Hebreerbrevet 12:27
Det at han sier «enda en gang», viser at de tingene som kan rystes, som er skapte ting, skal bli borte, slik at de tingene som ikke kan rystes, blir stående igjen.
Det at han sier «enda en gang», viser at de tingene som kan rystes, som er skapte ting, skal bli borte, slik at de tingene som ikke kan rystes, blir stående igjen.
Dette uttrykket, «ennå en gang», betyr at de ting som kan rystes – fordi de er skapt – blir fjernet, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.
Dette ‘enda en gang’ viser at det som blir rystet – det som er skapt – skal bli fjernet, for at det som ikke kan rystes, skal bli stående.
Dette «ennå en gang» viser at de ting som blir rystet, fordi de er skapt, blir fjernet, for at de som ikke kan rystes, skal bli stående.
Og dette ordet, "Ennå en gang", viser til overføringen av de ting som blir rystet, som av ting som er gjort, for at de ting som ikke kan bli rystet, skal forbli.
Og "En gang til" indikerer overføringen av de ting som kan bli rystet, som er skapt, for at de som ikke kan bli rystet skal forbli.
Og dette ordet, "enda en gang," betyr fjerning av de ting som blir rystet, slik at de ting som ikke kan bli rystet skal stå.
Denne uttrykksmåten, «enda en gang,» viser at de tingene som rystes, skal bli tatt bort, siden de er skapt, for at det som ikke kan rystes, skal bestå.
Og dette: Ennu én gang, viser hen til bortflyttelsen av de ting som rystes som skapte ting, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.
Uttrykket «enda en gang» peker på forandring av de ting som rystes, så de ting som ikke rystes, skal bestå.
Og dette 'enda en gang' betegner at de ting som kan rokkes, som ting gjort av mennesker, skal bli fjernet, slik at de uforanderlige ting skal bli stående.
Og dette ordet, «en gang til», betyr at de ting som kan rystes – de som er skapt – skal fjernes, slik at de ting som ikke kan rystes, kan bestå.
Det at han sier «enda en gang», viser at de tingene som kan rystes, som er skapte ting, skal bli borte, slik at de tingene som ikke kan rystes, blir stående igjen.
Setningen 'Enda én gang' viser at de tingene som blir rystet, og dermed midlertidige, skal bli fjernet slik at de tingene som ikke kan bli rystet, skal forbli.
The words "once more" indicate the removal of what can be shaken—that is, created things—so that what cannot be shaken may remain.
Og dette ordet: En gang til, viser til en fjerning av de ting som kan rystes, som er skapt ting, for at de ting som ikke kan rystes, kan bli stående.
Men dette "endnu eengang" giver tilkjende, at de Ting, der bevæges, skulle omskiftes, efterdi de ere gjorte, paa det at de, der ikke bevæges, skulle blive ved.
And this word, Yet once more, signifieth the removing of those things that are shaken, as of things that are made, that those things which cannot be shaken may remain.
Denne uttrykk, 'enda en gang', viser til at de ting som kan rystes, som ting skapt, skal bli fjernet, slik at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.
And this phrase, "Yet once more," indicates the removal of those things that are being shaken, as of things that are made, that the things which cannot be shaken may remain.
Dette uttrykket, «Enda en gang,» viser til at de ting som kan rystes, vil bli fjernet, som ting som er skapt, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.
Dette ordet 'en gang til' viser at de ting som blir rystet, som er skapt, skal bli fjernet, for at det som ikke kan bli rystet, skal bestå.
Og dette «ennå en gang» antyder at de ting som kan bli rystet, som ting som er skapt, blir fjernet, for at de ting som ikke kan bli rystet, skal forbli.
Og ordene «enda en gang» viser til at de tingene som blir rystet skal fjernes – de som ble skapt – for at de ting som ikke kan rystes skal bli stående.
No dout yt same that he sayth yet once more signifieth the removinge a waye of those thinges which are shaken as of thinges which have ended their course: that the thynges which are not shaken maye remayne.
No doute that same that he sayeth yet once more, signifieth the remouynge awaye of those thinges which are shaken, as off thinges which are made: that ye thinges which are not shake, maye remayne.
And this worde, Yet once more, signifieth the remouing of those things which are shaken, as of things which are made with hands, that the things which are not shaken, may remaine.
And this yet once more signifieth remouyng of those thynges which are shaken, as of thynges which are made: that the thynges which are not shaken, may remayne.
And this [word], Yet once more, signifieth the removing of those things that are shaken, as of things that are made, that those things which cannot be shaken may remain.
This phrase, "Yet once more," signifies the removing of those things that are shaken, as of things that have been made, that those things which are not shaken may remain.
and this -- `Yet once' -- doth make evident the removal of the things shaken, as of things having been made, that the things not shaken may remain;
And this `word', Yet once more, signifieth the removing of those things that are shaken, as of things that have been made, that those things which are not shaken may remain.
And this [word], Yet once more, signifieth the removing of those things that are shaken, as of things that have been made, that those things which are not shaken may remain.
And the words, Still one more, make it clear that there will be a taking away of those things which are shaking, as of things which are made, so that there may be only those things of which no shaking is possible.
This phrase, "Yet once more," signifies the removing of those things that are shaken, as of things that have been made, that those things which are not shaken may remain.
Now this phrase“once more” indicates the removal of what is shaken, that is, of created things, so that what is unshaken may remain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de slapp unna da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26Hans røst rystet dengang jorden, men nå har han lovet og sagt: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
28Ettersom vi nå mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss vise takknemlighet. La oss dermed tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og gudsfrykt,
29for vår Gud er en fortærende ild.
14Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
25og himmelens stjerner skal falle ned, og maktene som er i himmelen, skal rystes.
31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
26Folk skal bli maktesløse av frykt og av å vente på alt som skal komme over jorden, for himmelens krefter skal bli rokket.
27men bare en fryktelig forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal fortære motstanderne.
10Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med sterk buldring, elementene skal smelte i brennende hete, og jorden og alt det som er bygd på den, skal brennes opp.
11Når da alt dette skal gå i oppløsning, hvor hellige og gudfryktige bør ikke dere da være i all deres ferd,
12mens dere venter og fremskynder Guds dags komme, da himlene skal oppløses i ild og elementene smelter av brennende hete?
12Derfor, løft opp de slappe hender og styrk de svake knær,
33Himmel og jord vil forgå, men mine ord skal aldri forgå.
35Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
14For her har vi ikke noen blivende by, men vi søker den kommende.
9Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.
17Da Gud enda klarere ville vise løftets arvinger hvor urokkelig hans plan er, stadfestet han det med en ed,
11For om det som opphører hadde herlighet, hvor mye større er ikke herligheten i det som varer?
18For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
21og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg skjelver av frykt!
1Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
5Og igjen står det samme sted: «De skal ikke gå inn til min hvile.»
6Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
13Når han sier «en ny pakt», har han erklært den første som foreldet. Og det som er foreldet og som blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
37For det er bare en kort tid til, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle og følge det samme eksemplet på ulydighet.