Apostlenes gjerninger 6:15
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, idet de stirret fast på ham, så at hans ansikt lignet det til et engleansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet så intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who were sitting in the council looked intently at him and saw that his face was like the face of an angel.
Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
Og da alle de, som sadde i Raadet, stirrede paa ham, saae de hans Ansigt som en Engels Ansigt.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his fe as it had been the fe of an angel.
Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who sat in the council, looking intently at him, saw his face as the face of an angel.
Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
Da de så ham, var alle i rådet oppmerksomme på hans ansikt, som så ut som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet, betraktet ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
And all that sate in ye counsell loked stedfastly on him and sawe his face as it had bene the face of an angell.
And all they that sat in the councell, loked vpo him and sawe his face as the face of an angell.
And as all that sate in the Councill, looked stedfastly on him, they saw his face as it had bene the face of an Angel.
And all that sate in the counsell, loking stedfastly on him, saw his face as it had ben the face of an angell.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
and gazing at him, all those sitting in the sanhedrim saw his face as it were the face of a messenger.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all those who were in the Sanhedrin, looking at him, saw that his face was like the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
All who were sitting in the council looked intently at Stephen and saw his face was like the face of an angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet.
13De satte fram falske vitner, som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige stedet og mot loven.
14For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har overlevert oss.»
29Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia.
3Hans ansikt var som lyn, og hans klær hvite som snø.
9Da så Saul, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, skarpt på ham,
4Og Peter så rett på ham sammen med Johannes og sa: «Se på oss!»
10Mens de stirret mot himmelen idet han fór opp, se, da stod to menn i hvite klær hos dem.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
1Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
13kom til meg og stilte seg ved min side og sa: 'Bror Saul, få ditt syn igjen!' Og i samme stund kunne jeg se opp på ham.
14Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
15'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
2Og han ble forklaret foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med ham.
20Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
9Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærde og enkle menn, undret de seg; og de kjente dem igjen, og visste at de hadde vært sammen med Jesus.
14De så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, og kunne ikke motsi det.
15Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
16«Hva skal vi gjøre med disse mennene? Et åpenbart mirakel har skjedd gjennom dem, tydelig for alle Jerusalems innbyggere, og vi kan ikke fornekte det.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
15Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
33Da de hørte dette, ble de rasende og planla å rydde dem av veien.
34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærd som hele folket hadde stor respekt for, reiste seg opp i Rådet og sa at apostlene skulle føres ut en liten stund.
35Deretter sa han til dem: «Israelittiske menn, pass på hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
7Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
10Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
11Da viste det seg en Herrens engel for ham, stående til høyre for røkelsesalteret.
7Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
7Da de hadde stilt dem midt iblant seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!
7De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
9Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
32Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.