Matteus 14:24
Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.
Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.
Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.
Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.
Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.
Meanwhile, the boat was already far from land, being battered by the waves because the wind was against it.
Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.
Men Skibet var allerede midt paa Søen og led Nød af Bølgerne; thi Vinden var dem imod.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
But the ship was now in the middle of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.
Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.
And the shippe was now in the middes of the see and was toost with waves for it was a cotrary wynde.
And ye shippe was allready in ye myddest of the see, & was tost wt wawes, for the winde was cotrary.
And the shippe was nowe in the middes of the sea, and was tossed with waues: for it was a contrarie winde.
But the shippe was nowe in the middes of the sea, & was tost with waues: for it was a contrary wynde.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
and the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
But the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves; for the wind was contrary.
But the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves; for the wind was contrary.
But the boat was now in the middle of the sea, and was troubled by the waves: for the wind was against them.
But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
Meanwhile the boat, already far from land, was taking a beating from the waves because the wind was against it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»
36Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.
37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
38Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.
40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.
26Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
23Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.
24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.
25Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
26Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
16Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.
17De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.
19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
34Da de hadde seilt over, kom de til Gennesaret-landet.
22Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.
25Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»
22Straks etter fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham over til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.
23Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet alene for å be. Og da det ble kveld, var han der alene.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»
41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
1Han begynte igjen å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han steg ut i en båt og satte seg i den ute på sjøen; og hele folkemengden stod på land ved sjøen.
21Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.
22Neste dag så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var blitt igjen noen annen båt der enn den ene disiplene hans hadde gått inn i, og at Jesus ikke hadde gått inn i båten sammen med disiplene, men at hans disipler hadde dratt alene.
13Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.
14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.
15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
2Og store folkemengder samlet seg rundt ham, slik at han gikk i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod på stranden.
18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
3Han gikk da opp i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg ned og underviste folket fra båten.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.
9Han sa da til disiplene sine at en liten båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, slik at de ikke skulle trenge seg på ham.
4Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.