Johannes 14:5
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan skal vi kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: 'Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan skal vi kunne vite veien?'
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, 'Lord, we do not know where you are going, so how can we know the way?'
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas siger til ham: Herre! vi vide ikke, hvor du gaaer hen; og hvorledes kunne vi da vide Veien?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, Lord, we do not know where you are going; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?"
Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sayde vnto him: Lorde we knowe not whyther thou goest. Also how is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas sayde vnto him: LORDE, we knowe not whither thou goest, & how can we knowe the waye?
Thomas sayd vnto him, Lord, we know not whither thou goest: how ca we then know ye way?
Thomas sayth vnto hym: Lorde, we knowe not whither thou goest: And howe is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas says to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas saith to him, `Sir, we have not known whither thou goest away, and how are we able to know the way?'
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas said, Lord, we have no knowledge of where you are going; how may we have knowledge of the way?
Thomas said to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas said,“Lord, we don’t know where you are going. How can we know the way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.
2I min Fars hus er det mange rom; hvis ikke ville jeg ha sagt dere det. Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.
3Når jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og vil ta dere til meg, slik at dere også kan være der jeg er.
4Og dit jeg går, kjenner dere veien.
6Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
7Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
8Filip sier til ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»
9Jesus sier til ham: «Så lenge har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ennå ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen; hvordan kan du da si: 'Vis oss Faderen'?
36Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte ham: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»
37Peter sier til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
5Men nå går jeg bort til ham som har sendt meg, og ingen av dere spør meg: «Hvor går du?»
16Da sa Tomas, han som kalles Didymus, til sine meddisipler: «La oss også dra, så vi kan dø sammen med ham.»
21Igjen sa Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal søke meg, men dere skal dø i deres synder; dit jeg går, kan dere ikke komme.»
22Da sa jødene: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?»
16Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og igjen om en liten stund skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.
17Da sa noen av hans disipler seg imellom: «Hva mener han med å si til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger; og igjen, om en liten stund skal dere se meg, og: Fordi jeg går til Faderen?»
18De sa derfor: «Hva betyr det han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hva han mener.»
19Jesus visste at de ønsket å spørre ham, og han sa til dem: «Spør dere hverandre om dette, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og igjen, om en liten stund skal dere se meg?
33Mine små barn! Ennå er jeg en liten stund hos dere. Dere skal søke meg, men som jeg sa til jødene: dit jeg går, kan dere ikke komme. Slik sier jeg nå også til dere.
14Jesus svarte og sa til dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant; for jeg vet hvor jeg kom fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra, eller hvor jeg går hen.
22Judas, ikke Iskariot, sier til ham: «Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?»
23Jesus svarte og sa til ham: «Hvis noen elsker meg, da vil han holde mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
10Jesus svarte og sa til ham: «Er du en lærer i Israel og vet ikke dette?
11Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
7Jesus svarte ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
31Men for at verden skal forstå at jeg elsker Faderen, og at jeg gjør slik Faderen har befalt meg: Reis dere, la oss gå herfra.»
24Men Thomas, en av de tolv, han som blir kalt Didymus, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa derfor til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Dersom jeg ikke får se merkene etter naglene i hans hender, og legge fingeren min i merkene etter naglene og hånden min i hans side, vil jeg ikke tro.»
26Åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Thomas var med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
27Så sier han til Thomas: «Kom hit med fingeren din og se hendene mine, og kom med hånden din og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende!»
28Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
29Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, har du trodd. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»
30Nå vet vi at du kjenner alle ting, og du trenger ikke at noen spør deg; av dette tror vi at du er utgått fra Gud.»
34Dere skal søke meg og ikke finne meg; og der jeg er, kan ikke dere komme.»
36Hva betyr det han sa: 'Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der jeg er, kan dere ikke komme'?
20På den dag skal dere forstå at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg.
19Da sa de til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far; hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far.»
29Vi vet at Gud har talt til Moses; men når det gjelder denne mannen, vet vi ikke hvor han kommer fra.»
27Likevel vet vi hvor denne mannen kommer fra; men når Kristus kommer, vil ingen vite hvor han er fra.»
35Jesus sa til dem: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Gå mens dere har lyset, for at mørket ikke skal overrumple dere. For den som går i mørket, vet ikke hvor han går.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
17Sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot, fordi den verken ser ham eller kjenner ham. Men dere kjenner ham, for han bor hos dere og skal være i dere.
16Og Jesus sa: Er dere også ennå uten forstand?
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»