1 Tessalonikerbrev 2:18
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, gang på gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere—jeg, Paulus, både én gang og to—men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere — jeg, Paulus, både én gang og to — men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere, ja, jeg Paulus, både en gang og to; men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en gang og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor ville vi ha kommet til dere, også jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss.
Derfor har vi ønsket å komme til dere - spesielt jeg, Paulus - én gang, om ikke flere ganger, men Satan har hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, ja, jeg Paulus, gang på gang, men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, spesielt jeg, Paulus, både én og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor hadde jeg, Paulus, ønsket å komme til dere gjentatte ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både én gang og to ganger, men Satan hindret oss.
For we wanted to come to you—indeed I, Paul, tried again and again—but Satan hindered us.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor have vi villet komme til eder — nemlig jeg Paulus — een Gang, ja to Gange, men Satanas haver forhindret os.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
Derfor ville vi ha kommet til dere, jeg, Paulus, flere ganger; men Satan hindret oss.
Therefore we would have come to you, even I, Paul, time and again; but Satan hindered us.
fordi vi ønsket å komme til dere – faktisk jeg, Paulus, både én og to ganger – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere (jeg, Paulus, flere ganger), men motstanderen hindret oss.
For vi ønsket å komme til dere, jeg Paulus en gang og igjen, men Satan hindret oss.
Av den grunn forsøkte vi å komme til dere, selv jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss i å komme.
And therfore we wolde have come vnto you I paul once and agayne: but Satan with stode vs.
Therfore wolde we haue come vnto you, (I Paul) two tymes, but Sathan withstode vs.
Therefore we would haue come vnto you (I Paul, at least once or twise) but Satan hindered vs.
And therfore we woulde haue come vnto you, (I Paul) once agayne: but Satan hyndered vs.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again-- but Satan hindered us.
wherefore we wished to come unto you, (I indeed Paul,) both once and again, and the Adversary did hinder us;
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
For which reason we made attempts to come to you, even I, Paul, once and again; but Satan kept us from coming.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again--but Satan hindered us.
For we wanted to come to you(I, Paul, in fact tried again and again) but Satan thwarted us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16for de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid opp sine synders mål. Men vreden har nådd dem til det ytterste.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
22Av denne grunn har jeg også mange ganger blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsfelt i disse områdene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere.
19For hva er vårt håp, vår glede eller vår rosens krans? Er det ikke akkurat dere i vår Herre Jesu Kristi nærvær ved hans komme?
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har bestemt meg for å komme til dere (men hittil er jeg blitt hindret), for at jeg kunne høste frukt også hos dere, som hos de øvrige folkeslagene.
11for at ikke Satan skal få et overtak på oss. For vi er jo ikke uvitende om hans knep.
12Da jeg dessuten kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør av Herren ble åpnet for meg,
4For da vi var hos dere, sa vi klart og tydelig på forhånd at vi kom til å lide trengsler, slik det også har skjedd og dere vet.
5Derfor sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med troen deres da jeg ikke lenger klarte å holde ut, av frykt for at fristeren kanskje hadde fristet dere, og alt vårt arbeid skulle ha vært forgjeves.
6Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere med gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og han fortalte at dere alltid har oss i kjærlig minne og lengter inderlig etter å se oss, likesom vi lengter etter å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av deres tro, midt i all vår nød og trengsel.
1For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og ble behandlet skammelig i Filippi, som dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne Guds evangelium for dere under sterk motstand.
15Og det var med slik tillit jeg ville komme først til dere, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.
1Vi ber dere nå innstendig, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham,
2om at dere ikke straks lar dere skake i sinnet eller bli skremt, verken av ånd eller av ord eller brev som angivelig skulle være fra oss, slik at dere tror at Kristi dag allerede er for hånden.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
12Når det gjelder vår bror Apollos, ønsket jeg sterkt at han skulle komme til dere sammen med brødrene, men han var slett ikke villig til å komme nå. Men han vil komme når han får anledning.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
8Slik var vi inderlig glad i dere og ønsket ikke bare å gi dere Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, brødre, vårt strev og slit. Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
9Hans komme skjer ved Satans virksomhet, med all kraft og tegn og løgnaktige under,
30Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
1Men jeg bestemte meg for dette i mitt eget sinn, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
23Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte på grunn av de store åpenbaringene, ble jeg gitt en torn i kjødet, en Satans engel, for å slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og full visshet, slik dere selv vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
4Dette på grunn av falske brødre som i hemmelighet ble innsneket, som kom ubemerket inn for å spionere ut den friheten vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne føre oss inn under slaveri.
5Men ikke engang et øyeblikk ga vi etter eller underkastet oss dem, for at evangeliets sannhet skulle bli stående hos dere.
12Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
6Etter at de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske området, ble de av Den Hellige Ånd hindret fra å forkynne ordet i Asia.
7Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra inn i Bitynia, men Ånden tillot dem ikke det.
7Dere løp godt; hvem hindret dere fra å lyde sannheten?
10Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg ønsker ikke å gjøre det med papir og blekk. Jeg håper isteden å komme til dere og tale ansikt til ansikt, slik at vår glede kan bli fullkommen.
9Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
13Jeg ville helst ha beholdt ham hos meg, slik at han kunne hjelpe meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliets skyld.
9Skynd deg og kom snart til meg.
10Natt og dag ber vi inderlig om å få se dere personlig, og hjelpe til å fullende det som ennå mangler i troen deres.
3Likevel har jeg sendt brødrene, så vår ros av dere ikke skal vise seg å være forgjeves i denne saken; slik at dere skal være forberedt, slik jeg har sagt.
4Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
10og alltid ber om at jeg endelig, om mulig og etter Guds vilje, må lykkes å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan dele med dere en åndelig gave til styrkelse for dere,
5For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro for kroppen, men ble plaget på alle måter; utenfor var kamper, innenfor var frykt.
12Hvis andre gjør bruk av en slik rett over dere, har ikke vi enda større grunn? Likevel har vi ikke benyttet oss av denne retten, men vi tåler alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
4Ivret sterkt og ba oss innstendig om å ta imot gaven og være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.