Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var hos dere for andre gang; nå som jeg er borte, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre: Kommer jeg igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det på forhånd, som da jeg var hos dere for andre gang: Også nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har sagt dere dette før, og jeg forkynner det for dere nå, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt dette før og gjentar det nå; mens jeg er til stede denne gangen, skriver jeg til dem som har syndet før, og til de andre. Hvis jeg kommer igjen, vil jeg være streng.
Jeg har sagt dere det før, og forutsier det nå, som om jeg var til stede for andre gang; og nå når jeg er fraværende skriver jeg til dem som før har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise noen forsoning.
Jeg har tidligere sagt, og jeg sier nå igjen, som om jeg var til stede, selv om jeg nå er fraværende, til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise mildhet.
Jeg har sagt på forhånd, og sier på forhånd, som jeg gjorde da jeg var tilstede anden gang, og som jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet før og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare dem.
Jeg har advart tidligere, og advarer nå igjen, som om jeg var til stede, andre gang: Selv om jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre, at når jeg kommer tilbake, vil jeg ikke være skånsom.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på nytt, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå som jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har tidligere fortalt dere og profetert for dere, som om jeg var til stede, for andre gang; nå, selv om jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at om jeg kommer tilbake, vil jeg ikke vise nåde.
Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt det før, og jeg varsler igjen, som om jeg var til stede for andre gang. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare dem.
I have said before, and I am saying again now as though present, even though I am absent, to those who have sinned previously and to all the rest: If I come again, I will not spare anyone.
Jeg har tidligere sagt det, og jeg sier det igjen som om jeg var til stede andre gangen, selv om jeg nå er fraværende. Jeg skriver til de som tidligere har syndet og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare noen.
Jeg haver før sagt og siger det forud, som om jeg var nærværende, anden Gang, endskjøndt jeg nu er fraværende, til dem, som forhen syndede, og til alle de Øvrige, at, om jeg kommer igjen, vil jeg ikke skaane;
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var til stede, enda jeg nå er fraværende, til de som har syndet tidligere og til alle andre: Om jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare.
I told you before, and foretell now, as if I were present the second time; and being absent now I write to those who have sinned in the past, and to all others, that if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før og sier det igjen, slik som da jeg var hos dere andre gang. Nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne dem;
Jeg har sagt det før, og sier det igjen, som om jeg var tilstede for andre gang, og nå i mitt fravær, skriver jeg til de som har syndet tidligere, og til alle de andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen, som da jeg var hos dere for andre gang. Nå, når jeg ikke er hos dere, sier jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen;
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, mens jeg er borte fra dere, men like fullt opptrer som om jeg var der for andre gang, til de som har gjort urett, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise nåde.
I tolde you before and tell you before: and as I sayde whe I was present with you the seconde tyme so wryte I now beynge absent to them which in tyme past have synned and to all other: yt if I come agayne I will not spare
I haue tolde you before, & tell you before as present ye seconde tyme, & wryte it now beynge absent, vnto the which in tyme passed haue synned, & to all other: & yf I come agayne, I wil not spare,
I tolde you before, and tell you before: as though I had bene present the seconde time, so write I nowe being absent to them which heretofore haue sinned and to all others, that if I come againe, I will not spare,
I tolde you before, and tell you before, as though I had ben present with you the seconde tyme, so write I nowe beyng absent, to them which in time past haue sinned, and to all other, that yf I come agayne, I wyll not spare,
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said before, and I say `it' before, as being present, the second time, and being absent, now, do I write to those having sinned before, and to all the rest, that if I come again, I will not spare,
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before, and still say it before I come, as being present for the second time, though I am still away from you, to those who have done wrong before, and to all the others, that if I come again I will not have pity;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before when I was present the second time and now, though absent, I say again to those who sinned previously and to all the rest, that if I come again, I will not spare anyone,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Ved to eller tre vitners munn skal hvert ord bli stadfestet.
20For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, kanskje ikke finner dere slik jeg ønsker, og at jeg heller ikke blir funnet av dere slik dere ønsker; at det kanskje vil være strid, misunnelse, vrede, konflikter, baktalelser, sladder, hovmod og uorden.
21At min Gud, når jeg kommer igjen, vil ydmyke meg blant dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og fortsatt ikke har omvendt seg fra den urenhet og hor og skamløshet de har begått.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, slik at jeg, når jeg er til stede, ikke må være streng og bruke myndigheten som Herren har gitt meg til å bygge opp, ikke til å rive ned.
3Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
23Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
1Men jeg bestemte meg for dette i mitt eget sinn, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
2For om jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som gjør meg glad, om ikke nettopp den som er blitt bedrøvet av meg?
3Og nettopp dette skrev jeg til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. Jeg har jo tillit til dere alle at min glede også er gleden hos dere alle.
4For ut av stor nød og angst i hjertet skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg i særlig rikt mål har til dere.
5Men om noen har voldt sorg, har han ikke bedrøvet meg, uten delvis – for at jeg ikke skal legge for mye på dere alle.
6For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
13For på hvilket punkt ble dere ringere behandlet enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
14Se, nå er jeg klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være dere til byrde; for jeg søker ikke det som er deres, men dere selv. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
15Og det var med slik tillit jeg ville komme først til dere, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.
9For nettopp derfor skrev jeg også, for å sette dere på prøve og få vite om dere er lydige i alle ting.
10Den dere tilgir noe, han tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt – om jeg har tilgitt noe – har jeg tilgitt for deres skyld, for Kristi ansikt,
5Husker dere ikke at jeg fortalte dere dette da jeg ennå var hos dere?
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine kjære barn.
14Dette skriver jeg til deg i håp om å komme til deg snart.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg ønsker ikke å gjøre det med papir og blekk. Jeg håper isteden å komme til dere og tale ansikt til ansikt, slik at vår glede kan bli fullkommen.
3Jeg sier ikke dette for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, både i liv og død.
3For dere søker et bevis på at Kristus taler gjennom meg, han som ikke er svak overfor dere, men mektig blant dere.
18Nå har enkelte av dere blitt hovmodige, som om jeg ikke skulle komme til dere.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har bestemt meg for å komme til dere (men hittil er jeg blitt hindret), for at jeg kunne høste frukt også hos dere, som hos de øvrige folkeslagene.
13Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med penn og blekk.
1Dette andre brevet, mine kjære, skriver jeg nå til dere; i dem begge vekker jeg deres oppriktige sinn ved påminnelse,
2for at dere må huske de ordene som tidligere ble talt av de hellige profeter, og budet fra oss, Herrens og Frelserens apostler.
22Jeg ber dere, brødre, ta vel imot disse formaningsord; for jeg har skrevet til dere med få ord.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig at jeg skriver til dere.
11Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
4For da vi var hos dere, sa vi klart og tydelig på forhånd at vi kom til å lide trengsler, slik det også har skjedd og dere vet.
3Og når jeg kommer, vil jeg sende dem som dere godkjenner med brev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
4Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
8Derfor kunne jeg, selv om jeg i Kristus har stor frimodighet til å pålegge deg det som sømmer seg,
2Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
9Jeg ønsker ikke at det skal se ut som om jeg bare vil skremme dere med brevene mine.
21Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og ydmykhetens ånd?
3Som jeg ba deg om å bli værende i Efesos da jeg reiste til Makedonia, for at du skulle formane enkelte til ikke å undervise annen lære,
12Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
15Likevel har jeg dristet meg til å skrive noe frimodigere til dere, brødre, dels for å minne dere på dette, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
12Derfor vil jeg heller ikke være forsømmelig med stadig å minne dere om disse ting, selv om dere kjenner dem og er grunnfestet i den nåværende sannheten.
5Jeg vil komme til dere når jeg har dratt gjennom Makedonia, for jeg skal faktisk gjennom Makedonia.
15Og jeg vil også ivre slik at dere til enhver tid etter min bortgang kan ha disse ting i minne.
19Jeg ber dere inntrengende desto mer om å gjøre dette, for at jeg desto snarere kan bli gitt tilbake til dere.
21Jeg skriver til deg, trygg på din lydighet, og vet at du også vil gjøre enda mer enn det jeg sier.
7For denne gang vil jeg ikke treffe dere bare på gjennomreise, men håper å bli en stund sammen med dere dersom Herren tillater det.
14Hvis noen ikke lyder vårt ord i dette brevet, så legg merke til ham og hold dere borte fra ham, slik at han må skamme seg.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn hva dere leser eller kjenner igjen, og jeg håper dere vil erkjenne det helt til enden;