Romerbrevet 4:2
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about—but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
Thi dersom Abraham blev retfærdiggjort ved Gjerninger, haver han Ros, men ikke for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has reason to boast; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
This we saye: Yf Abraham were made righteous thorow workes, then hath he wherin to reioyse, but not before God.
For if Abraham were iustified by workes, he hath wherein to reioyce, but not with God.
For if Abraham were iustified by workes, the hath he wherein to boaste, but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath [whereof] to glory; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast -- but not before god;
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was declared righteous by works, he has something to boast about– but not before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4For den som arbeider, regnes lønnen ikke som nåde, men som noe han har til gode.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
1Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
20Men vil du ikke innse, du uforstandige menneske, at tro uten gjerninger er død?
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Ser du hvordan troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen gjort fullkommen?
23Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser altså at et menneske blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene.
25Ble ikke på samme måte Rahab, skjøgen, også rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot speiderne og lot dem dra av sted en annen vei?
5Han som gir dere Ånden og gjør undergjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre og tro?
6Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere skal altså vite at de som lever av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
9Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke som omskåret, men da han var uomskåret!
11Og han fikk omskjærelsen som et tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde da han ennå var uomskåret. Slik skulle han bli far til alle dem som tror uten å være omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes også dem,
12og far til dem som tilhører omskjærelsen; ikke bare dem som er omskåret, men også de som følger i sporene av vår far Abrahams tro, den tro han hadde mens han ennå var uomskåret.
13For det var ikke gjennom loven løftet ble gitt til Abraham eller hans ætt at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
14For dersom de som holder loven er arvinger, da er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
15For loven virker vrede. Men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
16Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
17Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
24også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
9Ikke av gjerninger, så ingen skal kunne rose seg.
26For på dette tidspunktet å vise sin rettferdighet, slik at han kan være rettferdig og rettferdiggjøre den som har tro på Jesus.
27Hvor er så vår stolthet? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28Derfor holder vi fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
16vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Derfor har også vi satt vår tro på Kristus Jesus, slik at vi skulle bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger; for av lovgjerninger skal intet menneske bli rettferdiggjort.
17Men hvis også vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
11Og at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: «Den rettferdige skal leve ved tro.»
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
20For av lovgjerninger vil intet menneske bli rettferdiggjort for ham. For ved loven kommer erkjennelse av synd.
18For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
13For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
29for at intet menneske skal rose seg overfor Gud.
31for at det skal være som skrevet står: «Den som roser seg, han skal rose seg i Herren.»
21Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
1Etter at vi nå er rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som kommer ved Kristi tro, rettferdigheten fra Gud gjennom troen.
4Men hver og en må prøve sitt eget arbeid, da skal han ha grunn til å glede seg over sitt eget verk alene, og ikke over andres.