Markus 5:40
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte ut alle folkene, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem ut, tok han faren og moren til jenta, og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor med seg, og de som var med ham, og dro inn der barnet lå.
De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham, men han kastet alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn dit barnet lå.
But they laughed at Him. After He put them all outside, He took the child's father, mother, and those with Him and went into the room where the child was lying.
De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de beloe ham; men han drev dem alle ud, og tog Barnets Fader og Moder med sig, og dem, som vare med ham, og gik ind, hvor Barnet laae.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he took the father and the mother of the girl, and those who were with him, and entered in where the girl was lying.
De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men han drev alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå,
Og de lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok barnets far og mor og de som fulgte ham, og gikk inn der barnet var.
De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they lawght him to scorne. Then he put them all out and toke ye father and the mother of ye mayden and them that were with him and entred in where the mayden laye
And they laughed him to scorne And he droue them all out, and toke the father and mother of the mayde, and them that were with him, and wente in where the mayden laye.
And they laught him to scorne: but hee put them all out, and tooke the father, and the mother of the childe, and them that were with him, and entred in where the childe lay,
And they laught hym to scorne: But he put them all out, and taketh the father and the mother of the damsell, and them that were with hym, and entreth in where the damsell laye,
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was lying.
and they were laughing at him. And he, having put all forth, doth take the father of the child, and the mother, and those with him, and goeth in where the child is lying,
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they were laughing at him. But he, having sent them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was lying.
And they began making fun of him. But he forced them all outside, and he took the child’s father and mother and his own companions and went into the room where the child was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
39Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23Da Jesus kom inn i rådsherrens hus og så fløytespillerne og folkemengden som stod og laget oppstyr,
24sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
25Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
41Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
43Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
23og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
24Og Jesus gikk avsted med ham; og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg om ham.
18Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19Da reiste Jesus seg, og fulgte med ham sammen med disiplene sine.
34Og han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, og vær frisk fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
25Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»
26Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
14Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale; og så ga Jesus ham tilbake til hans mor.
31Han gikk bort til henne, tok henne ved hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne straks, og hun tjente dem.
32Om kvelden, da solen var gått ned, førte de til ham alle som var syke og besatte av onde ånder.
42Men mens gutten ennå var på vei til Jesus, kastet den onde ånden ham i bakken og rev i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.
30Da hun kom hjem, fant hun at demonen var faren ut, og datteren lå på sengen.
31Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
38Han reiste seg og gikk ut av synagogen og inn i Simons hus. Simons svigermor lå med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.
39Han stilte seg ved henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
12Hans disipler kom og tok liket, begravde det og gikk deretter og fortalte det til Jesus.
18Og Jesus talte strengt til den onde ånd, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne, og hun stod opp og tjente dem.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de greide det ikke.»
23Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
15Og han la hendene på dem og dro så derfra.
44Og den døde kom ut, innbundet med liksvøp på hender og føtter, og et tørkle rundt ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
29Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og tok legemet hans og la det i en grav.
15De bar også små barn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, irettesatte de dem.