heller ikke jeg dømmer meg selv.
Men for meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noe menneskelig domstol; ja, heller ikke jeg dømmer meg selv.
For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg er det en liten sak å bli dømt av dere, eller av menneskers dom; jeg dømmer heller ikke meg selv.
For meg er det ikke viktig at dere dømmer meg, eller at et menneske vurderer meg; jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det ikke viktig å bli dømt av dere eller av menneskers dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en ubetydelig ting at jeg skal dømmes av dere eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke meg selv.
For meg er det av liten betydning om jeg blir bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en liten ting at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg er det uvesentlig om jeg blir dømt av dere eller av mennesker; jeg dømmer nemlig ikke meg selv.
Men for meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noe menneskelig domstol; ja, heller ikke jeg dømmer meg selv.
For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
But to me, it is of little importance to be judged by you or by any human court; indeed, I do not even judge myself.
For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; i sannhet bedømmer jeg ikke engang meg selv.
Men jeg agter det for saare Lidet, at dømmes af eder, eller af en menneskelig Ret; ja jeg dømmer mig end ikke selv;
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
Men for meg betyr det lite at jeg blir dømt av dere, eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by man's judgment; indeed, I do not even judge myself.
Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av menneskers dom. Ja, jeg dømmer ikke meg selv engang.
For meg betyr det veldig lite at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av mennesker; jeg er ikke engang en dommer over meg selv.
With me is it but a very smal thinge that I shuld be iudged of you ether of (mans daye) No I iudge not myn awne selfe.
It is but a small thinge vnto me, that I shulde be iudged of you, or of mans daye, nether iudge I myne awne selfe.
As touching me, I passe very litle to be iudged of you, or of mans iudgement: no, I iudge not mine owne selfe.
With me it is but a very small thyng that I shoulde be iudged of you, either of mans iudgement: No, I iudge not mine owne selfe.
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by man's judgment. Yes, I don't judge my own self.
and to me it is for a very little thing that by you I may be judged, or by man's day, but not even myself do I judge,
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
But it is a small thing to me that I am judged by you or by man's judging; I am not even a judge of myself.
But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by man's judgment. Yes, I don't judge my own self.
So for me, it is a minor matter that I am judged by you or by any human court. In fact, I do not even judge myself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men ved dette er jeg ikke rettferdiggjort; Herren er det som dømmer meg.
5Døm derfor ikke noe før tiden, inntil Herren kommer. Han skal både føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertenes hensikter; og da skal enhver få sin ros av Gud.
6Dette, brødre, har jeg nå anvendt i overført betydning på meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere gjennom oss skal lære ikke å tenke om noe menneske høyere enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet til fordel for den ene mot den andre.
3Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
5Én setter én dag høyere enn en annen, en annen setter alle dager likt. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
15Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
16Men om jeg dømmer, er min dom sann; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg.
15Men det åndelige mennesket vurderer alle ting, uten selv å bli vurdert av noen.
31For dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal dømmes av dere, er dere da udugelige til å avgjøre de minste saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som angår dette livet!
4Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
12Hva har vel jeg med det å gjøre å dømme de som er utenfor? Skal ikke dere selv dømme dem som er innenfor?
1Derfor har du ingen unnskyldning, menneske, hvem du enn er, som dømmer: for idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet sikkert at Guds dom, etter sannhet, rammer dem som gjør slikt.
3Og tror du dette, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
12Så skal altså hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.
13La oss derfor slutte med å dømme hverandre. Døm heller slik, at ingen legger en snublestein eller en årsak til fall i sin brors vei.
2Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
3Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
29Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
15Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
30Av meg selv kan jeg ikke gjøre noe. Jeg dømmer slik jeg hører, og min dom er rettferdig, fordi jeg ikke søker min egen vilje, men viljen til ham som sendte meg.
31Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke gyldig.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom!»
3Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
7Ser dere kun på det ytre? Hvis noen har den tiltro til seg selv at han tilhører Kristus, bør han igjen tenke over at slik han selv er Kristi, så er også vi Kristi.
16Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er en dåre; men om dere gjør det, så ta likevel imot meg som en dåre, så også jeg kan rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herrens eksempel, men som i dårskap, i denne tilliten til å rose meg selv.
22Har du tro? Ha den da for deg selv overfor Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han tillater.
3For dersom noen mener han er noe, enda han ingenting er, bedrar han seg selv.
4Men hver og en må prøve sitt eget arbeid, da skal han ha grunn til å glede seg over sitt eget verk alene, og ikke over andres.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver heller ikke dette for at det skal gjøres slik mot meg; for det er bedre for meg å dø enn at noen setter mitt rosende vitnesbyrd ut av kraft.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
12For vi våger ikke å sammenligne oss med eller stille oss på linje med dem som fremhever seg selv. Når de måler seg selv etter seg selv og sammenligner seg med seg selv, viser de mangel på visdom.
7For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
4Jeg har imidlertid grunn til å sette min lit til kjødet. Hvis noen annen mener han har grunn til å stole på kjødet, jeg enda mer:
11Men jeg lar dere vite, brødre, evangeliet som ble forkynt av meg, er ikke av menneskelig opphav.
6Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
50Og jeg søker ikke min egen ære; det finnes én som søker den og som dømmer.
1Det gagner meg utvilsomt ikke å rose meg selv. Jeg vil gå videre til Herrens syner og åpenbaringer.
16La derfor ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke eller angående en høytid, nymåne eller sabbater.
12Én er lovgiveren, han som har makt til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
14Men måtte det være langt fra meg å rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.