Markus 9:22

gpt4.5-preview

Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 9:28 : 28 Og da han kom inn i huset, kom de blinde til ham. Og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
  • Matt 14:31 : 31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
  • Matt 15:22-28 : 22 Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd. 23 Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss. 24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus. 25 Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg! 26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene. 27 Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer. 28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
  • Matt 20:34 : 34 Jesus fikk da inderlig medfølelse med dem og rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen og fulgte ham.
  • Mark 1:40-42 : 40 Så kom en spedalsk til ham, ba ham, knelte ned og sa: «Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.» 41 Jesus ble grepet av medynk, rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli ren!» 42 Og straks da han hadde talt, forlot spedalskheten ham, og han ble renset.
  • Mark 5:19 : 19 Men Jesus tillot ham det ikke, men sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»
  • Luk 7:13 : 13 Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
  • Matt 8:2 : 2 Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: «Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.»
  • Matt 8:8-9 : 8 Høvedsmannen svarte og sa: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Bare si et ord, så vil tjeneren min bli frisk. 9 For også jeg er en mann som står under autoritet, og har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå,' så går han; til en annen: 'Kom,' så kommer han; og til tjeneren min: 'Gjør det,' så gjør han det.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    17Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.

    18Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»

    19Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»

    20Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.

    21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.

  • 82%

    14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:

    15«Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

    16Jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.»

    17Da svarte Jesus og sa: «Å, du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg!»

    18Og Jesus talte strengt til den onde ånd, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.

    19Da kom disiplene privat til Jesus og spurte: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

  • 80%

    38Og se, en mann blant folket ropte høyt og sa: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.

    39Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.

    40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de greide det ikke.»

    41Jesus svarte: «Å, vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før din sønn hit.»

    42Men mens gutten ennå var på vei til Jesus, kastet den onde ånden ham i bakken og rev i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.

  • 79%

    23Jesus svarte ham: «Om du kan tro! Alt er mulig for den som tror.»

    24Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»

    25Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»

    26Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»

    27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

    28Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

    29Han svarte dem: «Denne typen kan ikke drives ut med annet enn bønn og faste.»

  • 75%

    28Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»

    29For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen; ofte hadde den grepet ham, og han var blitt bundet med lenker og fotjern og holdt i varetekt, men han rev båndene av og ble drevet av djevelen ut i ødemarken.

    30Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Han sa: «Legion», for mange onde ånder hadde gått inn i ham.

  • 73%

    3Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.

    4For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.

    5Og alltid, dag og natt, holdt han til i fjellene og gravene og skrek og skar seg selv med steiner.

  • 72%

    18Og da han gikk ombord i båten, ba han som hadde vært besatt om å få være med ham.

    19Men Jesus tillot ham det ikke, men sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»

  • 72%

    7og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»

    8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»

  • 10Og han ba ham inntrengende om at han ikke skulle sende dem ut av området.

  • 22Da ble det ført til ham en besatt, som var blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.

  • 70%

    25Men Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»

    26Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.

  • 35Men Jesus truet ham og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Da kastet den onde ånden mannen ned midt iblant dem, og fór ut av ham uten å skade ham.

  • 70%

    28Da han var kommet over til den andre siden, til gergesenernes område, kom to besatte menn ut av gravene og møtte ham. De var så voldsomme at ingen klarte å passere den veien.

    29Se, de ropte ut: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Har du kommet hit for å pine oss før tiden?»

  • 31Demonene ba ham og sa: «Hvis du driver oss ut, send oss da inn i svineflokken!»

  • 23Og det var i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut:

  • 32Der kom noen til ham med en mann som var døv og hadde talevansker, og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham.

  • 21Men dette slaget drives ikke ut uten ved bønn og faste.»

  • 39De som gikk foran, irettesatte ham og ba ham tie stille, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!

  • 69%

    40Så kom en spedalsk til ham, ba ham, knelte ned og sa: «Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.»

    41Jesus ble grepet av medynk, rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli ren!»

  • 14Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.