Matteus 8:24

gpt4.5-preview

Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:23 : 23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem. 18 Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon. 15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten. 17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive. 18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last. 19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender. 20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning. 21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap. 22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener, 24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy.» 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner. 29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag. 30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen. 31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av. 33 Mens det nærmet seg dag, ba Paulus dem alle om å ta mat: «I dag er det den fjortende dagen dere har vært i uvisshet og uten mat, uten å ha fått i dere noe. 34 Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud mens alle så på, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret og tok selv også mat. 37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord. 38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
  • Mark 4:37-38 : 37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles. 38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang steinet, tre ganger led jeg skipsbrudd, og jeg drev omkring på havet et døgn. 26 Ofte på reiser, i fare på elver, i fare for røvere, i fare blant eget folk, i fare blant hedninger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet, i fare blant falske brødre.
  • Joh 11:5-6 : 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 6 Da han nå hørte at Lasarus var syk, ble han likvel værende to dager til på det stedet hvor han var.
  • Joh 11:15 : 15 «Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss nå dra til ham.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

    36Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

    40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»

  • 89%

    22Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

    25Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

  • 88%

    25Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

    26Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • 85%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

  • 23Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.

  • 80%

    16Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

    21Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.

  • 80%

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

    32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

  • 41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 13Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.

  • 1Han begynte igjen å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han steg ut i en båt og satte seg i den ute på sjøen; og hele folkemengden stod på land ved sjøen.

  • 14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

  • 2Og store folkemengder samlet seg rundt ham, slik at han gikk i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod på stranden.

  • 7De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.