Apostlenes gjerninger 27:14

gpt4.5-preview

Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:37 : 37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
  • Matt 8:24 : 24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:4-13
    10 vers
    85%

    4Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.

    5Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.

    6Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

    8Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.

    9Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

    11Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.

    13Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    82%

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.

    17Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

    20Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.

    21Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • Apg 27:38-41
    4 vers
    78%

    38Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.

    39Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Apg 27:26-30
    5 vers
    78%

    26Men vi må strande på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.

    29Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

    30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

  • Mark 4:37-39
    3 vers
    76%

    37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

  • Joh 6:18
    76%

    18Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

  • Matt 14:24
    75%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • Matt 8:24
    73%

    24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    73%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • Matt 14:32
    73%

    32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

  • Apg 28:13
    71%

    13Derfra seilte vi rundt og kom fram til Regium. Dagen etter begynte det å blåse sønnavind; og den neste dagen kom vi til Puteoli.

  • Matt 8:26
    70%

    26Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • Apg 28:1
    70%

    1Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    70%

    1Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.

  • Matt 14:30
    69%

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

  • Matt 14:26
    69%

    26Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.