Markus 4:28
Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For jorden gir av seg selv frukt; først et strå, så et aks, deretter full korn i aks.
For jorden bærer frukt av seg selv; først gress, så aks, deretter fullmodent korn i aks.
For jorden bærer frem frukt av seg selv; først bladet, deretter aksen, og så kommer kornet i aksen.
For jorden bærer frukt av seg selv, først gress, deretter aks, deretter fullt korn i akset.
For jorden gir av seg selv frukt; først strå, deretter aks, deretter full moden hvete i akset.
Av seg selv bærer jorden grøde. Først strå, så aks, så full korn i akset.
Jorden bærer grøde av seg selv; først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.
For jorden bærer sitt eget frukt; først spirer kornet, så utvikles aksen, og til slutt modnes hele aksen.
Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, deretter aks, så fullmoden korn i akset.
The soil produces a crop by itself—first the blade, then the head, and then the full grain on the head.
For jorden bærer frukt av seg selv: først strå, deretter aks, så fullmodent korn i akset.
Thi Jorden bærer Frugt af sig selv, først Græs, derefter Ax, derefter fuldkomment Korn i Axet.
For the earth bringeth forth fruit of herself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.
For av seg selv gir jorden grøde, først strået, så aksen, deretter fullmodent korn i aksen.
For the earth yields fruit by itself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.
For jorden bærer frukt: først strået, så akset, deretter fullmodent korn i akset.
Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.
Jorden bærer frukt av seg selv; først blad, så aks, og deretter fullmoden hvete i akset.
Jorden bærer frukt av seg selv; først bladet, så akset, deretter fullmodent korn i akset.
For ye erth bringeth forthe frute of her silfe: fyrst the blade then the eares after that full corne in the eares.
(For the earth bryngeth forth frute of her selfe: first the grasse, afterwarde the eare, then the full wheate in the eare)
For the earth bringeth foorth fruite of it selfe, first the blade, then the eares, after that full corne in the eares.
For the earth bringeth foorth fruite of her selfe, first the blade, then the eare, after that, the full corne in the eare.
‹For the earth bringeth forth fruit of herself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.›
For the earth bears fruit: first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
for of itself doth the earth bear fruit, first a blade, afterwards an ear, afterwards full corn in the ear;
The earth beareth fruit of herself; first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
The earth beareth fruit of herself; first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
The earth gives fruit by herself; first the leaf, then the head, then the full grain.
For the earth bears fruit: first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
By itself the soil produces a crop, first the stalk, then the head, then the full grain in the head.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Men når kornet er modent, svinger han straks sigden, for høsttiden er kommet.»
30Han sa også: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Eller hvilken lignelse skal vi bruke?
31Det er som et sennepsfrø, som når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden;
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle urtevekster, og får store grener slik at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen av det.»
26Han sa videre: «Guds rike er som en mann som kaster såkornet i jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
3«Hør etter! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen stod opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste opp og ga avling: noe ga tretti fold, noe seksti og noe hundre.»
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
6Bonden som arbeider skal først få sin del av avlingen.
14Såmannen sår ordet.
36Du uforstandige! Det du sår blir ikke gjort levende hvis det ikke først dør.
37Og det du sår, du sår ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn, enten av hvete eller noe annet slag.
35Sier ikke dere: ‘Ennå fire måneder, så kommer høsten’? Men jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene! De er alt hvite til høst.
36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.
37For her stemmer ordtaket at den ene sår og en annen høster.
20Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det, og som gir frukt — noen tretti fold, noen seksti, og noen hundre.»
15Men det i god jord er de som med et godt og oppriktig hjerte hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med tålmodighet.
8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe ga hundrefold igjen, noe sekstifold og noe trettifold.
23Men den som fikk såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han som bærer frukt og gir avkastning, én hundre foll, én seksti foll og én tretti foll.»
24Enda en annen lignelse fremholdt han for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
11Dette er lignelsens mening: Såkornet er Guds ord.
7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt hundre ganger så mye.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre!»
5«En såmann gikk ut for å så sin sæd. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene i luften spiste det opp.
18Så hør nå lignelsen om såmannen:
28Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene allerede har begynt å bli myke og setter blader, vet dere at sommeren er nær.
18Andre igjen er de som ble sådd blant torner. De hører ordet,
30La begge vokse sammen til innhøstingen, og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først sammen ugresset og bind det i knipper for å brenne det, men samle hveten i låven min.'»
7Vær derfor tålmodige, brødre, inntil Herrens komme. Se, bonden venter på jordens dyrebare frukt og viser stor tålmodighet med den, til han får den tidlige og sene regn.
24Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men om det dør, bærer det mye frukt.
16Han fortalte dem en lignelse og sa: «En rik manns jord ga stor avling.
8For den som sår til kjøttet, skal fra kjøttet høste fordervelse; men den som sår til Ånden, skal fra Ånden høste evig liv.
30Når dere ser at de springer ut, da vet dere selv at sommeren allerede er nær.
7For jorden som drikker regnet som stadig faller på den, og produserer vekster som er nyttige for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.
5Noe falt på steinet grunn der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.