Apostlenes gjerninger 2:37
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?
When they heard this, they were cut to the heart and said to Peter and the other apostles, 'Brothers, what shall we do?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Men der de det hørte, gik det dem igjennem Hjertet, og de sagde til Petrus og de andre Apostler: I Mænd, Brødre! hvad skulle vi gjøre?
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, 'Men and brethren, what shall we do?'
Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
When they hearde this they were pricked in their hertes and sayd vnto Peter and vnto the other Apostles: Ye men and brethre what shall we do?
Whan they herde this, their hert pricked them, and they sayde vnto Peter and to the other Apostles: Ye men and brethre, What shal we do?
Now when they heard it, they were pricked in their heartes, and said vnto Peter and the other Apostles, Men and brethren, what shall we doe?
Nowe when they hearde this, they were pricked in their heartes, and sayde vnto Peter, & vnto the other Apostles: Ye men & brethren, what shall we do?
¶ Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men [and] brethren, what shall we do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
And having heard, they were pricked to the heart; they say also to Peter, and to the rest of the apostles, `What shall we do, men, brethren?'
Now when they heard `this,' they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when these words came to their ears their hearts were troubled, and they said to Peter and the other Apostles, Brothers, what are we to do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
The Response to Peter’s Address Now when they heard this, they were acutely distressed and said to Peter and the rest of the apostles,“What should we do, brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Peter svarte dem: «Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere motta Den hellige ånds gave.
33Da de hørte dette, ble de rasende og planla å rydde dem av veien.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
36Så skal hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort ham både til Herre og Kristus, denne Jesus som dere har korsfestet.»
7Da de hadde stilt dem midt iblant seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!
9Når vi i dag blir forhørt på grunn av en god gjerning gjort mot den syke mannen, hvordan han er blitt helbredet,
12De ble alle forbauset og forvirret og sa til hverandre: «Hva betyr dette?»
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.
5Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.
16«Hva skal vi gjøre med disse mennene? Et åpenbart mirakel har skjedd gjennom dem, tydelig for alle Jerusalems innbyggere, og vi kan ikke fornekte det.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
31Og de svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
8Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd slik han gjorde med oss.
12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
41De som med glede tok imot hans ord, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
42De var trofast med i apostlenes lære og fellesskap, brødsbrytelsen og bønnene.
43Frykt grep alle, og mange tegn og under ble gjort gjennom apostlene.
6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
15I de dagene reiste Peter seg midt blant disiplene — det var samlet omkring ett hundre og tjue personer — og sa:
10Folket spurte ham da: «Hva skal vi da gjøre?»
22Omvend deg derfor fra denne din ondskap og be Gud om at kanskje tanken i ditt hjerte må bli deg tilgitt.
2Han spurte dem: «Har dere mottatt Den Hellige Ånd etter at dere kom til tro?» De svarte ham: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellige Ånd.»
17Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
16'Og nå, hva venter du på? Reis deg, bli døpt og få vasket bort dine synder, idet du påkaller Herrens navn.'
19Omvend dere derfor og vend om, så deres synder kan bli utslettet, så tider med lindring kan komme fra Herrens nærvær,
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
14Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15Da disse kom ned, ba de for dem, for at de skulle få Den Hellige Ånd.
14Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
24Da svarte Simon og sa: «Be til Herren for meg at ingenting av det dere har sagt, skal komme over meg.»
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærde og enkle menn, undret de seg; og de kjente dem igjen, og visste at de hadde vært sammen med Jesus.
35Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
24Da de hørte dette, løftet de enstemmig røsten til Gud og sa: «Herre, du er Gud som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
7De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
8Hvordan kan da hver enkelt av oss høre vårt eget morsmål, der vi ble født?
32Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
20men forkynte først for dem i Damaskus, siden i Jerusalem, og så rundt om i hele Judea og for hedningefolk, at de skulle omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.