Romerbrevet 9:14
Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby!
Hva skal vi så si? Er det urettferdighet hos Gud? Langt ifra!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby.
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Aldeles ikke!
Hva skal vi si da? Er det urettferdighet hos Gud? På ingen måte!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
Hva skal vi si da? Er det urett hos Gud? Slett ikke.
Hva skal vi da si? Er det noen urettferdighet hos Gud? Gud forby!
Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
What then shall we say? Is God unjust? Certainly not!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
Hvad skulle vi da sige? Mon der være Uretfærdighed hos Gud? Det være langt fra!
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Det være langt fra.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
Hva skal vi si da? Er Gud urettferdig? Slett ikke.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What shall we saye then? is there eny vnrightewesses with God? God forbyd.
What shal we saye then? Is God then vnrighteous? God forbyd.
What shall wee say then? Is there vnrighteousnes with God? God forbid.
What shall we say then? Is there any vnrighteousnes with God? God forbid.
¶ What shall we say then? [Is there] unrighteousness with God? God forbid.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? May it never be!
What, then, shall we say? unrighteousness `is' with God? let it not be!
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What may we say then? is God not upright? let it not be said.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? May it never be!
What shall we say then? Is there injustice with God? Absolutely not!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For hva så om noen ikke trodde? Gjør deres vantro Guds trofasthet til intet?
4På ingen måte! Gud være sann, men hvert menneske en løgner, slik det står skrevet: «for at du skal bli rettferdiggjort i dine ord og vinne seier når du blir dømt.»
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
6På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
7For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
8Og hvorfor sier vi da ikke heller (slik noen bakvasker oss og påstår at vi sier): «La oss gjøre det onde, så det gode kan komme»? Deres fordømmelse er rettferdig.
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte. Vi har jo allerede anklaget både jøder og hedninger, at de alle er under synd.
10Som det står skrevet: «Det finnes ikke én rettferdig, nei, ikke én!
15For han sier til Moses: «Jeg vil vise nåde mot den jeg vil, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil.»
16Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
17For Skriften sier til farao: «Nettopp derfor har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt på deg, og for at mitt navn skulle forkynnes over hele jorden.»
18Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
19Du vil da si til meg: «Hvorfor finner han da fremdeles feil? Hvem har stått imot hans vilje?»
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan det formede spørre ham som formet det: «Hvorfor har du skapt meg slik?»
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? På ingen måte!
11For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt med utvelgelse skulle bestå, ikke av gjerninger, men ved ham som kaller,
12da ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.»
13Slik det står skrevet: «Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.»
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli større?
2På ingen måte! Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsette å leve i den?
31Hva skal vi da si til dette? Dersom Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
32Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han annet enn å gi oss alle ting med ham, ved nåde?
33Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
17Men hvis også vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
1Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
29For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
21Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
8Salig er det menneske som Herren ikke tilregner synd.
9Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
2For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent begjær hvis ikke loven hadde sagt: «Du skal ikke begjære.»
13Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
32For Gud har overgitt alle til ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot alle.
11Jeg spør så: Snublet de for å falle helt? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke Israel til nidkjærhet.
2Men vi vet sikkert at Guds dom, etter sannhet, rammer dem som gjør slikt.
3Og tror du dette, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen mot all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.
6Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
17Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
9og for at hedningene skulle ære Gud for hans barmhjertighet, slik det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn.»