Hebreerbrevet 3:11
Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
Så jeg svor i min vrede, De skal ikke komme inn til min hvile.)
Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.)
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.
Derfor sverget jeg i min vrede: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.»
Så jeg sverget i min vrede, De skal ikke komme inn til min hvile.
Så sverget jeg i min vrede: 'De skal ikke komme inn i min hvile!'
Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.»
So I swore in my anger, 'They shall not enter my rest.'
Så sverget jeg i min vrede: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'»
Saa svoer jeg i min Vrede: Sandelig, de skulle ikke indgaae til min Hvile.
So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.)
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.)
So I swore in My wrath, They shall not enter into My rest.
som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"
Så Jeg sverget i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile.'
Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
og i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile.
so that I sware in my wrathe that they shuld not enter into my rest.
so that I sware in my wrath, that they shulde not enter in to my rest.
Therefore I sware in my wrath, If they shall enter into my rest.
So that I sware in my wrath, yf they shall enter into my rest.
So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.)
As I swore in my wrath, 'They will not enter into my rest.'"
so I sware in My anger, If they shall enter into My rest -- !')
As I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.
As I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.
And being angry I made an oath, saying, They may not come into my rest.
as I swore in my wrath, 'They will not enter into my rest.'"
“As I swore in my anger,‘They will never enter my rest!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
18Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
19Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,
8så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
9der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»
10Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»
3For vi som har trodd, går inn i hvilen, slik han sa: «Så sannelig som jeg har sverget i min vrede, de skal ikke gå inn til min hvile», selv om hans gjerninger var fullført helt fra verdens grunnvoll ble lagt.
4For han har et sted sagt dette om den sjuende dagen på denne måten: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.»
5Og igjen står det samme sted: «De skal ikke gå inn til min hvile.»
6Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
7så bestemmer han igjen en bestemt dag, «I dag», når han så lang tid etter taler gjennom David, som nevnt tidligere: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.»
8For dersom Josva hadde ført dem til hvile, ville Gud ikke etterpå ha talt om en annen dag.
9Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.
10For den som har gått inn til hans hvile, hviler også fra sine egne gjerninger, slik Gud gjorde fra sine.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle og følge det samme eksemplet på ulydighet.
1La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.
12Se da til, brødre, at det ikke finnes noen blant dere med et ondt og vantro hjerte, som fører dere bort fra den levende Gud.
15Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»