1Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
2Og jeg dro dit opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat overfor dem som var ansett, for at jeg ikke på noen måte skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
3Men ikke engang Titus, som var sammen med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
4Dette på grunn av falske brødre som i hemmelighet ble innsneket, som kom ubemerket inn for å spionere ut den friheten vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne føre oss inn under slaveri.
5Men ikke engang et øyeblikk ga vi etter eller underkastet oss dem, for at evangeliets sannhet skulle bli stående hos dere.
6Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
7Tvert imot, da de så at evangeliet til de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet til de omskårne var betrodd Peter –
8for han som virket kraftfullt i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, virket også kraftfullt i meg for hedningene –
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han fortjente kritikk.
12For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene, men da disse dukket opp, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt, fordi han fryktet dem som hørte til de omskårne.
13De andre jødene spilte også hyklersk skuespill sammen med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av dette hykleriet deres.