Matteus 8:26

gpt4.5-preview

Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 6:30 : 30 Så når Gud kler markens gress slik, det som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, skulle han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
  • Matt 16:8 : 8 Men da Jesus merket dette, sa han til dem: «Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
  • Luk 8:24-25 : 24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille. 25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»
  • Rom 4:20 : 20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
  • Åp 10:2 : 2 Og i hånden hadde han en liten bok, som var åpnet. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden,
  • Mark 4:39-41 : 39 Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?» 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
  • Matt 8:27 : 27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!» 31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

    36Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

    40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»

  • 90%

    22Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

    25Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

    26Og de kom frem til området hvor gadarenerne bodde, som ligger rett overfor Galilea.

  • 27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • 85%

    23Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.

    24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

    25Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

  • 83%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»

    28Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

    29Han sa: «Kom!» Og Peter gikk ut av båten, vandret på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

    32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 81%

    17De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

  • 7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»

  • 76%

    37Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde, og hvorfor stiger slike tvilende tanker opp i deres hjerter?

  • 8Men da Jesus merket dette, sa han til dem: «Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?

  • 13Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.

  • 1Han begynte igjen å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han steg ut i en båt og satte seg i den ute på sjøen; og hele folkemengden stod på land ved sjøen.

  • 25Men Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»