Apostlenes gjerninger 11:17
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?
Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Hvis Gud nå har gitt dem den samme gave som han også ga oss da vi kom til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
If then God gave them the same gift that He gave to us after we believed in the Lord Jesus Christ, who was I to stand in God's way?
Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
Dersom Gud da haver givet dem ligesaadan Gave, som og os, der de troede paa den Herre Jesum Christum, hvo var da jeg, at jeg skulde kunne hindre Gud?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?
Since then God gave them the same gift as he did to us, who believed on the Lord Jesus Christ; who was I that I could withstand God?
Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
For as moche then as God gave the lyke gyftes as he dyd vnto vs when we beleved on the Lorde Iesus Christ: what was I that I shuld have with stonde God?
For as moch then as God hath geuen them like giftes, as vnto vs, which beleue on the LORDE Iesus Christ, who was I, that I shulde be able to withstode God?
For as much then as God gaue them a like gift, as he did vnto vs, when we beleeued in the Lorde Iesus Christ, who was I, that I coulde let God?
For as much then, as God gaue them the lyke gyft as he dyd vnto vs, when we beleued on the Lorde Iesus Christ: what was I, that I shoulde haue withstande God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as [he did] unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
if then the equal gift God did give to them as also to us, having believed upon the Lord Jesus Christ, I -- how was I able to withstand God?'
If then God gave unto them the like gift as `he did' also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave unto them the like gift as [he did] also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave them, when they had faith in the Lord Jesus Christ, the same as he gave to us, who was I to go against God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
Therefore if God gave them the same gift as he also gave us after believing in the Lord Jesus Christ, who was I to hinder God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, akkurat som på oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens ord, hvordan han hadde sagt: ‘Johannes døpte riktignok med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.’
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten det derfor er jeg eller de andre—slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.
7Etter at det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Menn, brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg, slik at Hedningene gjennom min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd slik han gjorde med oss.
6Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
7Tvert imot, da de så at evangeliet til de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet til de omskårne var betrodd Peter –
8for han som virket kraftfullt i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, virket også kraftfullt i meg for hedningene –
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
15Likevel har jeg dristet meg til å skrive noe frimodigere til dere, brødre, dels for å minne dere på dette, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
16til å være Jesu Kristi tjener blant hedningene og utføre prestetjeneste med Guds evangelium, slik at hedningenes offer kan bli velbehagelig og helliget ved Den Hellige Ånd.
17I Kristus Jesus har jeg derfor noe å rose meg av i tjenesten for Gud.
18For jeg våger ikke å tale om annet enn det Kristus har utført gjennom meg, for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
14Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»
7Dette evangelium er jeg blitt tjener for, etter Guds nådegave som ble gitt meg ved hans kraftfulle virkning.
5Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? De er tjenere som dere kom til tro ved, alt etter som Herren gav enhver av dem.
2Han spurte dem: «Har dere mottatt Den Hellige Ånd etter at dere kom til tro?» De svarte ham: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellige Ånd.»
3Og han sa til dem: «Hva ble dere da døpt til?» De svarte: «Til Johannes' dåp.»
7Eller har jeg begått en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle opphøyes, fordi jeg har forkynnet Guds evangelium gratis til dere?
29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
27Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
13For jeg taler til dere hedninger; og fordi jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt,
19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
11Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han fortjente kritikk.
24Og de priste Gud for min skyld.
12Jeg takker ham som ga meg kraft, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han regnet meg som trofast og satte meg inn i tjenesten.
27Da han ønsket å reise videre til Akaia, skrev brødrene brev og oppmuntret disiplene der til å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden.
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
16åpenbarte han sin Sønn i meg slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene. Da rådførte jeg meg ikke straks med kjød og blod.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.