Apostlenes gjerninger 21:33
Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom bort til ham og tok ham i forvaring, og beordret at han skulle lenkes med to kjeder. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da kom hovedvaktsjefen nær, tok ham og befalte at han skulle bindes med to lenker; han spurte også hvem han var og hva han hadde gjort.
Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.
The commander came up, arrested Paul, ordered him to be bound with two chains, and asked who he was and what he had done.
Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Men der den øverste Høvedsmand kom nær til, tog han ham og befoel, at han skulde bindes med to Lænker; og han udspurgte, hvo han var, og hvad han havde gjort.
Then the chief captain came near, and took him, and commanded him to be bound with two chains; and demanded who he was, and what he had done.
Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Then the chief captain came near, took him, and commanded him to be bound with two chains; and asked who he was, and what he had done.
Kommandanten kom nær, arresterte ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær og tok Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Then the captayne came neare and toke him and comaunded him to be bounde with two chaynes and demaunded what he was and what he had done.
Whan the captayne came nye, he toke him, and commaunded him to be bounde with two cheynes, and axed what he was, and what he had done.
Then the chiefe Captaine came neere and tooke him, and commaunded him to be bound with two chaines, and demaunded who he was, and what he had done.
Then the chiefe captaine came neare, & toke hym, and comaunded hym to be bounde with two chaynes, & demaunded who he was, & what he had done.
Then the chief captain came near, and took him, and commanded [him] to be bound with two chains; and demanded who he was, and what he had done.
Then the commanding officer came near, arrested him, commanded him to be bound with two chains, and inquired who he was and what he had done.
Then the chief captain, having come nigh, took him, and commanded `him' to be bound with two chains, and was inquiring who he may be, and what it is he hath been doing,
Then the chief captain came near, and laid hold on him, and commanded him to be bound with two chains; and inquired who he was, and what he had done.
Then the chief captain came near, and laid hold on him, and commanded him to be bound with two chains; and inquired who he was, and what he had done.
Then the chief captain came near and took him, and gave orders for him to be put in chains, questioning them as to who he was and what he had done.
Then the commanding officer came near, arrested him, commanded him to be bound with two chains, and inquired who he was and what he had done.
Then the commanding officer came up and arrested him and ordered him to be tied up with two chains; he then asked who he was and what he had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
25Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
27Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
28Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
29Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
34Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.
35Da Paulus kom til trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av det voldelige folket.
36For store folkemengder fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
8og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
12Så grep soldatavdelingen og høvedsmannen og jødenes vakter Jesus og bandt ham,
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
31Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
24Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.
37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
11Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt sine egne hender og føtter og sa: «Så sier Den Hellige Ånd: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham i hendene på hedningene.»
15Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
33Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.
21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
31Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
22Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
23Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
2Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.