Markus 9:21
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har det vært slik med ham? Han svarte: Fra han var liten.
Jesus spurte faren: "Hvor lenge har dette vært slik med ham?" Han svarte: "Fra barndommen av."
Og han spurte hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han svarte: Fra barndommen.
Og han spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Og han sa: Fra han var liten.
Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette hendt ham? Han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurte hans far: Hvor lenge er det siden dette kom over ham? Og han sa: Fra barndommen.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette pågått? Han svarte: Siden barndommen.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har dette vært slik med ham?» Han svarte: «Fra barndommen.
Jesus asked the boy’s father, 'How long has this been happening to him?' He replied, 'Since childhood.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette hendt ham? Og han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurgte hans Fader: Hvor længe er det, at dette vederfares ham? Men han sagde: Fra Barndom af;
And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Fra han var barn.
And he asked his father, How long has this been happening to him? And he said, From childhood.
Han spurte guttens far: "Hvor lenge har dette pågått?" Han svarte: "Fra barndommen.
Jesus spurte faren hans: 'Hvor lenge har dette pågått med ham?' Han svarte: 'Fra han var liten.
Han spurte faren hans: Hvor lenge har dette kommet over ham? Faren svarte: Fra barndommen av.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Faren svarte: Fra han var barn.
And he axed his father: how longe is it a goo sens this hath happened him? And he sayde of a chylde:
And he axed his father: How longe is it, sens this happened vnto him? He sayde: Of a childe,
Then he asked his father, How long time is it since he hath bin thus? And he said, Of a childe.
And he asketh his father, howe longe it is a go sence this came vnto hym? And he sayde, of a chylde.
And he asked his father, ‹How long is it ago since this came unto him?› And he said, Of a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
And he questioned his father, `How long time is it since this came to him?' and he said, `From childhood,
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And Jesus questioning the father said, How long has he been like this? And he said, From a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
Jesus asked his father,“How long has this been happening to him?” And he said,“From childhood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
23Jesus svarte ham: «Om du kan tro! Alt er mulig for den som tror.»
24Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»
25Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»
26Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
29Han svarte dem: «Denne typen kan ikke drives ut med annet enn bønn og faste.»
16Han spurte de skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»
17Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
18Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
19Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
20Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
38Og se, en mann blant folket ropte høyt og sa: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de greide det ikke.»
41Jesus svarte: «Å, vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før din sønn hit.»
42Men mens gutten ennå var på vei til Jesus, kastet den onde ånden ham i bakken og rev i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
15«Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.»
17Da svarte Jesus og sa: «Å, du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg!»
18Og Jesus talte strengt til den onde ånd, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da kom disiplene privat til Jesus og spurte: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
25Men Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»
26Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
27Da han gikk i land, kom det imot ham fra byen en mann som i lang tid hadde hatt onde ånder; han gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men blant gravene.
28Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»
29For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen; ofte hadde den grepet ham, og han var blitt bundet med lenker og fotjern og holdt i varetekt, men han rev båndene av og ble drevet av djevelen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Han sa: «Legion», for mange onde ånder hadde gått inn i ham.
3Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
5Og alltid, dag og natt, holdt han til i fjellene og gravene og skrek og skar seg selv med steiner.
21Men hvordan han nå kan se, eller hvem som har åpnet øynene hans, det vet vi ikke. Han er gammel nok selv, spør ham! Han kan svare for seg selv.»
40Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:
7og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
19De spurte dem og sa: «Er dette deres sønn, som dere sier ble født blind? Hvordan kan han da se nå?»
14Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.
23Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham.»
35Men Jesus truet ham og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Da kastet den onde ånden mannen ned midt iblant dem, og fór ut av ham uten å skade ham.
22Da ble det ført til ham en besatt, som var blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
23Og det var i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
32Der kom noen til ham med en mann som var døv og hadde talevansker, og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham.
21Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
32Da de gikk, fikk folket se en stum mann som var besatt med en ond ånd, som ble ført til ham.
29Se, de ropte ut: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Har du kommet hit for å pine oss før tiden?»
11Og når de onde åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
16Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått til med den besatte mannen, og også om svinene.
10Og han ba ham inntrengende om at han ikke skulle sende dem ut av området.